Menn og gravide kvinner

[mammami]

Jeg var i familieselskap for noen uker siden. Jeg hadde ikke offentliggjort at jeg var gravid, men min manns kusine var så gravid som hun overhodet kunne bli (hun fødte en gutt ca 24 timer etter at hun forlot selskapet)

Min manns kusine er ikke en kvinnetype som menn normalt interesserer seg veldig for (misforstå meg rett, hun er søt og hyggelig, men ingen flørt - snarere en litt akademisk type), men i dette selskapet var det annerledes. Mennene svermet rundt henne som bier rundt en honningkrukke, og jo mer de fikk å drikke, jo oftere måtte de bortom henne, klappe henne på magen og fortelle henne hvor flott hun var.

Og jeg tenkte med meg selv at dette her husker jeg da veldig godt? Jeg hadde nesten glemt det, men da jeg gikk gravid forrige gang, opplevde jeg etter hvert som magen vokste at menn interesserte seg voldsomt for meg og magen. Ikke på en plagsom måte, det var mer sånn at de ble veldig hensynsfulle, omsorgsfulle og litt beveget, og så var det mye snakk om hvor vakker jeg var og hvor godt jeg kledde å være gravid.

Og nå merker jeg at de få mennene som vet om graviditeten allerede behandler meg annerledes. For ikke å snakke om mannen min, som klapper og klemmer enda mer enn vanlig på meg…!

Det er kjempehyggelig, men det er da litt pussig? Noen andre som opplever / har opplevd det samme?

[Gobo]

Ja, en del menn blir veldig oppmerksomme og opptatt av hvordan jeg har det, klapper på magen osv - til og med gutteelevene på skolen! (Jeg er lærer i ungdomsskolen, omsorgsperm nå men i jobb i forrige svangerskap) Men min egen Handyman er det så som så med - han blir heller litt fjern, kanskje litt usikker? Kunne nok ønsket det var omvendt - mer oppmerksomhet fra min egen, og mindre klapping på magen av andre. Men, men. Det er jo hyggelig med litt ekstra oppmerksomhet, da, særlig av det positive slaget:)
En kamerat uttalte en gang at gravide kvinner er det flotteste han ser - den synlig fruktbarheten gjør oss visst ekstra attraktive for mange menn;) Jeg opplevde det særlig i første svangerskap, jeg var tidlig ute i vennegjengen og fikk ekstra mye oppmerksomhet fra alle, og da særlig guttevenner. Vi får vel bare nyte det mens vi kan - eller hva??
Jeg har visst brukt ordet oppmerksomhet ganske mye her... Men hva skal jeg ellers si?

[mammami]

Det tenkte jeg ikke på, Gobo - men det er jo helt riktig at vi må sørge for å nye det mens vi kan! For jeg husker også at etter fødselen var det så som så med oppmerksomhet fra det motsatte kjønn.

Ikke at jeg var interessert heller... Jeg følte meg på en måte mye flottere da jeg var nesten 80 kg tung og høygravid, enn jeg gjorde en måned etterpå, langt inne i ammetåke og barseltårer og alt som hører til. Og fullstendig utslitt etter søvnløse netter med et hylende barn som ikke ville ta brystet.

Nei - dette skal jeg virkelig nyte mens det fremdeles er tid!