PDA

Vis full versjon : Hvordan møtte du din kjære?


Lykke
15-10-2002, 04:21
Kopierer denne tråden fra oktoberklubben...
hvordan møtte du (og falt for) din kjære...?

Jeg møtte ham for 4,5 år siden da jeg begynte som lærling på samme skift som ham. Vi møttes på et uromantisk sted som på røykerommet... :p Jeg er alltid blikksøkende og "fant" noe i øynene hans som jeg likte ... Han har sagt i ettertid at han følte det også..
:hjerter: Det gikk 1 år med småflørting og vennskap før det utviklet seg videre...(jeg er glad for det, for jeg var ganske FED UP av mannfolk en periode..) Så nå er det 3 år siden vi ble et par, og 2 år siden vi flyttet sammen. Har ikke angret ett sekund.
Utrolig godt å være sikker inni seg på at framtida blir fin, og at barnet vi venter er både ønsket og elsket...
Takknemlig Lykke 32+6 :baby:

Klomp
15-10-2002, 12:52
Møttes også på jobben.
Det er vel snart 3 år siden, det var han som "jobbet med saken". Jeg var ikke fullt så overbegeistret, men det snudde jo når jeg oppdaget hvor fantastisk god og snill han var! Sukk!!!

Nå kunne jeg ikke tenke meg et liv uten ham:elsker2: :nussere:

Trilla
15-10-2002, 18:03
Vi møttes faktisk på et utested og han var skikkelig sur ! Hilste på han fordi en veninne av meg hadde noe på gang med kameraten, men det var ikke mye tilbakemeldinger der i gården. Var egentlig ikke overbegeistret heller akkurat.
Min veninne hadde skrytt fælt av han og mente at dette var noe for meg - jeg begynte å lure på om hun absolutt ikke kjente meg i det hele tatt :bonk:
Var veeeldig mye ute i den tiden og traff han stadig vekk på byen.. og det ble liksom ganske så bra etterhvert. Det var et eller annet der .. merkelig det å bli forelska og få den der rare følelsen i magen. De sure minene fra "første møte" fikk jeg forklaring på etterhvert og vi ble skikkelig forelska.
Hadde en herlig periode hvor vi bare koste oss med hverandre, var masse ute og levde liksom uten forpliktelser.
Nå har vi vært sammen i 4 år og samboere i snart 2.. og fortsatt har vi det kjempefint. Skal snart gifte oss også.. Har roet ned tempoet en del men ser tilbake på forelskelsestiden med masse gøye minner !!
Trilla

Ladyen
15-10-2002, 19:12
Av alle steder traff jeg min kjære gjennom internett :) Vi kom i diskusjon over piercing, og fant ut at vi kunne fortsette samtalen på tlf.... det ble ganske mange samtaler etterhvert. Så ble det treff på oss. Da ble vi forelska begge to :hjerter: :hjerter:

Så her sitter vi da, 2,5 år senere og venter en liten baby.....

Teddy :)
15-10-2002, 19:21
Vi traff hverandre på dansegulvet på et utested i byen her. Ikke akkurat så spennende, men... Det var kjærlighet ved første blikk for oss begge :elsker2:
Fant etterhvert ut at vi hadde gått på samme skole i ett år, men da hadde ingen av oss lagt merke til hverandre...

Nå har vi vært sammen i tre og et halvt år, og 28. juni 2003 skal vi gifte oss :klapp: Flyttet sammen egentlig med en gang, og det har fungert veldig bra ;)

