Tidl. bruker
24-10-2002, 12:33
Jeg har en slitsom jobb, jobber mye, også om kveldene etter at sønnen min har lagt seg. I tillegg har jeg en mann som jobber mye, og som reise mye.
Men sånn er nå det engang, vi har jo selv valgt dette livet, og jeg klager ikke. Jeg har en spennende jobb. Den jeg aller mest ville ha da jeg var ferdig med studiene, og vi er veldig flinke til å passe på familielivet vårt og verdsette det, kanskje nettopp fordi vi jobber mye og MÅ tenke aktivt på det. Det er jo bl.a. fordi jeg velger å jobbe korte dager på jobb og ikke la sønnen min være hele dagen i barnehagen at jeg jobber inn igjen tapt tid om kveldene.
I alle fall, jeg var på første jordmorbesøk nå i uken, og hun var helt sjokkert over jeg kunne ha planlagt denne graviditeten. Greit nok det, men det var noe med den utrolig nedlatende tonen hun hadde! - "Har dere virkelig planlagt denne graviditeten???" og, "hva med familielivet da? Dere har vel ikke noe tenker jeg!"
Jeg ble sittende der å unskylde meg og forklare, og det er jeg nesten enda mer irritert på meg selv at jeg gjorde nå i ettertid.
Jeg ble bare så utrolig provosert!!!
Hva er eg. en jordmors rolle? SKjønner jo at hun vil det beste for barnet, men det kan da ikke være ensbetydende med at mamma skal gi opp karriere under graviditeten. Trodde vi var forbi det stadiet da man satte likhetstegn mellom graviditet og sykdom, for lenge siden...
Men sånn er nå det engang, vi har jo selv valgt dette livet, og jeg klager ikke. Jeg har en spennende jobb. Den jeg aller mest ville ha da jeg var ferdig med studiene, og vi er veldig flinke til å passe på familielivet vårt og verdsette det, kanskje nettopp fordi vi jobber mye og MÅ tenke aktivt på det. Det er jo bl.a. fordi jeg velger å jobbe korte dager på jobb og ikke la sønnen min være hele dagen i barnehagen at jeg jobber inn igjen tapt tid om kveldene.
I alle fall, jeg var på første jordmorbesøk nå i uken, og hun var helt sjokkert over jeg kunne ha planlagt denne graviditeten. Greit nok det, men det var noe med den utrolig nedlatende tonen hun hadde! - "Har dere virkelig planlagt denne graviditeten???" og, "hva med familielivet da? Dere har vel ikke noe tenker jeg!"
Jeg ble sittende der å unskylde meg og forklare, og det er jeg nesten enda mer irritert på meg selv at jeg gjorde nå i ettertid.
Jeg ble bare så utrolig provosert!!!
Hva er eg. en jordmors rolle? SKjønner jo at hun vil det beste for barnet, men det kan da ikke være ensbetydende med at mamma skal gi opp karriere under graviditeten. Trodde vi var forbi det stadiet da man satte likhetstegn mellom graviditet og sykdom, for lenge siden...