Menn og jobb, en egotripp?

[Sint og lei]

Kanskje har jeg et luksusproblem her, men jeg føler sånn for å skrive av meg litt frustrasjon.

Saken er den at min kjære samboer har sagt at han ikke vil ta ut pappapermisjonen sin, han vil heller jobbe. Javel?..... Er dette KUN hans valg? Bør jeg ikke få et ord med i laget her?? Jeg hadde egentlig sett frem til å få et par uker fri på tampen av permisjonstiden, og det sa jeg til han. Her er det han kom med: "Jammen det er jo dama sin jobb å være hjemme med ungen!! Menn skal jobbe, og jeg vil ikke være alene med ungen!"

:sint: :sint:

Noen flere som har en mannsjåvinist av et svin til mann??

*GRR*

[Tifa]

Det kan kanskje være verdt et forsøk å minne ham om at dersom han ikke tar sine fire uker med permisjon, så faller de faktisk bort. Fire uker av permisjonstiden er forbeholdt far, og man må søke om å få den overført til mor. Tror en slik søknad kun blir godkjent ved særtilfeller, f.eks. dersom mannen jobber langt unna og ikke får fri fra jobb, eller slikt.

Så du kan jo fortelle ham at staten og trygdekontoret mener det også er mannens jobb. ;)

Har ikke helt det problemet her, men jeg jobber faktisk litt med mannen her for å få ham til å ta litt mer enn de fire ukene, jeg. Vi blir nemlig gående hjemme i permisjonstiden hans begge to, ettersom det er den eneste passende tiden for meg å ta ferie på. Han gleder seg fælt til å være hjemme med ungen, men vil ike ta noe mer en de fire ukene...... foreløpig ihvertfall. :uff:

Dessuten syns jeg du kan fortelle ham at du faktisk ikke har lyst til å gå hjemme all den tiden med ungen, men ønsker å gå ut i jobb litt før. Så hvis du har gått hjemme alle månedene frem til da, så er det jaggu hans tur å hjelpe til litt. Og minn ham på at det å tilbringe tid med ungen sin ikke skal være et ork og pes, så dersom han regner seg som far må han jammen oppføre seg som en far også, og ta seg tid til å bli kjent med ungen. Syns faktisk du har rett her, og han er litt egoistisk, ja.

[Mormona]

Hei du :)

Du kan jo si til mannen din at han i grunnen ikke har noe valg når det gjelder å ta ut permisjon. Han kan jo selvfølgelig nekte, men faktisk så er lover og regler slik at han MÅ ta ut pappapermisjonen på 4 uker i løpet av permisjonstiden.

Han får ikke lønn fra jobben sin selv om han jobber så dere taper faktisk økonomisk på at han nekter å være hjemme. Det er supervanskelig å overføre hans permisjon til mor.

Synes forøvrig at han er urimelig i det han sier...det er jo like mye hans ansvar å bringe barn inn i denne verden som det er ditt. Fortell ham litt om hvilke lover og regler som gjelder for permisjonstiden så får han litt å tenke på i alle fall.

Ønsker deg lykke til

klem fra Mormona T-18

[Nennemor]

Jeg tror faktisk at du tar feil der Mormona. Ingen kan tvinge noen til å ta ut lønnet permisjon (at noen kan tenke seg å være så dustete at de ikke vil ha noen uker fri med lønn overgår min forstand, men det får så være) og hvis pappa ikke tar ut permisjonen mister familien rett og slett denne rettigheten, hvis det ikke er mulig å overføre disse ukene til mor. Altså man har rett på permisjon, men ikke plikt til å ta permisjon.

[-Marlene-]

hvis mannen er ansatt i kommunen, får han betalt i permisjonen da? trudde det var få som fikk med betalt jeg se... kan han ta de samtidig som jeg har min?

[Tifa]

Ja, Marlene, han får betalt.

Når du leverer inn skjema til trygdekontoret ang. permisjon og fødselspenger (alle må levere inn et sånt skjema minst en måned før de går i permisjon.) fyller du også ut hva pappaen skal ha av permisjon, OG hvorvidt han får pengene utbetalt fra jobben eller om han skal ha de direkte fra trygdekontoret.

