Tanker omkring fødselsdepresjon

[Tidl. bruker]

Hei jenter!

Satt og leste i et ukeblad da jeg kom over en artikkel om fødselsdepresjon. Tenkte etter å ha lest denne artikkelen at dette er et tema vi egentlig burde tenke over nå når det nærmer seg fødselen.

Hun jeg leste om var blitt gravid med prøverør og fikk for noen år siden tvillinger. Etter fødselen raste verden og hun ble innlagt på psykiatrisk sykehus mer eller mindre i ett år.

Dette er kanskje ekstremtilfeller som vi forhåpentlig vis ikke vil oppleve, men noen vil kanskje oppleve at morsfølelsen ikke er der umiddelbart. Andre vil kanskje føle den første tiden som tung og føle seg usikker i den nye rollen.

Det som slår meg er at kanskje vi, gjennom å "holde sammen", kan hjelpe hverandre dersom noen skulle oppleve dette. Kanskje kan vi støtte hverandre gjennom at det skal være lov til å si at man
- ikke "svever på skyer" de første dagene hjemme
- føler det tungt og slitsomt
- er usikker i den nye rollen
- man trenger pusterom
- trenger noen å snakke med

Jeg tor i alle fall at dette vil kunne hjelpe meg dersom jeg skulle komme i en slik situasjon. For det kan være lett å se seg blind på de "lykkelige" meldingene -og selv tenke at man er den eneste som ikke føler det sånn.

Dette ble kanskje rotete og ustrukturert, men temaet er i alle fall løftet inn i debatten...

[Vimsen]

Heisann Havfruen !

Ja vi kan ikke ta no for gitt :)

Er jammen ikke sikkert vi forelsker oss i den lille med det samme vi får den på magen

Så et program for en tid tilbake som heter 60 minutes der en dame tok livet av alle barna sine pga dette
Men det var jo helt EKSTREMT da... Hun ble jo sviktet av helsesystemet fra første dag

Men HUFF dette passer seg ikke å snakke mer om her inne

Her skal vi glede oss og grue oss i skjønn forening :)

Ha en ypperlig kveld

klem
Vimsen T-18

[Mormona]

Hei, Havfruen :)

Det er viktig og fint det du tar opp....vi skal ikke ta for gitt at alt kommer til å bli rosenrødt for oss alle så snart babyene har kommet ut. Noen av oss kommer helt sikkert til å slite med amming og nattesøvn og andre ting jeg ikke vet ennå.

Da er det godt å kunne vite at vi har et nettverk her inne som vi kan be om hjelp og støtte dersom vi har behov for det. Og da er det jo viktig å vite på forkant at man faktisk får de råd og den hjelp man trenger.

Jeg er personlig veldig glad for at jeg har hatt disse sidene og dere jenter gjennom dette svangerskapet. Jeg har som mange andre her inne hatt dager som ikke har vært like gode alltid og har da kunnet tømme meg her inne. Noen ganger har det faktisk vært lettere å skrive av seg tanker og følelser i dette "anonyme" forumet i stedet for å ta det opp med kjente her hjemme.

Det vil jeg gjerne kunne fortsette å gjøre. Og det som er så flott er at jeg vet at jentene her inne i septemberklubben er flotte, voksne jenter som en kan be om hjelp og råd når behovet er der. Vi ser jo bare det på aktiviteten her inne....så og si alle har noe å si...og det er ikke bare tull her inne heller. Det går an å komme med seriøse innlegg som dette og få seriøse svar tilbake.

Jeg er i alle fall med deg, Havfruen, og kjenner jeg jentene her inne rett så blir vi en like sammensveiset gjeng inne på nybakt mamma også :)

klem fra Mormona T-16

[Robyn]

Hei Havfruen! :)

Det er kjempefint du tar det opp!

Det er dessverre sånn at for noen blir ikke den første barseltiden helt slik de hadde forestillt. Tror på en måte at det kan nesten bli et "antiklimaks". Ventetiden har vært så fryktelig lang, og forventningene er så store.
Men for de aller fleste vil det helt sikkert rette seg ganske fort håper jeg, og i mellomtiden er det flott at vi har hverandre her inne. :klem:

Klem fra Robyn, 35+5

[Miro]

Hei:vink:
Dette er faktisk noe som har streifet tankene mine også. Tenk hvis jeg bare plutselig ikke vil ha noe med baby å gjøre etter at den er født. Eller at jeg er alene hjemme og bare klikker helt, at jeg ignorerer at han ligger å skriker, eller at jeg glemmer han på stellebordet, eller et eller annet?? Jeg er så livredd for å "freake" ut. Jeg har slitt litt med lettere depresjoner før, og er nå igjen redd for at det skal komme etter fødsel. Jordmor og sykehus er klar over at jeg har slitt før, det står visst på helsekortet, og de syns det var greit å vite for å kunne passe litt på meg.. Det er godt å vite at jeg blir litt passet på. HÅper at de faktisk ikke trenger det:)

Ellers så håper jeg vi blir en like fin gjeng på NM som her inne. Her finner vi trøst så det monner:klem:

Ha en fin kveld:)

Klem fra Miro

[Polyanna]

Godt innspill, Havfruen! Det må vi huske etterhvert som "lykkepresset" begynner!