Uansvarlig ?

[Camille]

Når babyen kommer har jeg lyst til å gjøre så mye rart med den..

Jeg vil reise med babyen, rundt i verden (dvs... tror jeg holder meg til vestlige land med litt komfort) og ha den med på besøk til andre. Har imidlertid møtt mange negative reaksjoner på det å dra utenlands med en unge som er under to år. Har fra mange av de samme forstått at de synes en som er mor bør være hjemme hele tiden og ikke gå ut i det hele tatt.

For meg virker det helt rart. Har selv vært utenlands på ferier og slikt fra jeg var en og en halv måned gammel. Ser ikke noe problem med det. Ok, to uker gammel er kanskje litt ungt, men fra en måned/ en og en halv måned...?

Tror heller ikke det skader å dra på besøk til venner en kveld. Babyen sover vel for det meste likevel, så han kan jo være med? Når han blir eldre kan jeg godt forstå at det er greit å holde seg mer inne. Rutiner for legging og slikt er det nok en fordel å jobbe med allerede fra ung alder. Ja, det er viktig å være et godt eksempel for barnet sitt, men det først halvåret/det første året? (Tenker før barnehagealder)
Fra ferier i utlandet der barn i alle aldre er oppe lenge om kveldene og med på ting med foreldrene... Det ser så koselig ut, og ungene trives jo. Noe annet er det selvfølgelig om de skal i barnehagen eller må tidlig opp av en eller annen grunn..

Hva synes dere andre septemberdamer om dette?
Altså: 1: Flyreiser og ferier med baby
2: På kveldsbesøk hos venner og kjente med baby

Klem fra Camille T-26 :)

[Pelen]

Snikleser Pelen her fra februarklubben.

Jeg har selv tenkt å reise og oppleve ting om jeg føler at det fungerer. Kveldsbesøk tar jeg for gitt at jeg kommer å gjøre.

Min kjære mann som er lege har til og med bestilt billetter i påsken til Sydeuropa. Svigermor har hus der og vi har vært der veldig mye så vi er helt trygge der. Påsken er sen neste år men jeg har termin 17. februar. :uff: Han (som har to barn) mener dog at det kommer å gå så fint! Det er i vært fall flott å ha avbestillingsmuligheter! Men jeg lurer på hvordan det skal gå :???:

Min søster fødte en sønn for tidlig 50 mil hjemmefra på vinteren og hun tok fly hjem når den lille var 8 dager. Han sov hele reisen og hun var nødt å skifte fly, men det gikk veldig bra.

Klem Pelen

[Mormona]

Hei, Camille :)

Er forsåvidt helt enig med deg. Jeg heller tror ikke at barn tar skade av å være på reise selv fra tidlig alder, altså et par måneder gammel. Så lenge man tar hensyn til at det tross alt er et lite barn man har med seg og tar de nødvendige forhåndsregler så bør vel det bare være greit :)

Nå har ikke jeg tenkt på ut på så mye reise den første tiden, men det er mest fordi vi også har ei skolejente her hjemme å ta hensyn til. Dersom du har muligheten til det så reis av hjertens lyst, sier nå jeg. Det virker da som om du har hodet på rette plassen og vil gjøre ting riktig i forhold til den lille :)

Angående kveldsbesøk hos venner så velsigner jeg også det fullt ut....har også egne erfaringer rundt akkurat det fra jentungen min var så liten. Vi hadde et vennepar som vi var veldig mye sammen med...de fikk sågar en liten gutt 3 måneder etter at Ida Charlotte var født. Vi var MASSE på besøk hos de og da helst på kveldstid fordi pappaene jobbet på dagen. Det var aldri noe problem å få jentungen til å sove borte og det straffet seg heller ikke når hun skulle sove hjemme. Ikke fikk hun dårlige soverutiner og hun sov faktisk gjennom hele natten fra hun var 2 måneder gammel.
De kveldene vi var hos det venneparet pleide hun å sove i en stor papasanstol...myk og god med dyne over seg. Vi tok på pysj og la henne. Det fungerte kjempefint :) Da vi skulle hjem var det over i sete og så bære henne rett inn i seng når vi kom hjem. Hun våknet sjelden. Deilig å kunne ha det sånn.

Selvfølgelig så må man jo se an barnet sitt når det gjelder de tingene du spør om. Blir barnet stresset eller tydelig utilpass av mye reising og frem og tilbake på kveldstid så må man jo ta hensyn til det og forandre sånn at ting blir bedre. Men så lenge barn og foreldre trives og har det bra så sier jeg bare Go for it :klapp: :klapp:

klem fra Mormona T-17

[aja]

Vi reiste til Kreta med Storebror da han var 2 måneder gammel, og det kan helt klart anbefalles. Fra et år og oppover er de veeeeldig mobile, og da tror jeg det blir mer pes enn moro å reise mye med dem. Men prøv å reise utenom heteperioder!

Og hva er problemet med å ta med babyer til venner og bekjente? Noen bare MÅ være forståsegpåere tror jeg. Reiseseng er like bra som egen seng. Jeg angrer på at vi ikke gjorde det oftere, for vi slet litt med å få Storebror til å sove i reisesenga fordi det var litt fremmed for han. Et annet vennepar av oss har aldri hatt det problemet, for reisesenga til deres barn var (nesten) like flittig brukt som senga hjemme, og det barnet har da aldri hatt problemer med soverutinger?

