Mormona
15-08-2002, 22:36
Ja, for det er i grunnen slik jeg føler meg om dagen. Jeg synes jeg syter og klager mye....hovne ben som er skikkelig vonde å gå på så og si hele tiden. Jeg har halsbrann, sover dårlig om natten...i et hele tatt ting dere har hørt om før som jeg ikke trenger å gjenta i det uendelige....
Jeg gleder meg til babyen er født...og det er her det egoistiske aspektet kommer inn. Jeg har begynt å tenke litt på hva jeg gleder meg mest til....og vet dere hva det er??? Det er å få ut krapylet slik at jeg kan gi henne til pappaen sin en stund :uff:
Jeg gleder meg aller mest til å IKKE ha baby i magen som sparker og spreller og hikker og tumler rundt hele tiden. Jeg gleder meg som en liten unge til å ligge på magen og soooooooove. Jeg gleder meg til å kunne ligge flatt på ryggen uten å få kvelningsfornemmelser eller bli spykvalm. Jeg gleder meg til å kunne bevege meg fritt uten bekkenplager eller bli sliten for den minste ting, jeg vil ha tilbake kroppen min for godt, jeg gleder meg til å drikke kaffe & Bailey's....
I bunn og grunn så er dette ting jeg tenker mest på når jeg tenker på hva som skjer etter at babyen er født. Babyen er altså ikke i fokus....det er meg som topper listen over ting som prioriteres. Superegoist tenker jeg om meg selv da, og skammer meg litt....men bare litt, for jeg kan jo ikke undertrykke det jeg føler og tenker.
Er jeg helt alene om å tenke sånn...??
klem fra Mormona T-17, selværklært egoist :D
Jeg gleder meg til babyen er født...og det er her det egoistiske aspektet kommer inn. Jeg har begynt å tenke litt på hva jeg gleder meg mest til....og vet dere hva det er??? Det er å få ut krapylet slik at jeg kan gi henne til pappaen sin en stund :uff:
Jeg gleder meg aller mest til å IKKE ha baby i magen som sparker og spreller og hikker og tumler rundt hele tiden. Jeg gleder meg som en liten unge til å ligge på magen og soooooooove. Jeg gleder meg til å kunne ligge flatt på ryggen uten å få kvelningsfornemmelser eller bli spykvalm. Jeg gleder meg til å kunne bevege meg fritt uten bekkenplager eller bli sliten for den minste ting, jeg vil ha tilbake kroppen min for godt, jeg gleder meg til å drikke kaffe & Bailey's....
I bunn og grunn så er dette ting jeg tenker mest på når jeg tenker på hva som skjer etter at babyen er født. Babyen er altså ikke i fokus....det er meg som topper listen over ting som prioriteres. Superegoist tenker jeg om meg selv da, og skammer meg litt....men bare litt, for jeg kan jo ikke undertrykke det jeg føler og tenker.
Er jeg helt alene om å tenke sånn...??
klem fra Mormona T-17, selværklært egoist :D