Om høyt blodtrykk

[Heldigmor]

Forrige svangerskap slet jeg med høyt blodtrykk fra omtrent halvveis i svangerskapet. I ca. uke 32 ble jeg innlagt tre dager på sykehuset for observasjon, og etter det ble jeg 100% sykemeldt mot min vilje + fikk blodtrykkssenkende medisiner. :( Jeg fikk dessuten ukentlig ultralyd fordi man ville følge med på næringstilførselen til babyen. Under fødselen måtte jeg ligge hele tiden fordi de var så redde for det høye blodtrykket mitt. Fødselen forløp ellers normalt, og hun ble født på termin med svært gjennomsnittelig vekt og høyde. Jeg måtte fortsette på blodtrykkssenkende medisiner også etter fødselen fordi det fremdeles var høyt den dagen jeg skulle skrives ut fra sykehuset. :mumle:

Legene er veldig overrasket over dette høye blodtrykket mitt fordi jeg er slank, har aldri røyket, trener en del og stresser lite. Riktignok har vi en del blodtrykksproblemer i min fars familie, så vi antar at det er en del av min uheldige arv... Ellers har jeg også en teori om at jeg ble stresset av det overdrevne (?) fokuset på blodtrykket mitt, og at det derfor steg hver gang jeg skulle måle...? :undrer:

Det jeg nå lurer på er om jeg må ta det for gitt at ting vil utarte seg på samme måten dette svangerskapet (hvis alt går bra da...)? Jeg må si jeg er lite lysten på samme runden, men jeg er selvsagt forberedt på at det kan skje. Allers minst har jeg lyst til å ligge under neste fødsel. Det føltes veldig unaturlig å ikke kunne gå/stå under riene, og jeg tror latensfasen tok ekstra lang tid på grunn av dette.

Jeg vet for øvrig at Lillehammer sykehus er veldig påpasselige når det gjelder høyt blodtrykk sammenlignet med flere andre sykehus. Muligens ville jeg ha sluppet alt styret dersom jeg hadde bodd et annet sted.

Noen som har noen erfaringer/synspunkter å komme med?

[julibe]

Det spørs jo hvor høye blodtrykk du hadde da?? Vanskelig å si noe om dette, uten å vite verdiene dine...

Men generelt om blodtrykk så vil ofte blodtrykket ligge høyere ved enkeltmålinger hos lege/jordmor, enn det som er det reelle. Du nevner selv at det blir stress forbundet med målingene, og mange blir litt nervøse for resultatet, og dette vil påvirke målingene.

For å få et helt riktig bilde av verdiene, er det et poeng å gjøre jevnlige målinger i løpet av døgnet, hjemme i kjente omgivelser.

[Heldigmor]

Det spørs jo hvor høye blodtrykk du hadde da?? Vanskelig å si noe om dette, uten å vite verdiene dine...


Jeg lå vel på ca 140/95 da jeg ble sykemeldt og innlagt. Da hadde trykket steget ganske jevnt og trutt fra 120/70 i starten. Mens jeg var innlagt til observasjon var undertrykket oppe i 100/110 (jeg hatet å ligge på sykehuset). Da fikk jeg blodtrykkssenkende tabletter (Trandate). Ellers fikk jeg proteiner i urinen etterhvert, så det var nok også en medvirkende årsak til at de ville sykemelde meg. Under fødselen ville de ikke fortelle meg hva jeg hadde i BT fordi de mente det bare ville gjøre meg redd... :mumle: Men det var nok høyt da ja!

På 6-ukers kontrollen etter fødselen hadde jeg fremdeles 90 i undertrykk. Da fikk jeg et sånt apparat som måler hele døgnet (blåste seg opp hver halvtime - ubehagelig!). Da fant de ut at BT mitt var helt fint, så sannsynligvis lider jeg nok av litt sånn "White-collar-pressure" er jeg redd... :lege: :flau:

Men det jeg egentlig lurer på er hva dere tror vil skje hvis det samme gjentar seg dette svangerskapet? Vil de da skjønne at jeg antakelig blir stresset av alt fokuset på blodtrykket og la det passere, eller må jeg mest sannsynlig gjennom samme mølla en gang til? Det er det jeg er så usikker på, men det er det vel egentlig bare :lege: som har svaret på...

Forresten; jeg har hørt at undertrykket ikke blir påvirket av stress også jeg. Kan det stemme da? :undrer:

[kittikatt]

merker selv at blodtrykket var høyere hos turnuslege enn hos jm... hater nemlig turnusleger... hatt noen dårlige erfaringer med dem...

[julibe]

Men det jeg egentlig lurer på er hva dere tror vil skje hvis det samme gjentar seg dette svangerskapet? Vil de da skjønne at jeg antakelig blir stresset av alt fokuset på blodtrykket og la det passere, eller må jeg mest sannsynlig gjennom samme mølla en gang til? Det er det jeg er så usikker på, men det er det vel egentlig bare :lege: som har svaret på...


Det blir hvertfall viktig at du får en ordentlig prat med legen, evt en spesialist/gynekolog, om hva som skjedde sist, og at dere sammen kan legge opp en plan for hva dere gjør om samme fenomenet oppstår denne gangen. Da slipper du hvertfall å gå rundt og lure, men kan forholde deg til det som allerede er planlagt.

Pga de "komplikasjonene" som oppsto sist svangerskap, er det kasnkje ikke så usannsynlig at du denne gangen kommer til å bli fulgt opp på fødepliklinikken, og dermed får oppfølging av gynekolog?

Uansett vil jeg ønske deg lykke til :lykke:

[dazzl3d]

BT på 140/95 alene er ikke så ille, det er i kombinasjon med proteiner i urinen eller ødemer at det kan indikere begynnende svangerskapsforgiftning. At BT stiger jevnt og trutt over tid er heller ikke så farlig, det er atskillig verre om det stiger mye over kort tid. "Faregrensen" for gravide går på 140/90, så det er ikke overraskende at legene ville ha deg inn til observasjon. Det er tross alt de som har det medisinske ansvaret for deg og babyens helse, og blir sittende i saksa dersom noe skulle gå galt med dere.
Normalt BT for ikke-gravide kvinner i 20-30 åra er ca 120/80, så 90 i undertrykk er ikke noe stort avvik. Ellers er det normalt at BT synker noe utover i svangerskapet, for så å stige igjen mot slutten.
At du hadde høyt BT i forrige svangerskap er ikke ensbetydende med at du får det denne gangen også, men faren er absolutt til stede. Både fysisk og psykisk stress kan påvirke BT, så du bør passe på at du ikke overanstrenger deg. Legg deg og hvil med bena høyt et par ganger i løpet av dagen, og unngå salt mat.
Og vær glad til at du følges opp på en forsvarlig måte!!!