Den fødselen, ja....

[Anelska]

Hei hei jenter!

Leste meldingen til snurreline her nede, så dette blir vel kanskje litt "smør på flesk", men saken er at jeg gruer meg ikke... Ikke en gang littegranne... Jeg har aldri føda før, og folk prøver å skremme meg som baaaare det!! Ingen har klart det ennå, til tross for at jeg er egentlig skikkelig pinglete når det gjelder å ha det vondt... Er det flere som har det sånn? Jeg tenker inni meg til stadighet at fødsel er ikke noe nytt fenomen, jordmor/legen vet hva de gjør? Er jeg litt vel godtroende kanskje? På grunn av dette har jeg valgt å føde helt naturlig med mindre legen sier noe annet.. Prata med en vennine om fødselen.. Hun hadde nylig fått en liten gutt... Hun klarte hele fødselen på 2 paralgin forte og lokalbedøvelse da hun måtte sy... Hun fikk tilogmed sove litt mellom riene.

Det jeg lurer på er om jeg er skrekkelig naiv og godtroende, eller kommer angsten snikende etterhvert, eller blir jeg bare mer og mer fornøyd?

Noen andre som føler på samme måten?

Klemz anelska 19+3

[Shecat]

Jeg synes ikke du er naiv eller godtroende, det er flott at du sitter med de følelsene du gjør;)
Å gå igjennom et helt svangerskap med å grue seg SÅ enormt til fødselen er ikke bra verken for barnet eller mor, en skal jo kose seg gjennom ventetiden:)
Nå har jeg vært igjennom 3 fødsler og venter nå mitt 4.:baby:
Ingen fødsler er helt like;) Jeg gikk igjennom de 2 første fødslene uten noe form for smertestillende (selvfølgelig gjorde det vondt mens det stod på......), mens den siste fødselen fikk jeg den nye typen epidural (vandre-epiduralen)
Dette ble en DRØMMEFØDSEL, smertene ble borte på et blunk, og jeg satt å ``gliste`` meg igjennom åpningsveene.
Følte at jeg da hadde full kontroll over hele fødselen også under utdrivningsfasen:D
Jeg har bestemt meg for å ha denne typen smertestillende også til neste fødsel:D
Mener at det er bedre å velge epidural istedet for keisersnitt for de som er redde for fødselen, det går fint an å snakke med jordmor på forhånd slik at det blir lagt inn et slikt ønske til du kommer inn på føden.
Jeg har også sett de innleggene om det med keisersnitt, og jeg synes det er veldig rart at ingen har foreslått vandre-epiduralen for disse jentene.
Det er et bedre alternativ istedet for keisersnitt iallefall;)

[minica]

Ikke hør på skremmerne du! Jeg mener du har helt rett; jordmødre _kan_ jobben sin! Min første fødsel var unnagjort på 4 timer uten smertestillende. Fikk lokalbedøvelse ved sying, men det er den biten jeg husker jeg synes var verst. Tror det var pga at jeg mentalt hadde forberedt meg på at å føde var vondt, men ingen hadde fortalt at det å sy kunne være så vondt! Men alt går over, og jeg tok tydeligvis ikke skrekken ettersom jeg sitter her og er gravid igjen ... :p

[Lillan]

Har det som deg jeg. Gruer meg ikke ens bitte litte grann. Har jo aldri gjort dette før, og har ikke en anelse om hvilken type smerter jeg har å vente, og vet jo da på en måte ikke hva jeg har å grue meg for...:uff: Prøver å ignorere alt negativt jeg hør og leser om fødsler, og tar det som det kommer. Ingen tjener på at jeg går å grubler å skremmer meg opp. Smertene vil nok være de samme likevel...;) Stoler på at vi er laget for å greie dette, og trur ikke vi er av dårligere kvalitet enn alle kvinner før oss som født barn gjennom tidene...

Kanskje jeg får meg en skikkelig sjokk da jeg vel ligger der og spriker:birth: , men den dagen den sorgen. :p

Lykke til med fødselen!

klemmer

(T-6)

[mera]

Heisan!
Nei, jeg synes ikke du er naiv vedr. fødselen...
Da jeg ventet mitt første barn grudde jeg meg heller ikke til fødselen.. så bare frem til å få det lille nurket i armene mine.
Hadde en ganske fin fødsel.. tross smertene og "koste" meg med lystgassen.
Nå som jeg venter barn nr. 3 vet jeg jo hva som venter meg.. men gruer meg ikke.... men tror nok at jeg vil ha mer smertestillende denne gangen(epudural)


Klem fra Mera(30+4)

:mervink:

[marliin]

Og dette til tross for at min første fødsel fant sted for 14 måneder siden og var det man vel kan kalle tøff. Fødselen startet med vannavgang ca.kl.04.30 m natten. Riene kom igang etter en times tid og kom med 2-5 minutters intervaller. Ble anbefalt epidural etter 17 timer med rier fordi jeg ellers ville bli for sliten til selve fødselen. Etter 30 timer med rier hadde jeg nesten full åpning, men det ble beordret keisersnitt pga at gutten var stjernekikker. Dette var den verste delen av fødselen, at jeg ikke skulle få trykke ham ut selv. Jeg hadde ønsket en mest mulig naturlig fødsel, men endte under kniven. Denne gangen håper jeg at jeg får føde normalt, men pga. min første fødsel så får jeg neppe føde på Storken. Selv om det var tøft underveis så syntes jeg det var en fantastisk opplevelse som jeg gjerne vil oppleve en gang til. Håper bare det blir på den naturlige måten denne gangen. Visst er det vondt å ha rier men det er en positiv smerte på en måte og dermed lettere å takle.
Håper du ikke ble skremt av dette, de fleste fødsler er unnagjort på mye kortere tid enn dette.

[lenesin]

Gruer meg ikke jeg heller,gleder meg på en måte:uff:
Er førstegangs fødene å vet ikke hva jeg går til i heletatt,vet at det er kjempe AU:( Enda så gleder jeg meg,er livredd sprøyter,sykehus,smerter i heletatt så det er litt:bonk: :bonk: :bonk:
Kanskje jeg gruer meg mere når det er like før:???:
Men det nermer seg med stormskritt her:klapp: :klapp:

:birth: :hjerter:

Lenesin termin 31.12.02.

[Beate2]

Har en datter fra før...

Denne gangen vet jeg hva som venter meg. Orker ikke å tenbke på hvordan det kan bli denne gangen.

Jeg er innstilt på alt.


Uansett..... All smerte... det er verdt det.

Det var en veninne som sa til meg når hun fikk barn: Bare gled deg til riene Beate... Det er så verdt det, for da setter du mer pris på pausene....

Hmmm, vet ikke om jeg er helt enig da...

Beate og :baby: Nurket

[Meg]

Har det akkurat som deg. No problemos! Men vi får se om jeg er like tøff når vi nærmer oss mars....tror egentlig det.