Kos og klem fra Teddy med lille Emilie:hjerter: i magen 31+4

Hanneelisa
15-10-2002, 20:43
Vi møttes for litt over 6 år siden første gang...... Men han er noen år yngre enn meg, så jeg kan vel ikke skryte av kjælighet ved første blikk..... Han var 15, og jeg var 18. Dessuten hadde jeg en annen kjæreste..... Det sa ikke pang da vi møttes noen år etterpå heller.... Ikke med en gang i alle fall. Jeg hadde nemlig en annen kjæreste da og!:latter: Etterhvert skjønte jeg jo at jeg satt med jokeren hvis jeg var intressert, og det var jeg jo- og har ikke angret en dag!!!! Nå venter vi barn, er nyforlova- og planlegger bryllup. Kan en ha det bedre?:hjerter:

Kikkan
15-10-2002, 20:48
Jeg traff samboeren min på grisefest... :blush: Kanarieøene... Var der på påske-ferie. Så bodde vi av en hendelse på samme hotellet. :) Han var der sammen med sin søsters famillie, å noen venner av dem. Selv var jeg der med min far å bror. I alle fall så hadde jeg ikke lyst til å dra tilbake til hotellet etter grisefesten, så da ble jeg med sambo å co ut. :) Vet egentlig ikke hvor de andre tok veien, men plutselig var jeg alene med sambo på en uteplass. Vi hadde kjempegøy! Tror klokka var 8 innen jeg kom "hjem" til hotellet. (Faren min så jo litt sjokkert ut når han såg på klokka etter å ha åpnet... Jeg var "bare" 17 år, ute alene, å hadde altså vært "forsvunnet" fra han i ca 7 timer på Playa Ingle).
Når jeg hadde sovet en 2-3 timer så gikk jeg ut å sov videre ved poolen. Til jeg hør noen si "Hei! Hva gjør du her?" å skvetter sånn passe, innen jeg oppdager at det er sambo. :) (Jeg visste ikke at vi bodde på samme hotell før det. Han har fortalt etterpå at jeg lå rett utenfor døren hans å solte meg, så han fikk visst et sjokk han med.) Vi sprang inn i hverandre et antall ganger den dagen, å traff hverandre i hotellbaren på kvelden. Å så fortsatte det bare. Jeg bodde jo i Stockholm, å han i Oslo så det var en bit å pendle i begynnelsen. Jeg hadde et år igjen på vidergående også, men åkte til Oslo å bodde hos han å sommerjobbet under sommeren. Etter sommeren tok det kanskje 1,5 mnd. før han ble sykemeldt pga overanstrengelse i akslene, å var nødt til å bytte jobb. Så da flyttet han like så godt inn med meg i Stockholm. :) Så bodde vi der et år, innen vi flyttet til Oslo. Å nå har vi bott her i litt mer en tre år. (Å skal flytte "hjem" til Stockholm igjen i januar etter at bebin har kommet). :)
Ble en litt forlenget semesterflørt det her. ;)

Steinbukk
15-10-2002, 23:09
Jeg så min kjære første gang Dag 1 på Høyskolen i Finnmark.

Satt i storsalen og skulle høre på "Velkomsttalen" da han og noen andre gutter kom inn... :wow: Han var bare skjønn!

Da klassene skulle deles opp og gå hver til sitt, fulgte jeg nøye med og jammen var han ikke i samme pulje som meg hele veien (skulle studere de fleste fagene sammen, men ikke alle)

Snakket ikke med ham før noen uker etterpå...Har aldri vært flink med gutter og flørting...

Men jeg sendte vist ut de riktige signalene, for han tok første skrittet. :hjerter: Dette var Høsten -97 HAdde nettopp 5 års jubileum. Til våren har vi også bodd sammen i 5 år.

Jeg var nordlenning med behov for å flytte sørover og han var Østending med behov for det samme :lol: så det passet jo fint etter studiene.

Nå har vi kjøpt leilighet og til jul blir vi vår egen lille familie :klapp:

Har mange ganger tenkt på "Hva om..." HIF var den siste skolen jeg ville gå på (hans førstevalg/eneste valg) Sendte svarkupongen på siste mulige dag og vurderte hele tiden å gjøre noe annet i stede... Men da ville vi mest sannsynlig aldri ha møttes...og han er noe jeg aldri ville vært foruten :hjerter: :happycry: :elsker2:

Elsker min nye lille familie høyest av alt!

