Alene - begynner å merke det

[stein]

Nå er det bare en måned og ei uke igjen til termin. Og inne på terminklubben er det så mye snakk om hvordan samboere og ektemenn og kjærester takler den store magen og gleder seg til fødselen og... Hittil har jeg tatt det med godt humør, men merker nå at det begynner å gå innpå meg.
Og når det er snakk om plager og vondter og bekymringer, så har de noen til å bære de tunge tinga for seg, noen å klage til, noen som kan holde rundt dem litt.

Riktignok skal barnefaren være med på fødselen og vi er gode venner, men det blir ikke det samme! Han er jo ikke her og har heller ikke interesse av å dille rundt meg noe særlig, forståelig nok.

Flere som har det litt som meg?

[Tidl. bruker]

Vet hva du mener... :nikker: Er også alene, og var også alene i mitt forrige svangerskap, og har vært det hele tiden etter også, ingen kontakt med han som er far til mitt eldste barn...

Lovet meg selv at jeg aldri skulle gå gravid alene igjen, for det var en kjempe stor psykisk påkjenning...men, alt blir ikke slik man tror...
Er nok mye mere avslappet til det å være alene denne gangen, selv om graviditeten kom som et sjokk på meg...og det at faren ikke ønsker å stille opp (selv om jeg nok tror at han vil komme til å stille opp bare han får litt tid til å omstille seg og venne seg til tanken på å bli far)...
Man klarer det man må...og du er jo heldig som faktisk har pappen til barnet rundt deg selv om dere ikke er et par, og at han tar ansvaret for barnet... :)

Husker selv episoder som da jeg var på barselbesøk til en venninne noen måneder etter at jeg hadde født jenta mi... Klarte ikke å være der mer enn noen minutter, for dem var så lykkelige...og jeg syntes så synd på meg selv som var så ensom og alene om alt ang. svangerskapet, fødselen og barnet jeg hadde fått... Slike følelser er jo helt naturlige at man får...men, like triste alikevell...

Men jeg prøvde å se det positive i det..og kom frem til at jeg hadde det ikke så værst alene alikevell... Jeg fikk et kjempe sterkt bånd til barnet, ingen å krangle med, irritere meg over (for jeg irriterer meg over alt og ingenting når jeg er gravid), jeg gjør ting når jeg har lyst og orker, egen økonomi hvor jeg har kontrollen osv.
Uansett, slike ting veier jo aldri helt opp for det å være to...men, man må prøve å se det positive i det også, ikke bare se på alle andre "lykkelige" par og synes synd i seg selv... Og, er jo ikke alle som har det så bra sammen heller...og da er det bedre å være alene...

Jeg prøver i dette svangerskapet å nyte det å gå gravid på en annen måte enn jeg gjorde da jeg var gravid sist...og merker at det hjelper litt...
Kjenner innimellom at jeg er bitter på fedrene som bare kan "stikke av" og slipper å være der når man trenger noen som kan gi en en klem og si at alt vil gå bra, slipper å gå gravid å ha vondt overalt og føle at humøret og psyken er mere ømtålig og ustabilt enn ellers osv. Er nok dette jeg savner mest av alt...og det gjør nok alle som går gjennom en graviditet alene...

Men, alt i alt må jeg ærlig innrømme at jeg er glad jeg er kvinne og får lov til å oppleve det å gå gravid, føde barn og være mor...det er noe menn aldri får oppleve på samme måte som oss, enten dem stiller opp eller ikke... :)

Kos deg med babyen i magen du...og prøv å se det positive ved det... Du er nærmere barnet ditt enn noen andre i hele verden...tenk så heldig du er! :klemme:

[Tania]

Vil bare si at jeg synes dere er flinke jeg - beundrer virkelig jenter som dere.

Vet av erfaring at det er tøft å ta seg av barn alene - men å gå gravid uten partner...det må være tøft!

Stor :klem: til dere begge..

[Nordstjernen]

Det jeg savner mest, er en å glede meg sammen med.
Tror det er naturlige tanker å ha, når man gjennomgår noe slikt som dette alene!

Nå er jeg jo mot alle odds gravid IGJEN og jeg ser IKKE frem til et svangerskap alene.

[stein]

Takk for hyggelige tilbakemeldinger! Ja, jeg ser stort sett det positive i det, men innimellom er man så alene og alle andre er så sammen...
Likevel tror jeg at jeg er blant de heldigste i hele verden og har faktisk tatt hele greia med overraskende godt humør ;-)
Vi klarer oss bra jenter! Stå på!