KOOOOOS deg med babyen, og følg DINE instinkter. Så lenge du har det bra og vet at barnet ditt har det bra, så spiller det ingen rolle hvor du er. DU - eller rettere sagt puppen? (det føles i alle fall sånn!) - er alt babyen trenger den første tiden.

:klem: fra aja 33+5

[Vimsen]

Det er da vel ikke uansvarlig :)

MEN : en god venninde av meg tok med seg sin lille til Malaysia da han var 5 måneder.
Dette viste seg å være litt for tidlig da han var litt dehydrert da han kom hjem

Pga av varmen så fikk han ikke i seg nok væske:)

Men i alle "normal-temperaturlige land må det da gå an å ta med seg en baby til :)

Klem
Vimsen T-19

[Anne M]

Syns heller ikke det er uansvarlig.
Mor og omsorgsfull er man jo uansett, her i Norge eller utenlands.

Jeg håpte egentlig å få et par uker for tidlig, en av mine beste venninner skal gifte seg i Aten 19 oktober, om lillegutt er ute en mnd før, er det godt mulig vi reiser dit.
Noen få forholdsregler må man jo ta,men jeg stoler såpass på meg selv at det skal gå fint.

Enhver må gjøre som en føler er rett,mener jeg.

:klem: Anne M + lillegutt 33+6

[Polyanna]

Jeg er enig med deg og dere andre.:) Men det er klart man må se an ungen: Noen barn roer seg lettere i fremmede omgivelser enn andre, sånn er det bare.

[Nairobi Anki]

Naturlig nok så blir jeg ganske provosert over å høre slike ting. Det er vel ikke naturlig å bure seg inne i huset sitt i to år?? Da MÅ man jo bli redd for all verdens ting. Som oftest er det også slike ting alt mulig skjer med.

Jeg synes at man skal ta med seg barna på det som skjer i livet og ikke la hele livet styres av et barn. Man er jo ansvarlig fordet om man reiser bort eller besøker venner.

Vi har farta land og strand rundt, og skal nå bo i Afrika med en nyfødt baby. For oss har rutiner alltid vært viktig, og vi har hatt med oss reisesenga til ungen når vi har vært på kveldsbesøk hos venner. Resultatet er at ungene lett tilpasser seg, og aksepterer å legge seg også borte. De har jo sin egen seng og bamse med seg, og rutinene er akkuat som om vi var hjemme.

Bare gjør som dere synes er best, synes vel jeg. Og drar dere til varmere strøk, så husk på å øke væske inntaket betraktelig.

Hilsen Nairobi Anki og Teigen Moff

[Miro]

Dette har mannen min og jeg snakket om også. Vi følte vel at vi måtte høre hva den andre syns om dette å farte rundt med ungen fra den er nyfødt. Og vi er begge enig, et barn skal IKKE stoppe oss iallefall. Nå har vi tenkt at vi ikke skal reise til noe syden land før første vaksine (3 måneder), men det er bare noe vi kommer til å gjøre. Ellers så vil vi nok farte rundt til venner og familie, dra på kafè om klokken er syv om kvelden. Ungen må jo bli vant å sovne andre steder enn akkurat i sengen sin. Og er vi på besøk og vi ikke har med reisesengen, neivel, da får vi vel låne sengen hos de vi er hos da, for en time eller to. Det er vel ikke krise. Jeg tror babyen tilvenner seg fortere nye miljøer, ved at den til stadig blir presentert for nye miljøer. Nei, en baby stopper ikke verden altså:)

Klem fra Miro:) T-16

[Hege72]

Det går kjempefint å reise med en liten baby... Alt du trenger er jo puppen, og bleier!

Jeg reiste mye med datteren min da hun var baby. Italia, spania, portugal.. Ble helt bitt av reisebasillen!

Jeg husker den aller første flyturen, var skitnervøs. Skulle til Firenze(bare meg og henne)og mellomlande i Belgia. For det første hadde jeg flyskrekk, og så var flyplassen kjempestor. Vogna hadde jeg sendt med flyet, så jeg måtte ha henne under den ene armen, og stelleveska under den andre!(tips: ha med en tralle på flyet, som du kan legge helt ned. sett dypvogna hjemme..)Men det gikk kjempefint!!:klapp: Etter det har jeg bare reist mer og mer...

Nå er hun fem, og vi har reist på jenteturer (meg og henne) ca. tre ganger i året. Krever faktisk mer nå i forhold til hygiene, bademuligheter, mat osv.

Siden jeg var alene med henne da hun var liten, hadde jeg som motto når det gjaldt besøk av venner på kveldstid: "Kan ikke hun være med, så kan ikke jeg komme!" Alle har tatt hensyn, både med røyk og alkohol!

Lykke til med reisingen og babyen! Dere kommer sikkert til å få det kjempefint!!!:)

Klem Hege T-2, på besøk fra augustklubben.:findag:

[Wanja]

Camille:)

Jeg vet ikke akkurat noe om reising med barn...men det høres da helt greit ut...etterhvert er det jo dere som kjenner babyen best...og vet hvordan han er..og ut i fra det er det vell mulig å lage seg ett bilde på hvordan ting skal fungere.
Og som sakt..i begynnelsen er jo alt av mat puppen din såh..:)

Og angående besøk på ettermiddagen/kveldstid hos andre...det må da være lov...som du selv sier,:baby: sover jo!?
Men mange har jo forskjellige meninger,og kan synes at kveldsbesøk er helt feil:bonk:....men så lenge ungen har det bra...har jo du det bra...så da trenger du egentlig å gjøre det du selv synes er best!!:cool:

Ha en fortsatt god dag:)
Wanja34+5