gravid og ensom

[tigerlilly]

Hei på dere alle her inne som er i samme situasjon som meg.:hyper:

Eg er ny på SM. Eg er 26 år og bur i Bergen, og skal bli mor for føste gong. Termin 24.okt. Eg har alltid vore glad i barn, og mitt største ønske var å bli mor. men ikkje på denne måten:urk: Eg fant ut for over ein mnd siden at eg var gravid med ein eks. Han støttet meg visst eg tok abort. Så begynte han å komme med truslar visst eg beholdt barnet og vil ikkje vite noko av barnet eller meg i framtida.:mumle: Korleis kan ein avvise sitt barn som er av hans kjøtt og blod?
Men eg ser lyst på framtida. Det er mange som er i samme situasjon som meg og som er sterke og greier seg fint. Eg ser virklig opp til dei:nikker:

Vil gjerne ha kontakt med andre einsleg mødre.

[Nordstjernen]

Hei igjen.

Har du vært i kontakt med Amathea? (tidl. AAN)

De har kjempefine svangerskapskurs for enslige, der du vil treffe andre i lignende situasjoner som din.

Selv blir jeg alenetrebarnsmor om denne spiren trass forsøk på å unngå den, fortsatt klorer seg fast.
Ikke fullt så skremmende lenger å bli alenemor til tre.

Ting skjer for en grunn.

Når det gjelder pappaen til barnet ditt, så snur ofte en del menn når de ser at man faktisk har tenkt å få barnet.
Noen kanskje ikke før barnet er født.
Så ikke gi opp håpet på at han vil stille opp ennå.
Drittsekkoppførsel nå er ikke ensbetydende med drittsekkoppførsel senere.

[mammatherese]

Sitter her på Søndags ettermiddag og bare Surfer (er visst hippt og kalle det nå) Må bare si at jeg beundrer dere alle sammen som er enslige og takkler det så bra. Så utrolig fine ord du skrev der nordstjernen, som virkelig viser at du er ett sterkt menneske. Ville egentlig bare si det... Lykke til alle sammen som går med en spire i magen uansett hvilken livssituasjon dere har

:klemme:

[Lille Lotte]

Hei :mervink:

Min historie er nok ikke helt lik din, men jeg endte uansett opp som alenemor da min tidligere samboer rett og slett var utro under hele svangerskapet...jeg fant det ut da klumpen var ca. 2 mnd.....det var utrolig tøft til å begynne med men jeg ville mye heller være alene med min herlige sønn enn å være ulykkelig sammen med barnefaren!!

Uansett, ting så veldig mørkt ut...jeg var til tider veldig bekymret om hvordan dette skulle gå. Men ting har faktisk ordnet seg fantastisk godt. Jeg fikk kjøpt meg en liten leilighet for en grei penge og har jobbet siden han var 9 mnd. Har måtte virkelig stått på men jeg har i hvert fall klart alt alene.

Jeg var alene med klumpen til han var 2 1/2 år, da sånn helt ute i det blå da jeg var på Helloween fest (og jeg som kanskje var ute eller gikk på fest 1 gang i halvåret????) traff jeg jeg min nåværende herlige, fantastiske samboer og forlovede. Han har sagt i ettertid at han faktisk ble forelsket i både meg og barnet. Det var liksom hele "pakken" han fallt for. Han hadde bare sååå lyst til å ta del av livet vårt. Han så vi hadde det så greit, for det hadde vi også selv om jeg savnet en voksen å dele livet med.
Han var lei damer som fløy på by'n og ikke viste noen ting om hva de ville. Jeg var liksom mye mere????? Nå holder vi på å bygge drømmehuset og venter ei lita :babyjente: i August.

Poenget mitt er at ting ordner seg for snille jenter. Man vet aldri hva fremtiden bringer. Det eneste jeg vet er at et barn bringer utrolig mye gleder i livet. Gleder du ikke kunne ha fått på andre måter, det er rett og slett meningen med livet :nikker:

Alt det jeg har vært gjennom har gjort meg til en mye sterkere og mer selvsikker person. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg :sparke: eksen ut og fortsatte alene!

Dette klarer du :nikker: :lykketil:

Uansett, så må du gjerne kontakte meg hvis du har noen spørsmål om det å være alenemor, eller om du bare vil ha noen å prate med!

:klemme:

[HormonBølla]

kjenner meg gjen der du... akkurat slik var det med meg, eneste forskjellen er at jeg har gjort det to ganger... hehe... har som deg termin i oktober, men med nr to... er tungt og være alene, men på mange måter lettere også... hehe...

ta deg en tur inn på oktoberklubben du... vi er en hyggelig og koselig gjeng der... og om du har lyst å ha kontakt med meg, så er det bare å sende meg en pm :juhu:

klems fra "bølla"

[tigerlilly]

Hei dåke som har svart på innlegget mitt.

Blei kjempe glad for dei fine orda:mervink:

Har vore i konktakt med Amathea. Dei var kjempe greie å snakke med. har meldt meg på svangerskapskurs for einslege.