Mener å ha forstått det slik at det er trygdekontoret som betaler i permisjonstiden uansett, men at mange firmaer vetaler det ut som lønn, og så får pengene tilbakebetalt fra trygdekontoret.


Tifa

[Linda1]

At noen ikke vil være hjemme med sitt eget barn er for meg ubegripelig! :bonk:
Du burde riste han mannen din litt :klapp:

Lykke til-håper det ordner seg

(10+3)

[Wanja]

Heisann:)

Skjønner godt du reagerer:sint:
Samboen min har 2 uker permisjon,men han vil bare ta ut en uke i slengen(som er fullt mulig)..men ikke fra min side! Sorry mack;)
Vi diskuterer denne saken Mye..og han mener han skal dele tiden opp...og har ingen grunn for det! Og jeg mener at når han bare har 2 uker(fordi han er selvstendignæringsdrivende) burde han ta ut alt i slengen for så å bli orntlig kjent med nurket vår:)
For ellers jobber han 10-12 timers arbeidsdag:uff: :( :uff:
Men skal da få han på andre tanker:D
Og det håper jeg du også får til med din:klapp: :klapp:
Og en annen ting er jo da som du sier...vi vil ikke være helt alene med den nye :baby: !! Jeg er selv førstegangsfødende...og selv om jeg tror jeg (vi) klarer oss fint er det å få lillegutt til verden litt skremmende.. (:cool: )

Ønsker deg lykke til og en god start på uka:)

Wanja35+1

[Litagoo]

Det er ingen problemer å få overført de fire ukene tfra far til mor. Det eneste jeg gjorde var å ta en tlf. og det var gjort.

Så det trengs ikke et særtilfelle for det.

Bare så det er sagt, min samboer var mellom to jobber under den permisjonen og valgte å være sammen med meg og sønnen vår i 8 mnd.


Litagoo 15+2

[Kame]

Nå vet ikke jeg om dere har flere barn eller ei, men kan det ikke være sånn at han enda synes det er litt "fjernt" og skummelt å skulle bli pappa?

Min mann er enda på "det er helt sprøtt" stadiet når det gjelder meg, magen min og plagene som medfølger - han klarer ikke helt å skjønne at det faktisk er vårt barn som ligger der inne å dulter han i hånda, eller får magen min til å se ut som en geleklump i bevegelse når småen turner.

På spørsmål om UL og fødsel hadde han egentlig ikke tenkt å være med, hvis han slapp - noe han selvsagt har fått klar beskjed om at er heeeelt uaktuelt (han var med på UL og skal selvsagt være med på fødselen også), for han har bare med å innfinne seg!

Kan godt skjønne at alt baby-styret kan skremme noen og enhver, men jeg vil tro at han kommer til å endre mening totalt når bare barnet kommer!

[skilpadda]

Opprinnelig melding fra -Marlene-
hvis mannen er ansatt i kommunen, får han betalt i permisjonen da? trudde det var få som fikk med betalt jeg se... kan han ta de samtidig som jeg har min?

Marlene, det høres ut som du har blandet sammen med de to ukene mannen har krav på i forbindelse med fødselen? De to ukene ved fødselen har han nemlig ikke krav på lønn (men en god del arbeidsgivere betaler lønn for den ene eller begge ukene). Pappakvoten av fødselspermisjonen har derimot alle krav på lønn for, på lik linje med at moren får lønn i fødselspermisjonen. Denne lønnen betales av trygdekontoret, så det er ikke opp til arbeidsgiver - alle har krav på det. Det samme gjelder hvis dere velger at han skal ha mer enn de fire ukene som er forbeholdt ham.

Men det er bare en av dere som kan ha lønnet permisjon samtidig. Hvis dere vil ha fri samtidig, må du enten ha ulønnet permisjon eller ferie mens han har lønnet permisjon, eller dere kan ta ferie samtidig.

[Polyanna]

Uff da!

Det ser ut til at du har valgt å få barn med en skikkelig gammeldags mannsjåvinist!:( Men du må da har ant dette før?!?!

