Barnefaren oppfører seg idiotisk

[jippii]

.. og umodent. Jeg er gravid i 7 uke, gjør alt for at det lille underet vårt skal ha det best mulig inni meg. Har sluttet å røyke&drikke - naturligvis (selv om det for "#%&@£$"¤ ikke var lett), legger mye vekt på å spise sunt og alt det der. Og hva gjør han? Går rett på byen etter jobb, drikker seg snydens full (så full at han ikke kan gjøre rede for seg), driter i en avtale han hadde meg (lar meg rett&slett bli sittende på en restaurant å vente i nesten to timer), kommer hjem, går rett inn på senga og snorker uten en eneste forklaring eller unnskyldning. Jeg blir selvfølgelig sittende oppe, og går gråtende til sengs. Det siste jeg trenger er den slags oppførsel fra han når jeg er midt inni hormonkarusellen. I dag har jeg mest lyst til å løpe til nærmeste lege og søke om abort. Hvis dette bare er starten av svangerskapet VÅRT ... hva blir fortsettelsen? Er det noen som helst som har noe trøstende ord? ..

[Saga]

uff, det hørtes ikke bra ut. prøv å snakke med han i edru tilstand, og hør på hva han har og si.
kanskje han bare syntes det ble litt mye ansvar og forandringer med en liten en underveis?

mange :stakar: til deg!
Lilith

[Pelen]

Kjære jippi

Kanskje han er "sjokert" over graviditeten? Kanskje han tenker at nå er siste mulighet til å være ute, når barnet kommer får jeg ikke tid. Dette er selvsagt ikke noen unskyldning for ham, men kanskje en forklaring.

Har du snakket med ham? Prøv å gjøre det, men det beste tipset jeg kan gi deg er å være rolig. Ikke hvis for mye tårer og ikke bli irritert. Var saklig og si som det er - du er veldig lei deg nå.

Lykke til klem fra Pelen

P.S. Han er ikke den første som reagerer sånn

[jippii]

.. takk .. *hjelper* .. Og jeg vet jo at det muligens er naturlig å reagere sånn.
Det er bare det at han ville jo dette her (bli gravid) minst like mye som meg, og jeg (synes jeg sjøl i det minste) har foretatt en aldri så liten snuoperasjon for å være en ideell fabrikk for det lille knøttet vårt. Det minste han kan gjøre er vel å backe meg opp så godt han kan - og det gjør han ikke på denne måten ---

[Sessa]

Kan nok tenkes at han bare trenger å "avreagere" littt på det faktum at nå SKAL han virkelig bli pappa. En ting er å ville det, en annen ting er å innse at "nå skjer det" liksom :) Snakk med han du. Han trenger sikkert litt oppbacking han også! Dette ordner seg nok helt fint skal du se! :)

Klem, Sessa

[Rebecca]

Du burde ikke ta abort forde du er sint og frustrert,det vil du garrantert angre...det høres jo ut som om du gleder deg over den lille :baby:
Om det skulle bli altfor ille så klarer du deg sikkert alene også.
Lykke til da:)
:findag:

[Wanja]

Jippii:)

Snakk med han du...som de andre her er jeg sikker på at det bare er en reaksjon på at du faktisk bærer hans barn:)
Min sambo gjorde det ikke sånn da...men han var ganske rar i begynnelsen av svangerskapet...fraværende lisom...og bare det plaget meg i "hormonriket":uff:
Og han som ville ha barn med meg? Hvorfor er han sånn da??
Hm..etterhvert kan jeg si jeg tror virkelig han blir en god pappa..og nå er han virkelig engasjert:klapp: :klapp:
Tror alt ordner seg etterhvert...krysser fingrene for dere:)

Wanja35+1:findag:

[Hege72]

Dette høres ikke bra ut! :sint:
Jeg hadde ikke akseptert en slik oppførsel.. Hvis dette er noe han har begynt med nå kan det jo hende at det bare er en fase, men jeg tror ikke det.
Å drikke seg snydens uten å kunne gjøre rede for seg, viser jo ikke bare det at han har ett problem med alkohol, men også ikke tar noe ansvar for seg selv eller deg!
Mulig jeg kan virke fordømmende her, men jeg har vært igjennom noe av det samme som deg!..... Og det ble ikke bedre!
Min forrige mann var også slik.. Trodde hele tiden at han kom til å forandre seg men, det endte med at jeg flyttet når dattern vår var 2 mnd. Da hadde jeg grått meg gjennom ni mnd svangerskap alene!
Snakk med han, men han må jo bevise at han kan skjerpe seg.. Ikke lytt til tomme ord!

Ang. abort. Du klarer helt fint dette her alene hvis du må det!

:klem: :klem: :klem:

Hege

[Tidl. bruker]

For å si det enkelt! Er ikke godt opp for mannen at du er gravid ennå. Er ikke sikkert det går opp for han før dere skal på UL i uke 17-19. For da ser han at det er liv. PLuss at når han skjenner liv i magen din vil han forstå enda mere.Slik hadde jeg det i første svangerskapet. Er nå gravid med andremann.

12+3

[Anja22]

Sambo min reagerte på samme måtte første gangen men etter en liten stund roet han seg og godtok liksom at nå skal han jo bli pappa.

Det var rett og slett litt avreagering.

Nå etterpå at vesle jenta er kommet til er han fantastisk flink og synes det er kjempe gøy.

Vi må prøve og huske det at gutta er litt utenfor når vi er gravide for de merker det ikke på samme måtte som oss.
De kjenner ikke hormonene herje i kroppen og at magen vokser og sånn.

Bare vent til du er stor å god da kan du rekne med det ikke er bare din mage lenger han vil nok benytte enhver anledning til og røre og kjenne.
vent skal du se........