Håper at eg finner ein mann som vil ha meg og barnet i framtida, det har funka for andre:elsker2:

[Saga]

Lykke til! :klemme: Jeg har vært alene med jenta mi helt siden jeg var gravid, og du kommer til å klare dette kjempebra! Og selvfølgelig finner du en ny mann etterhvert! :) Lykke til!

[wenchetuppa]

Leste det du skreiv å min situasjon er nesten lik din den med noen endringer på historien...

Jeg har vært sammen med barnefaren on and off i tja snart 4 år, der dette ikke var planlagt skulle skje... Han skulle støtte meg uansett hva valget ble, og valg hadde jeg ikke heller med tanke på at jeg var langt på vei(Ikke at jeg hadde villa noe annet nå når æ kjenner å har sett den lille der inne.. )
Men alt ble bare kaotisk mwllom meg og han. Bruddet kom og han trekte seg langt unna, det at han har barn fra før gjør ikke situasjonen bedre heller...
Han stiller opp når han selv velger å stille opp å det er jeg ikke interressert i, noe han har fått klar beskjed om. Er ikke bra for hverken meg eller barnet... :urk:

Jeg har selv sittet å forbanna meg samtidig som tårene har trillet over at noen kan være så kynisk, og rett som det er får jeg vondt i hjerterota når æ leser å ser andre som er sammen om det hele.. Men jeg har begynt å tenke som så at det er til syvende og sist hans eget tap. For jeg skal love deg at det kommer ikke til å gå en dag uten at han tenker tanken på det lille underet som er der eller på vei... :gravid:

Det skulle vært en gapestokk for slike mennesker, med innlegg i avisen : .......... står i gapestokken mandag klokka 14:00, kom å spytt på`n!!! :sjokk:

Når jeg ligger hver morgen jeg våkner og stryker magen å får respons i form av spark fra det lille underet da blir jeg fyllt av en slik forundring og glede som ikke kan måles i ord..:danser:
Har termin den 30 August jeg og prøver å nyte resten av svangerskapet som best jeg kan... :sulten:

LYKKE til og nyyyyyyyyyt graviditeten kjære du... :digge:

[Lille Lotte]

Leste det du skreiv å min situasjon er nesten lik din den med noen endringer på historien...

Jeg har vært sammen med barnefaren on and off i tja snart 4 år, der dette ikke var planlagt skulle skje... Han skulle støtte meg uansett hva valget ble, og valg hadde jeg ikke heller med tanke på at jeg var langt på vei(Ikke at jeg hadde villa noe annet nå når æ kjenner å har sett den lille der inne.. )
Men alt ble bare kaotisk mwllom meg og han. Bruddet kom og han trekte seg langt unna, det at han har barn fra før gjør ikke situasjonen bedre heller...
Han stiller opp når han selv velger å stille opp å det er jeg ikke interressert i, noe han har fått klar beskjed om. Er ikke bra for hverken meg eller barnet... :urk:

Jeg har selv sittet å forbanna meg samtidig som tårene har trillet over at noen kan være så kynisk, og rett som det er får jeg vondt i hjerterota når æ leser å ser andre som er sammen om det hele.. Men jeg har begynt å tenke som så at det er til syvende og sist hans eget tap. For jeg skal love deg at det kommer ikke til å gå en dag uten at han tenker tanken på det lille underet som er der eller på vei... :gravid:

Det skulle vært en gapestokk for slike mennesker, med innlegg i avisen : .......... står i gapestokken mandag klokka 14:00, kom å spytt på`n!!! :sjokk:

Når jeg ligger hver morgen jeg våkner og stryker magen å får respons i form av spark fra det lille underet da blir jeg fyllt av en slik forundring og glede som ikke kan måles i ord..:danser:
Har termin den 30 August jeg og prøver å nyte resten av svangerskapet som best jeg kan... :sulten:

LYKKE til og nyyyyyyyyyt graviditeten kjære du... :digge:

Du høres ut som ei veldig fornuftig og flink jente. Dette klarer du fint! Det er utrolig vanskelig å forestille seg et liv uten barnet når det kommer. Jeg kan ennå ikke forstå hvordan min sønn's biologiske far ikke tar kontakt engang.....Hvordan klarer han å leve med seg selv?? Det han gjorde mot oss er bare helt :undrer: Jeg kommer aldri til å forstå det, jeg...Men ting har ordnet seg. Sønnen min på 4 år har vært så heldig og fått en ny pappa som elsker han over alt på jord. Han kan heller ikke forstå hvordan der er mulig å leve uten vår herlige hjerteknuser :undrer:

Det er de som kommer til å lide til slutt, mens vi har vært der for barna hele tiden. Slitt oss gjennom vanskelige tider men også fått oppleve den fantastiske gleden et barn kan gi. Meningen med livet, spør du meg!!!