IzziCreo
15-10-2002, 23:54
Hm... ja, vi traff hverandre første gang når vi skulle konfirmere oss vi :) Men det var vel bare kjærlighet ved første blikk fra hans side - og ikke min... :o Han var også naboen til venninnen min, så jeg traff ham litt når jeg var hos henne. Men på videregående havnet vi i samme klasse - og vi ble bestevenner :) Og på høsten i 3.klasse ble vi kjærester :) Og når vi begynte studiene i Trondheim flyttet vi sammen - og har nå vært kjærester i 10 år, har to nydelige guttepuser på 7 år og venter vårt første, lille barn :) En lykkelig familie på 5 :D Og med en gang jeg klarer å la være å planlegge heidundrende ferieturer som merkes meget godt i lommeboken blir det nok bryllup også ;)

Klem Suzie Q 33+1

susse
16-10-2002, 13:19
Med ALex Rosen....dødsharry. Skikkelig bygdefest og mye himers...jeg var akkurat fylt 16, han var 18. Vi klina litt mens dama hans var på do:p.....Det var vel ikke akurat kjærlighet ved første blikk, men da vi møttes en uke senere sa det KLIKK...Har aldri vært så på tryne forelska noen gang !!!:klapp:
Nå har vi vært sammen i snart 10 år, og har det kjempefint, vi er veldig ulike, men utfyller hverandre perfekt synes jeg ! til våren har vi ett års bryllupsdag og snart er vi fire+ pusen vår :D

Snehvit
16-10-2002, 15:14
Kiler litt i magen når jeg tenker tilbake. Er så ufattelig mange tilfeldigheter som avgjør hvem man havner sammen med til slutt!

Vi møttes første gang på en jobbkonferanse for litt over 4 år siden. Han hadde nettopp begynt i ny jobb i ett av våre søsterselskap. Kjente tilfeldigvis en av kollegene hans, og hilste derfor på sambo men ble sittende å prate med hans kollega. Sambo har sagt i ettertid at han irriterte seg grønn over at jeg overså ham :lol: - at jeg gadd å sitte å prate med en gammel gubbe i stedenfor ham.

Jeg synes sambo var skikkelig innpåsliten under konferansen. Han dilta liksom litt etter meg, og traff ham bestandig når jeg skulle ut å ta en røyk. Synes han virka helt bak mål, rar sveis hadde han også. Jeg må ha vært helt opphengt i den hårsveisen for jeg la ikke en gang merke til at han har vannvittig flotte øyne.

En måned etter denne konferansen var det en ny konferanse. Jeg hadde fått beskjed av min sjef at vi skulle ha utstilling sammen med firmaet han jobbet i, og gjett hvem som dukker opp......jo sambo. Jeg tenkte bare åååååååå nei!!!!!!!!! Kvelden før konferansen satte vi opp utstillingen sammen og han spurte om vi skulle ta en kopp kaffe...........kunne ikke si nei. Da begynte vi å snakke om alt mellom himmel og jord.........og jeg tenkte for en spennende fyr. Så skulle han gå å hente mer å drikke og da han gikk mot baren - er det mulig??????? Den bakdelen!!! :klapp: uff så overfladisk jeg er. Den kroppen, tenkte jeg. Hvordan kunne jeg ha oversett det sist gang???? Etterhvert som vi snakket fant jeg ut at vi hadde masse felles interesser.........begynte å kile i magen. Også klarer fyren å prestereå si: "Oj, dama sitter visst utenfor å venter i bilen"!!! Jeg sank sammen noen hakk, men prøvde å holde maska. Fant fort ut at det var på tide å reise hjem.

