Permisjon....ambivalent følelse....

[Arwen]

Hei jenter,

sitter her på kontoret.
I dag er min siste arbeidsdag (36+6) og sitter med tårer i øynene..
Ikke fordi jeg ikke har gledet meg til denne dagen, men fordi dette tross alt har vært mitt daglige hjem de siste 6 årene...kommer til å savne alle kollegene jeg. Arbeidsoppgavene er det så som så med, men felleskapet vil bli sårt savnet. I hvertfall i starten, før jeg får andre ting å henge fingrene i.. :baby:

Det skal bli deilig å gå ut av døren i dag og vite at ingenting er mitt ansvar her inne lenger. Det er liksom ikke det samme med ferie eller sykemelding, ansvaret er det allikevel. Men nå! Nå skal jeg gå hjemme å ruge og ruge. Vente og vente på klekking...kommer helt sikkert til å blir sprø kjenner jeg meg selv rett...:gal2:
Skal ihvertfall hvile mye og samle krefter, kjenner at jeg trenger det, er temmelig sliten for tiden.

:happycry:
*sukk* det detter inn så mange koselige lykke til e-mailer fra kollegene mine nå, at det er rett før jeg må på do for å stortute...

Dere hører nok mer fra meg i tiden fremover...har jo internett hjemme vet dere!
:p

permisjons klem fra
Merethe & lille K (T-24)
:hjerter:

[Bettan]

Heisann :)

Jeg føler det på akkurat samme måte som du.
Jeg har min siste dag på tirsdag. Føler også at jeg kommer til å gå på veggene mens jeg venter på det store underet.

Det er alltid så koslig rundt juletider her på jobb. Da kommer leverandører innom med gaver, alle er sånn i stemning. Vi har lys rundt forbi på bordene etc.
Det kan jeg selvsagt ha hjemme også, men kommer til å savne det veldig.
Tror nok jeg må bortom et par ganger ja :) (sier jeg nå det før jeg sjønner hvor mye arbeid det er med en liten i hus)

Lykke til da. Det går nok helt sikkert bra, skal du se.
Vips så har du den lille :baby: i armene dine vet du :)

Klemmer fra Bettan T-26

[Mormona]

Kjære deg da :stakar:

Du skal jo tilbake til jobben din etter et år....tenk deg for et fantastisk land vi tross alt bor i....det er ikke mange andre land som har vår permisjonsordning med full lønn, så vi er i grunnen superheldige som får muligheten til å følge barna våre så tett helt opp til 1 års alder :)

Polyanna hadde en god ide her for en tid tilbake....nå som du har muligheten til å bruke tid på deg selv og det du har lyst til.....finn på en liten ting hver dag som gjør deg glad. Polyanna ville jo ikke kalle denne tiden ventetid for det er så negativt ladet....kall det kosetid og kos deg :) Hva som gjør deg glad eller som gjør at du virkelig koser deg er det bare du som vet....det kan jo være noe så enkelt som å gå en tur, eller sitte ved vannkanten et sted og dingle med bena mens du spiser is.....the sky's the limit :)

Uansett så kan du jo også holde kontakt med kolleger...stikk oppom de en gang iblant....be de hjem til deg hvis du føler for deg...jeg er sikker på at bare du får kommet igang med permisjonen så ordner det seg. Du kommer sikkert til å stortrives med å være hjemme :) Og når babyen kommer så får du garantert nok å tenke på.

Smil idet du går ut døren i dag og nyt tanken på at du nå skal få muligheten til å gå hjem og bygge rede og ruge til den lille kommer....og husk på å kose deg masse :D

klem fra Mormona T-16 som nå nyter tanken på å være i permisjon helt til neste sommer.