Karius
16-08-2002, 15:32
Jeg fant denne inne på BIM siden og synes den var så bra at jeg måtte legge den ut her også
Alt skulle ligge vel tilrette for smil og glede for vår lille familie på tre, men av en eller annen grunn er mor gravid - og på krigsstien! Sinnet er i kok, hormonene florerer og jeg tror jeg ubevisst hater min kjære som er delaktig i eländet... Hadde det vært rettferdighet her i verden, hadde det vært hans tur til å gå gravid denne gangen...
Jeg kikker i speilet en gang i blant. Der det engang stod en smekker, faenivoldsk fristerinne, finner jeg nå en gravid, overvektig. resignert kjerring med grevinneheng og strekkmerker. Mannen min er og blir den samme som før - bortsett fra noen tidlige grå hår i tinningen.
Jeg tror ikke at han som mann i sine villeste fantasier kan sette seg inn i mitt liv de neste månedene. Derfor har jeg søkt tilflukt her - foran PC'n hvor jeg kan være stum en hel kveld uten at det virker "så" rart.
Uten å smøre for tykt på tror jeg klaustrofobi er det rette ordet for følelsen av å være fanget i sin egen esende kropp, med bekkenløsning, vann i kroppen, smerter i føttene og abnorme mengder luft som skal ut. Det faktum at man ALDRI er alene om å ta konsekvensen av det man spiser, drikker, gjør og ikke gjør... Irriterende spørsmål fra velmenende mennesker. Folk som bare MÅ dælke med magen din, og bemerke hvor STOOOR den er.... Vaggende Canossa-gang forbi klesbutikker og magasin-hyller, stilige mennesker og utesteder.
Ha det på badet til favorittklær, sove på magen, malingslukt. skoene mine, kollektivtransport uten toalett, hoppla hesten, intimitet og flørt, camenbert, røyk og rødvin...
Ha det livet mitt.... for en stund!
:gal2:
Alt skulle ligge vel tilrette for smil og glede for vår lille familie på tre, men av en eller annen grunn er mor gravid - og på krigsstien! Sinnet er i kok, hormonene florerer og jeg tror jeg ubevisst hater min kjære som er delaktig i eländet... Hadde det vært rettferdighet her i verden, hadde det vært hans tur til å gå gravid denne gangen...
Jeg kikker i speilet en gang i blant. Der det engang stod en smekker, faenivoldsk fristerinne, finner jeg nå en gravid, overvektig. resignert kjerring med grevinneheng og strekkmerker. Mannen min er og blir den samme som før - bortsett fra noen tidlige grå hår i tinningen.
Jeg tror ikke at han som mann i sine villeste fantasier kan sette seg inn i mitt liv de neste månedene. Derfor har jeg søkt tilflukt her - foran PC'n hvor jeg kan være stum en hel kveld uten at det virker "så" rart.
Uten å smøre for tykt på tror jeg klaustrofobi er det rette ordet for følelsen av å være fanget i sin egen esende kropp, med bekkenløsning, vann i kroppen, smerter i føttene og abnorme mengder luft som skal ut. Det faktum at man ALDRI er alene om å ta konsekvensen av det man spiser, drikker, gjør og ikke gjør... Irriterende spørsmål fra velmenende mennesker. Folk som bare MÅ dælke med magen din, og bemerke hvor STOOOR den er.... Vaggende Canossa-gang forbi klesbutikker og magasin-hyller, stilige mennesker og utesteder.
Ha det på badet til favorittklær, sove på magen, malingslukt. skoene mine, kollektivtransport uten toalett, hoppla hesten, intimitet og flørt, camenbert, røyk og rødvin...
Ha det livet mitt.... for en stund!
:gal2: