kristina
11-10-2002, 15:33
Hei alle sammen!
Jeg er vel ikke av de mest aktive her inne, men jeg tror ikke det har gått helt opp for meg ennå at jeg faktisk er gravid.
Det er så mye anderledes med denne graviditeten. Føler ikke jeg gleder meg over å være gravid på samme måte som før (har 2 barn). Det skal skje så mye gøy i tiden fremover; fester, storbyferie med jentene etc. Jeg synes det er kjempekjipt at jeg ikke kan nyte alkohol. Samtidig så føler jeg meg ikke spesielt gravid, og da er det enda verre. Jeg vet jo av erfaring at det vil bli bedre når jeg begynner å kjenne liv. Men så er det disse 12-14 ukene med uvissheten om dette skal gå bra, eller om nok en SA/MA er rundt hjørnet. (har hatt en SA i uke 6 og en MA i uke 12).
Jeg har to barn fra før, og faktisk så gleder jeg meg ikke spesielt til å fortelle nyheten til venner og familie. Regner med at jeg får en del reaksjoner som f.eks.: 'enda en til, har du overskudd til det?' eller 'hva med jobben, du har jo ikke vært der et år en gang'. Kan ikke orke å tenke på den dagen jeg må informere sjefen, gruer meg i bøtter og spann allerede!
Uff, merker at hormonene får meg i ubalanse. Mener ikke å være negativ, men jeg har så mange tanker nå at jeg føler ikke jeg helt klarer å glede meg over det lille vidunderet som vokser i maven.
Noen andre som har det som meg??
Jeg er vel ikke av de mest aktive her inne, men jeg tror ikke det har gått helt opp for meg ennå at jeg faktisk er gravid.
Det er så mye anderledes med denne graviditeten. Føler ikke jeg gleder meg over å være gravid på samme måte som før (har 2 barn). Det skal skje så mye gøy i tiden fremover; fester, storbyferie med jentene etc. Jeg synes det er kjempekjipt at jeg ikke kan nyte alkohol. Samtidig så føler jeg meg ikke spesielt gravid, og da er det enda verre. Jeg vet jo av erfaring at det vil bli bedre når jeg begynner å kjenne liv. Men så er det disse 12-14 ukene med uvissheten om dette skal gå bra, eller om nok en SA/MA er rundt hjørnet. (har hatt en SA i uke 6 og en MA i uke 12).
Jeg har to barn fra før, og faktisk så gleder jeg meg ikke spesielt til å fortelle nyheten til venner og familie. Regner med at jeg får en del reaksjoner som f.eks.: 'enda en til, har du overskudd til det?' eller 'hva med jobben, du har jo ikke vært der et år en gang'. Kan ikke orke å tenke på den dagen jeg må informere sjefen, gruer meg i bøtter og spann allerede!
Uff, merker at hormonene får meg i ubalanse. Mener ikke å være negativ, men jeg har så mange tanker nå at jeg føler ikke jeg helt klarer å glede meg over det lille vidunderet som vokser i maven.
Noen andre som har det som meg??