:lykketil:

[Mammainovember]

Hei på dere alle her inne som er i samme situasjon som meg.:hyper:

Eg er ny på SM. Eg er 26 år og bur i Bergen, og skal bli mor for føste gong. Termin 24.okt. Eg har alltid vore glad i barn, og mitt største ønske var å bli mor. men ikkje på denne måten:urk: Eg fant ut for over ein mnd siden at eg var gravid med ein eks. Han støttet meg visst eg tok abort. Så begynte han å komme med truslar visst eg beholdt barnet og vil ikkje vite noko av barnet eller meg i framtida.:mumle: Korleis kan ein avvise sitt barn som er av hans kjøtt og blod?
Men eg ser lyst på framtida. Det er mange som er i samme situasjon som meg og som er sterke og greier seg fint. Eg ser virklig opp til dei:nikker:

Vil gjerne ha kontakt med andre einsleg mødre.
Hei du... Jeg bor også i Bergen og er vel i samme kjipe situasjon som deg. Tillogmed like gammel (eller ung;-) som du. Har 2 jenter fra før, var gift med hus og stasjonsvogn men det gikk shit, traff min x for 2 år siden men det ble slutt like etter jul, men vi klarte vist lage barn etter dette likevel... fort gjort;-) Håpet å treffe noen her i samme situasjon som meg, eller bare noen med termin noenlunde som meg og bosatt i Bergen. Kan bli lange dager i permisjonstiden uten noen å jatte, trille og dele erfaringer med....

[Tripp]

Hei alle sammen,

leser innleggene over og de bare bekrefter av kvinner er den stabile (ur-)kraften her på jorden! Vi er sterke, vi klarer det vi må, vi tar ansvar, og vi lever lenge! :nikker:
Jeg er 33, gift (enda) men kommer sannsynligvis til å bli alene med :baby: . Bor i utlandet og kommer hjem til Norge for å føde (på KK). Min historie er at mannen er minst like krevende som en unge, og ikke gir meg noe som et likeverdig voksent menneske - og det er det jeg evt. trenger. Foreløpig skal jeg klare meg supert alene, og med kjæreste etterhvert istedenfor. Tror faktisk jeg får det bedre alene enn jeg har hatt de siste par årene. Og gleder meg masse til å bli mamma! Lykke til alle dere andre også!!

Klem,

[tigerlilly]

Hei du... Jeg bor også i Bergen og er vel i samme kjipe situasjon som deg. Tillogmed like gammel (eller ung;-) som du. Har 2 jenter fra før, var gift med hus og stasjonsvogn men det gikk shit, traff min x for 2 år siden men det ble slutt like etter jul, men vi klarte vist lage barn etter dette likevel... fort gjort;-) Håpet å treffe noen her i samme situasjon som meg, eller bare noen med termin noenlunde som meg og bosatt i Bergen. Kan bli lange dager i permisjonstiden uten noen å jatte, trille og dele erfaringer med....
Hei.
Kjekt at du såg meldingen min. Vil gjerne ha kontakt med deg. Har savnet å ha kontakt med andre som er i samme situasjon som meg:lettet: . Skal vi treffes ein dag?:hyper:

[Lille Lotusblomst]

Skjønner godt hvordan du har det! Helt utrolig at noen menn velger å takle det å blir far så dårlig! Håper han kommer til fornuft etterhvert. Sliter med det samme selv, og det gjør meg ekstra sliten.

Lykke til!

[Mammainovember]

Hei.
Kjekt at du såg meldingen min. Vil gjerne ha kontakt med deg. Har savnet å ha kontakt med andre som er i samme situasjon som meg:lettet: . Skal vi treffes ein dag?:hyper:
Hadde vert kjekt det. Jeg har sendt deg en privat melding med navn og nr,men ikke hørt noe fra deg.. Har du fått den? Alt vel?
Klem Sarah

[Tidl. bruker]

Lille Lotte:


Jeg var alene med klumpen til han var 2 1/2 år, da sånn helt ute i det blå da jeg var på Helloween fest (og jeg som kanskje var ute eller gikk på fest 1 gang i halvåret????) traff jeg jeg min nåværende herlige, fantastiske samboer og forlovede. Han har sagt i ettertid at han faktisk ble forelsket i både meg og barnet. Det var liksom hele "pakken" han fallt for. Han hadde bare sååå lyst til å ta del av livet vårt. Han så vi hadde det så greit, for det hadde vi også selv om jeg savnet en voksen å dele livet med.
Han var lei damer som fløy på by'n og ikke viste noen ting om hva de ville. Jeg var liksom mye mere????? Nå holder vi på å bygge drømmehuset og venter ei lita :babyjente: i August.

Gratulerer :happycry:
Den der trengte jeg å lese.. der ga du meg et håp.
Jeg bare lurker litt her på SM om dagen.. men er alene jeg og :nikker:

Vil bare ønske dere lykke til videre :klemme:

[buninoven]

jeg blir alene med 3. Snakket med Amathea.Jeg lurer på om jeg gjør det rette Lurer på om jeg ødelegger for de 2 andre ved å få dette barnet. Jeg har det harmonisk og fint med de to jeg har fra før, har vært alene med dem i 5 år. Jeg er lei av og være alene, men jeg tenker på at jeg er med barn ikke foster. Jeg klarer ikke ta abort,og har bestemt meg... men jeg er alikevel ikke sikker på at det er det beste for oss alle,om livet blir ett evig slit.