Fortelle barnet om hvordan det ble til...

[Tidl. bruker]

.

[Mormona]

Hei :)

Vi har også pratet om det emnet etter at vi ble gravide på 3. ICSI forsøket på Rikshospitalet. Vi testet i tillegg positivt på selveste julaften så det ble litt av en julegave til familien det her.

Jeg tror nok at vi kommer til å fortelle etter hvert hvordan hun (vi venter jente) ble laget og hvor ønsket og etterlengtet hun var. Når det er på tide å prate om det får vi nesten ta som det kommer. Men jeg tror ikke barn tar noe skade av å vite at mamma og pappa måtte ha litt hjelp for å klare å lage baby.

Synes selvfølgelig at man skal lage en litt fin ramme rundt fortellingen...trenger ikke å fortelle alle detaljer, men være åpen rundt emnet og dele opplevelsen med de en har rundt seg...også barnet/barna det gjelder :)

Jeg synes uansett hovedsaken er at barnet vet at grunnen til at det ble skapt, uansett måten, var at mamma og pappa var og er veldig, veldig glad i hverandre :)

klem fra Mormona T-16

[Linda1]

Godt spørsmål :p
Ofte skal det bare en enkel forklaring til for at barn forstår. Vi tror ofte vi må utbrodere noe voldsomt, men det er ikke alltid nødvendig. De er som regel smartere enn vi gir dem kreditt for :uff:

Men det blir spennende å se når den tid kommer, om hvordan vi forklarer være to ivf barn om hvordan de har blitt til.
Storesøster på 9 år, har fått forklaring på prøverør. (Hun er laget på normal måte) En enkel forklaring som hun godtok fort. Det eneste som har plaget henne er at mamma`n hennes har vært mye på sykehus. Så det var nok en periode hun ønsket vi droppet søsken til henne. Men nå er hun kjempeivrig. En stolt jente som skal få to søsken på en gang :baby: :baby:
Blir helt rørt hvor herlig hun er :happycry:

Sklei ut litt her ;)

Men altså, forklaring må vel komme en eller annen gang. Og det kan jo bli en spennende samtale ;)

Noen som har en god forklaring som er grei å bruke på barn?

(10+4)

[lotus]

Det er utrolig mange som er opptatt av å poengtere at tvillingene våre er resultat av prøverør - noe som irriterer meg litt, men det er jo en annen diskusjon.

Ser liksom for meg at en av de små kommer hjem og spør:

"Mamma, hva er prøverør?"

etter å ha fått slengt en kommentar fra ungene i gata...

Tror absolutt det er lurt å snakke åpent om det til barna, men på hvilken måte; det er ikke godt å si.

Selv har jeg valgt å dokumentere ivf-forsøket vårt i tekst og s/hv-bilder. Har tenkt å sette det sammen i et album etter hvert. Gjorde det i utgangspunktet for min egen del (typisk prosjektmenneske...), men tenker nå at det kan bli et greit utgangspunkt når jeg en gang skal forklare mine håpefulle hvordan de ble til.

lotus, 33+2

[tjorven]

Hei jenter...

Akkurat det har jeg faktisk ikke engang tenkt på......
Jeg føler ikke at det er så ille spesielt at vi har fått barn på denne måten,jeg..
Det er jo fortsatt en del fra meg, og en del fra sambon.....
Ikke holder jeg det som noen hemmelighet for andre at barnet vårt er blitt unfanget på denne måten, heller....

Hilsen tjorven og knøttet (16+5)

[Karianne]

Tror faktisk ikke vi kommer til å fortelle det. I hvertfall ikke før hun er blitt "stor jente"

Har ikke fortalt det til omverdenen rundt oss heller.

[Margreth]

Hei på dere.

Jeg er innom her fra januarklubben jeg...venter ikke ivf-barn denne gangen, men likevel et ufb-mirakel! Jeg har en liten ivf-gutt på snart 3 år fra før. :)

Jeg er helt sikker på at jeg kommer til å fortelle gutten vår hvordan han er blitt til, men det får vente til han blir ganske mye større. Foreløpig har jeg bare fortalt at vi har strevd for å få han og at han er veldig ønsket og er helt spesiell for oss!:)

Lykke til videre alle sammen!


Klem (25+6), termin 9.1.03

[Terten]

Jeg har sett en debatt om dette tidligere også, og hadde egentlig ikke tenkt på problemstillingen før det. Men jeg synes selv at det er helt greit at vi har blitt gravide vha IVF og forteller gjerne andre om det. Så når barnet blir stort, kommer vi nok til å si det, men det er kanskje ikke noe å gjøre noe stort poeng ut av heller?

Hilsen Terten (17+4)