Deppa.....langt

[Freja]

Hei alle

Vil bare fortelle om en liten opplevelse jeg hadde i fredags.

Begynte å jobbe igjen i forrige uke. Og da selvfölgelig på ef-skift. Vi hadde nok runt 30 grader inne med varme maskiner som spydde ut dålig luft og ingen AC (jobber i industri). Helt perfekt for å få huepine mao.
Jobba mandag og tirsdag. Hjemme onsdag og jobba torsdag igjen. Gikk og la meg med en dundrende hupine for å våkne på fredag med den samme.
Hadde også vondt i magen på en annerledes måte enn tidligere.

Humöret var uselt og helt gråtferdig. Syntes allt bare var pest og plage.
Bestemte meg iaf. for å ta veien om jordmora före jobb og få prata ut litt.
Hadde ikke levert fra meg journalen i resepsjonen före jeg begynt å storgrine.:leiseg:
I bötter og spann. Og lenge. Klarte ikke å prate i del hele tatt og jordmora trösta så godt hun kunne.
Fikk roa meg ned til slutt, og hadde vel egentlig ikke så mye å fortelle henne foruten att jeg syntes alt var pest, om huepina, varmen og framfor alt viste det sig, hvor urolig jeg var.

Er nemlig på vei inn i uke 20 og har ikke kjent noe liv enda. Har ikke gått opp i vekt og har ingen gravid mage.
Har vært på 3 ultralyd og alle er okej. Behöver jeg å legge til at jeg er förstegangsfödende.:)

JM forklarte så godt hun kunne og jeg fikk også höre hjertelyden for förste gang. Og allt står bare bra til.

Sånn i ettertid kan jeg le av det hele, men hadde aldri trodd at verden kunne rase sammen på dette viset av ingenting egentlig. En helt ny situasjon for meg.:eek:
Hormoner og omstillinger i kroppen kaller dem det.:D
Noen som kjenner sig igjen eller vært igjenom det samme.:???:

Kan jo legge til at jeg hadde et blodtrykk på 88/57 viste det sig, som ikke gjorde huepinen noe bedre antagelig.

Var på bra humör igjen dagen etter.
Easy come, easy go.:D

Hilsen i fra Freja 20+0
(som ble hjemme på fredagen også)
:findag:

[Tifa]

Kan ikke si atjeg kjenner meg igjen når det gjelder å kjenne liv eller det å legge på seg, men hodepine og det å bli sliten pga. lavt blodtrykk, ja DET er kjent, ja!!!

Hadde omtrent det samme som deg i blodtrykk, og var dødsslapp. Fikk kjempelett hodepine i varmen, og slet veldig. Resultatet er at jeg nå har vært sykemeldt i over halvannen måned.

Kan hende du har det samme som meg; nemlig blodtrykksfall. Etter mye frem og tilbake hos legen, var det jordmor som kom med denne diagnosen, og da kunne bare legen nikke samtykkende. Det som skjer er nemlig at kroppen din har for lite blod i forhold til situasjonen at du faktisk er gravid. Den jobber for å øke blodmengden, men for mange ligger liksom denne produksjonen litt etter, og da får du lavt blodtrykk, og opplever blodtrykksfall.

Blodtrykksfall skjer når blodkarene utvider seg, sånn som når man reiser seg brått eller når det er veldig varmt. (begynner det å høres kjent ut? :bryn: ) Det du da opplever er å lett få hodepine, lett bli svimmel, sliten og kanskje uvel i tillegg. I mitt tilfelle kjente jeg også at hjertet jobbet hardere og at jeg ble anpusten selv om jeg ikke anstrengte meg.

Nå finnes det ingen måte å behandle dette på, annet enn å slappe av og la kroppen få overskudd til å produsere mer blod. Men det viktigste er at det ikke er farlig. Bare slitsomt.

Dersom du kjenner deg igjen i beskrivelsen min, anbefaler jeg deg å høre med legen din om du kan/bør sykemeldes helt eller 50% i en periode, inntill du føler deg bedre. Det er ingen vits å bite tenna sammen og holde ut, for det er jo til både ditt og babyens beste at du får litt overskudd og har det bra.

I mitt tilfelle har det blitt mye bedre etterhvert, og jeg har planer om å prøve meg i 50% jobb igjen i september, dersom alt er like bra da.

Lykke til, ihvertfall! Og ta uansett en prat med legen din om problemene. Jordmor kan jo ikke vurdere noen sykemelding, dessverre, så det er like greit å gå rett til legen når noe kjennes fysisk galt.

:stakar: fra Tifa ( 28+1) På besøk fra novemberklubben