Uansett så har du tre valg:
- Innfinne deg med at dette er mannen du har valgt å få barn med, og at det blir DIN jobb å stelle barn, hus, vasking...... I så fall vil du antagelig måtte velge å jobbe deltid eller veldig lite, ellers vil du slite deg i hjel. Mange velger et tradisjonell kjønnrollemønster hjemme, og hvis man er enig i det og begge trives med det, så er vel det greit (bortsett fra at kvinnen ender som lut fattig minstepensjonist, selvsagt). Men da må du vite at du vil det, og at du kan trives med det. I så fall KAN det hende at du klarer å få overført hans 4 uker til deg, men i de fleste kommuner er dette VELDIG vanskelig, så det kan være dere taper på det.
- Ta kampen. Omvend ham og oppdra ham. Du har vel en 50/50 sjanse for å lykkes, og det vil være et sant helvete i den tiden det tar. Du må være konsekvent og veldig sterk for å få det til
- Gi opp hele mannen, men det er jo ganske så drastisk....

Lykke til! Du kommer til å trenge det!!!

[indi]

Du kan ikke tvinge mannen din til å være med på fødselen. Det kan ødelegge alt mellom dere. Mannen min vil ikke være med. Han tror ikke han takkler det, så det slippern. Jeg skal ha med meg en god venninde i steden. Det er bedre for meg også, for da har jeg noen der som ønsker å være der.

Han er ikke til mye hjelp for deg hvis han ikke takler det!!!!

Tenk deg nøye om, og snakk om hva han er redd for.

Lykke til:)

Koz indi & egget 7+5

[Ramgad]

Godt mulig mannen din endrer syn etterhvert. Tenker som Kame jeg - kanskje han er på "ingen vei tilbake"-stadiet? Han blir trøkka inn i papparollen og har kanskje ikke utviklet den store lysten til faktisk å være pappa, fordi han ikke vet hva det innebærer?!

Når han etter hvert småfniser av magespark, første smil, latter, prompelyder og "gii gii gii" har han kanskje lyst til å ta fire uker??

[Unregistered]

[QUOTE]Opprinnelig melding fra Sint og lei
[B]

Jeg hadde egentlig sett frem til å få et par uker fri på tampen av permisjonstiden, og det sa jeg til han.


Tror du har misforstått noe her. Pappapermisjonen er forbeholdt pappa, og da må mamma tilbake på jobb. Det finnes likevel en mulighet til at mamma kan være hjemme mens pappa har pappa-permisjon: mor kan ta ferien sin samtidig med pappas 4 permisjonsuker.


Håper at han endrer mening etter at ungen er født, og får lyst til å være hjemme likevel.


:) :)

[Polyanna]

CT: Det er IKKE 80% av din lønn, men av hans. Det var før det var sånn som du beskriver det. Det blir litt annerledes hvis du er student eller jobber deltid, men ellers opptjener pappa sine egne rettigheter (heldigvis!!)

Derimot er det begrenset oppad til 6G, som er ca. 325 000 kroner. Det gjelder for både mamman og pappan. Derimot er det vel, i realiteten, litt flere menn enn kvinner som har en årslønn som overstiger dette. Men mange arbeidsgivere dekker mellomlegget, faktisk de fleste store seriøse. For mannen min var dette et forhandlingspunkt når han fikk den jobben han har nå.

[Tidl. bruker]

Du kan jo prøve å få ferien din den tiden han skal ha pappapermisjon. Slik at alle kan være sammen. Det gjorde vi med første. Skal det også denne gangen!

[Kame]

Indi: Jeg skal vel ikke "tvinge" han dersom han virkelig setter seg på bakbena og nekter - men når vi har snakket om det (oftest i selskap med andre) så har han sagt at "ikke hvis jeg slipper" - noe jeg tolker som en litt flåsete kommentar - ikke at han gruer seg så fælt at han ikke klarer å være tilstede.

Men - han må ha vektige grunner for ikke å være der sammen med meg - hjelpe meg igjennom de verste riene, massere meg i mellom dem osv. Om han ikke vil stå nede ved åpninga å "heie", så er det helt ok - jeg har hele tiden sagt at han skal få sitte "oppe ved ansiktet mitt" - sånn at jeg har en å denge løs på når det står på som verst - NOEN må jeg jo kunne "skylde" på! ;)

De pappaene vi har snakket med har alle sagt at selve fødselen er helt utrolig og at han MÅ bare oppleve det, så jeg tror han stiller opp - selv om det kanskje er mest for min skyld.