Dagen etter møttes vi og stod på "stand" sammen. Han flørtet så fælt med meg så jeg lurte på om jeg hadde hørt riktig kvelden før. Så fortalte han meg at det egentlig var slutt, han bare prøvde å få henne ut av leiligheten :elsker: gjett om jeg ble gla!

Noen uker etter dette var vi offisielt kjærester. Søsteren min som er frisør klipte ham.........og vips så var han jo en skikkelig kjekkas.

Nå har vi vært sammen i litt over 4 år, og bodd sammen i 3. Utrolig hvor fort tiden går. Men jeg tar meg i å være like forelsket ennå...........om ikke mer.

Uff - tror dette ble fryktelig langt. Ble vel for spesielt interesserte.

Klem Snehvit 30+0 (endelig kan jeg skrive det....JIPPI!)

Victoria
16-10-2002, 16:27
Møtte mannen min på et vorspiel hos en venninne. La egentlig ikke så mye merke til ham, for han satt og diskuterte med ei annen venninne stort sett hele tiden. Jeg husker han hadde fine øyne, men jeg var i et temmelig rotete forhold på den tiden og hadde mer enn nok med det. Da vi skulle ut på byen skulle vi jentene på studentkroa, mens de skulle videre så jeg fikk ikke snakka så mye med ham. Han hadde vissnok fattet interesse for meg den kvelden og hadde sondert terrenget litt hos venninna mi.

Det gikk en måned eller to og vi havna på samme fest igjen. Nevnte rotete forhold var avsluttet kvelden før (hadde ikke vært det helt store uansett) og jeg ble ganske full. Det var masse ukjente folk på den festen og han var en av de få jeg hadde truffet før, så det ble til at vi kom litt i snakk. I et anfall av dristighet satte jeg meg på fanget hans og kyssa ham. Det ble ganske heftig klining etter hvert.

Plutselig bestemte jeg meg for å dra ned til by'n. Skulle egentlig treffe både en annen gutt og noen fra studiegruppa, så jeg hadde visst dobbeltbooka i min nyvunne frihetsrus. Da jeg sa jeg skulle dra, ble han ganske fra seg og ville bli med. Jeg tenkte ikke så langt frem at jeg så for meg hva som ville skje når jeg dro med meg en fyr fra en fest for å treffe en annen gutt i byen :o

Uansett, jeg var for ung den gang til å komme inn på det utestedet, så vi måtte dra et annet sted og jeg fant ut at jeg var for full til å være på byen så jeg ville dra hjem. Det viste seg at han bodde noen kvartaler fra meg og nesten fremme klarte han å overtale meg til å bli med ham hjem. Jeg sa til slutt ja og vi ble sittende oppe og diskutere barneoppdragelse av alle ting...

Dagen etter lurte jeg på hva i all verden jeg hadde begitt meg ut på og visste ikke helt hva jeg skulle gjøre. Han inviterte meg på middag hjemme hos han, jeg sa ja under tvil og kom 45 min for seint, men det ble oss likevel. Nå har vi vært sammen i tre år og gift i ett.

Solstråle
16-10-2002, 19:22
Første gang jeg møtte han var på byn ;)
Men jeg var sammen med en annen og hadde derfor liten interesse for han, selv om jeg syntes han var søt, så vi snakket litt :)

Neste gang jeg traff han var jeg singel og etter et par danser og en kino kveld seinere så var det gjort:D
Et par år seinere, fridde han. Han hadde skaffet seg hvit hest og kom ridende mot meg, hoppet av og knelte foran meg.
For han husket at jeg hadde sagt på en av de aller første datene våres at jeg aldri skulle gifte meg hvis ikke den utkårede kom på en hvit hest. Selvfølgelig bare litt fleip, men han husket det jo, og det ble en uforglemmelig aften, så bryllupp og bryllups reise. Før vi nå venter barn 26desember. :D
Alt har vært som et eventyr :D

Vi gleder oss sånn til desember begge to, kan nesten ikke vente:baby: