Har du noen gang opplevd noe uforklarlig/overnaturlig/mystisk

[LilleLeo]

Jeg elsker spøkelseshistorier og lignende og
tror at det finnes masse spennende mellom himmel og jord.

Er noen her som har opplevd noe rart?

[Thyresse]

Selv har jeg bare opplevd vardøger, men det er jo ikke noe skummelt i det hele tatt..... Stilte samme spørsmålet på SG for en stund siden, linken finner du Her (http://www.snartgravid.com/plassen/showthread.php?t=21749&highlight=sp%F8kelser) Mange spennende historier der :grøss:

[LilleLeo]

Vardøger? Hva er det for noe?

[yoghurt]

:noia: Hehe... Kanskje du burde lagt dette innlegget under "pinlige spørsmål", der folk kan svare anonymt?

:hm: Forøvrig er jeg helt enig, tror det er en masse vi mennesker ikke vet (enda), men jeg har aldri opplevd noe slikt selv. :sukk: Og jeg tror ikke på spøkelser :erte:

Yoghurt

[Thyresse]

Vardøger er når man hører noe som skjer i fremtiden... Jeg brukte å høre at mor og far kom hjem fra jobbe, parkerte bilen og lesset inn handleposer i gangen som jeg brukte å rydde bort. Når jeg gikk får å møte de så var det ingen der, og jeg visste at mor og far var ca 10 min unna... Smart ikke sant??? Har nå også begynt å få samme vardøger på mannen min..... he he!!

[Panthea]

Jeg tror det er mer mellom himmel og jord enn det vi vet, men har ikke opplevd noe slikt selv! :nikker:

[Turbomamma]

Ja...jeg har opplevd noe uforklarlig... En gang da jeg var liten var jeg i et familieselskap hos mormoren min. Mormor bodde som nærmeste nabo til en kirke med kirkegård, det var kun en lav mur imellom. Hele familien var i selkskapet, og vi var en del unger som lekte ute etter hvert. Det begynte å bli mørkt, og vi lekte gjemsel.. Da jeg skulle kikke frem fra det ene hushjørnet for å se om noen kom og fant meg, så jeg en skapning som fløy over muren i min retning...
Det var som et menneske i nattkjole, uten bein...
Jeg ble livredd og løp inn. Lekte ikke ute mer den kvelden.

Ellers så har jeg også opplevd vardøger i alle fall en gang, som jeg er sikker på. Hørte mannen min gå utenfor stuevinduet og åpne døra. Men han kom ikke før en halvtime senere....
Mormor og søstra mi har hatt slike opplevelser også.

Har også hatt en rar opplevelse med katten min. Hun var halvt vill (født ute) og begynte å bli gal....angrep oss uten videre ol... SÅ vi bestemte oss omsider for å avlive henne. Pappa tok henne med og skulle "utføre oppdraget"... Husker ikke når det var, men på et eller annet tidspunkt da jeg lå i senga mi (morgen eller kveld) så jeg katten i en tåkesky rett over hodet mitt. Hun mjauet en gang, så var hun vekk. Jeg tok det som en siste hilsen fra henne... :) Jeg mener at jeg var våken da det skjedde, men er ikke helt sikker. Uansett så var jeg våken rett etterpå.

[mamma_nemi]

Har ikke lyst til å fortelle om det jeg har opplevd, det var ikke noe moro :niks:

[lilleKevin]

Ja jeg trur også det er mer mellom himmel og jord enn det vi ser.


Jeg har hatt en skikkelig vond opplevelse som gir meg gåsehud bare tanken på episoden. Trur ikke den personen som oppsøkte meg hadde gode hensikter.

Våknet på min hybel av at det ristet i dørhåndtaket. Da jeg gikk for å åpne så var det ingen der. Døren min var en av 15 dører i en lang korridor. Det var kun jeg som bodde på hybelen den sommeren, de andre hadde reist hjem.

Uansett, jeg gikk å la meg igjen. Ikke lenge etter så ristet det i dørhåndtaket igjen. Tenkte at nu er det noen som tøyser med meg. Så jeg stilte meg ved døren og ventet på at det skulle skje igjen. Da det skjedde på nytt igjen så åpnet jeg døren fort: men ingen var der!

Da begynte jeg å bli redd. Kledde på meg mens jeg holdt øye med døren, som jeg nu hadde låst. Tenkte at jeg skulle dra fra hybelen, turde ikke være der alene lenger. Mens jeg kledde på meg så ristet det i dørhåndtaket flere ganger. Jeg hoppet ut gjennom vinduet og dro til en venn av meg.

Da jeg fortalte han hva som hadde skjedd så sa han at dette ville han se. Så vi dro bort til hybelen min. Der fant vi døren min åpen (som jeg hadde låst).

Må innrømme at det gikk flere netter før jeg turde sove der igjen, og da hadde jeg en venninne med meg.

Hva var det???:undrer:

[Tuddelu]

Jeg har hørt, følt men aldri sett. Har funnet ut at jeg er var for slike fenomener, men jeg ser de ikke og har heller ikke ønske om det.

Jeg jobbet en gang på en kafe som ligger på en øy langt ute i havgapet. Huset kafeen var i er et hus som ble bygget på 1700 tallet i sandviken i Bergen og ble flyttet ut til denne øyen tidlig på 1900 tallet. Huset er delt i to så de leier ut den ene delen til turister på sommeren. Dette skjedde den siste uken jeg var der og ingen leide huset da, så jeg var aleine i den andre delen. Det var midt på dagen og jeg hørte dører som slo og noen som vasket opp på kjøkkenet der inne. Jeg Gikk ut for å se om det var døren til kafeen som slo, for det blåste litt ute, men den hadde jeg festet i et gjerde så den stod bomm fast. Jeg spurte sjefen om det hadde vært noen der den dagen, men hun svarte nei, mannen hennes hadde ikke nøkkel til leiligheten, så han hadde ikke vært der og henne selv hadde stått på butikken hele dagen. Så jeg spurte henne om det spøkte der og da ble hun helt rar i fjeset men sa ingen ting.

[Emma Johanne]

Jeg får grøsninger jeg...

Har opplevd et par uforklarlige ting. Mamma og stefar bor i et gammelt hus. Jeg var alltid sistemann som dro om morran når jeg gikk på skolen. Jeg stod i gangen og tok på meg skoa da springen på badet plutselig blei satt på full sprut. Jeg fikk helt gåsehud og visste ikke helt hva jeg skulle gjøre. Åpne døra eller bare stikke... Men jeg måtte jo få slått av krana... Jeg var helt skjelven for hva som måtte vente meg på badet..Men nei..der var det ingen..

En annen gang våknet jeg av at mamma vasket opp (trudde jeg)... Så neste dag spurte jeg mamma hvorfor hun hadde vasket opp så seint..men hun hadde ikke vasket opp i det hele tatt.. Nå skal sies at mitt rom hadde vært kjøkken før i tida.... Ganske rart..

En annen gang våknet jeg med en følelse av at en stod med ansiktet sitt helt oppi mitt mens jeg sov. Da var jeg så redd som jeg aldri har vært før. Det var helt mørkt på rommet mitt og jeg så ingenting der inne bortsett fra den ekle følelesen...

[Emma Johanne]

Kom på enda noe mer jeg. Ei jeg jobber sammen med spøker det hos. Det begynte med at de hørte noen som gikk en "fast rute" i huset deres nesten hver kveld. De hørte også noen som ordnet med oppvaska på kjøkkenet. De syns det var litt ekkelt men ikke noe farlig så de blei vant med det. Helt til den minste jentungen plutselig begynte å hylskrike å klage på at en mann hadde bitt henne i fingeren. Mora så ingenting men dattera sa : Mamma, ser du ikke han mannen der a?...

En kveld de hadde lagt seg så kjente mannen hennes akkurat som om noen satt seg på sengekanten ved siden av han. De kikket på madrassen og der var det et søkk akkurat som det satt noen der... Kjente nærheten av et menneske også.. Ganske ekkelt ikke sant?

[LilleLeo]

Pappa lå og sov og plutselig var han lysvåken.
Da kjente han noe som tok ham på kneet.
Han trodde det var en mus, og rykket bena til seg,
men han hørte ingenting som landet på gulvet.
Ikke var det noen der heller, men da han tenkte seg om
var han sikker på at det var noen som hadde lagt
en hånd på ham.
Mamma lå og sov på andre siden av sengen,
så det var ikke henne...
Merkelig greier...

[Barbita]

Er litt skvetten av meg, så jeg tør ikke å lese gjennom de andre innleggene nå midt på natten, får heller ta det i morgen :D

For et par år siden opplevde jeg noe merkelig. Eneste jeg har kommet frem til er at det må ha vært hjelperen min jeg så.

Mannen min hadde våknet iløpet av natten, og da han kom inn på soverommet våknet jeg. Jeg så han kom inn, men så ble jeg vàr en litt eldre mannsperson som stod like ved meg og tittet ned på meg. Han så ganske alvorlig ut, men ikke sint.
Og han hadde på seg en beige vindjakke, og det var akkurat som om han stod i litt dunkel belysning, enda det var temmelig mørkt på rommet.
Jeg ble litt redd, men turte ikke røre meg i tilfelle han skulle forsvinne igjen.
Så han vel i et par sekunder før han ble borte, og mannen min var da nesten på sin side av sengen. Han hadde jeg ikke registrert var i rommet i det hele tatt mens jeg så denne mannen.

Siden har jeg ikke sett denne mannen, men han er etset fast i hukommelsen min.

[Lyset]

Jeg elsker spøkelseshistorier og lignende og
tror at det finnes masse spennende mellom himmel og jord.

Er noen her som har opplevd noe rart?hei! JA,jeg har opplevd flere ganger noe overnaturlig. Av og til har det vært skummelt,andre ganger bare helt fantastisk. jeg har en gang sett eller opplevd at det har vært noen i rommet,men så var det ingen der. det var ikke så skummelt,men rart. jeg har og flere gangewr fått forvarsel før det kommer noen hjem. det har liksom gått i ei dør,og like etter kom det besøk. Merkelig. Ei gang var jeg og mannen min i skogen,og det gråt så sårt fra en baby. Vi løp bort til der lyden kom fra,men der var ingen baby. utbyrd hter det visst. stakkar liten baby som ble forlatt ei gang for å dø i skogen.:mumle:

[Anne Karin]

Hei!



Ja, jeg har opplevd en del faktisk!…

Her er en historie:

Jeg gikk ett år på skole i Mosjøen og flytta året etter det til Mo I Rana. Dette gjorde jo så klart at jeg ikke fulkte med i hva som skjedde på hjemtraktene. Jula kom og jeg skulle feire jula hjemme.

En morra stod jeg i kjøkkenvinduet og titta ut på veien som er 50 meter unna. Der gikk han gamle Kåre som jeg alltid hadde huska han. Men sannelig hadde han ikke blitt både enda mer krokbøyd og så enda eldre ut.



Jeg gikk unna vinduet og ut i stua til mora mi. Etter en liten pause sa jeg til mamma: ”Jammen har ikke han Kåre blitt skikkelig gammal!”

Mamma ser på meg. ” Hvem Kåre?”

Jeg sa letter irritert: ” Hvem Kåre? Nabo`n selvfølgelig!!”

Mamma: Han er jo dau for over et halvt år siden, Anne Karin!!!”



IIIIIIK!…………..

Jeg løper ut i kulda, i bare småsko og lite klær. Løper nedover veien som er gangske nøyaktig 1 km lang. Ingen mann… Ingen fotsport i den nylagte snøen. Bare mine!

[LillyPie]

Jeg kan ikke huske det selv, men ble fortalt av mamma at når hun satt å brettet sammen klær på badet brukte jeg å sitte ved siden av henne å snakke mot trappen. En gang spurte hun hva det var, og jeg hadde bare snudd meg og sagt "ta det med ro, han er ikke noe farlig".
Tror jeg var 3 eller fire år..
Litt ekkelt.. får frysninger hver gang jeg går forbi badet og trappoppgangen..

[Tidl. bruker]

Jeg har ikke opplevd noe men søsteren min har. En gang såg hun et ansikt i vinduet men det var ingen der, vet ikke om det var noen dager etterpå eller senere. men hun var ute og gikk tur, så stoppa det en bil og der satt mannen hun hadde sett i vinduet! Hun løp det forteste hun kunne.

Også har mamma fortalt meg noe: Det året jeg ble født døde bestefaren min. Han var født 28 desember 1917. Søstera mi som da var 9 hadde sagt til mamma at hun ikke måtte være lei seg hun skulle få igjen bestefar i en baby. Et par uker etterpå fant mamma ut at hun var gravid. 28 desember samme året(1977) ble jeg født... Da bestefar skulle vært 60 år. Kan også nevne at bestefar var synsk..

[Orkidè]

Jepp jeg har det. Jeg må jo bare si det med en gang, og det er at jeg er ikke noe :hyper: kristen eller overtroisk av det storeslaget:hehehe: Men folk må gjerne tole min historie som de vil.

Jeg hadde veldig mye med min mormor å gjøre da hun levde, og jeg var slik at jeg valgte å være med henne i stedet for i barnehagen året før jeg begynnte på skolen. jeg digget å være med henne.:nikker: Så jeg var :rørt: da hun for første gang holdt min datter på 3 uker i fanget og fikk tatt et bildet av begge.

Men desserre så fikk hun kreft og ble veldig syk:trist: , og var ikke mere en 78 år. Og så skulle jeg og min x-svigermor (hunn hadde nemmelig bestillt biletter til å se på reisesjekken :dåne: )til Oslo med tog og da var jeg :gravid: med nr 2.
Vi skulle hjem igjen med natt -toget og satt oss på en resturant på Oslo-S for å spise. Mens vi satt der kom der en mann bordt til oss med bordet og skrek ut "JESUS TALER ELLER JESUS KALLER" med armene i været :dåne: HALLO????? tenkte vi og ble helt forfjamset der vi satt. Men da forsvant mannen bare inn på dametoaletten:undrer: Og jeg såg på klokken som viste 17.25 og følgte etter denne merkelige mannen inn på doen. Men da jeg kom inn der var han vækk, borte vækk. Jeg spurte min svigermor om han hadde gått ut , men det hadde han då altså ikke.....

Men da jeg kl 18.00 ringte til min mann for å si at vi var på vei hjem, og jeg fortalte han om denne SYKE MERKELIGE MANNAN ble det litt stille i telefonen før han bare sa hade og la på.

Så da jeg kom hjem på morningen, så fortalte min mann det at min mormor døde 17.30 og han hadde blitt helt stiv da jeg fortalte han historien om den mannen.

Så teorien til mange er den at , hun ville si takk for seg og farvell, og at hun tenkte på meg rett før hun døde. Det har gjort meg godt mange ganger, for jeg såg veldig opp til henne og har hørt at jeg er ganske make i stahet og væremåte slik hun var. Så dette var veldig spesiell episode for meg ja.

[Thyresse]

Noen flere som har historier som man kan :grøss: over i høstmørket med???


:lese:

[Turbomamma]

Har opplevd noen ting , ja...

Det første jeg vet om skjedde da jeg var liten. Vi var samlet hos mormor på familieselskap, mange barn og voksne. Mormor bodde som nærmeste nabo til en kirkegård. Bare muren skilte hagen hennes fra kirkegården. Vi ungene var ute etter at det hadde blitt mørkt, og lekte gjemsel eller noe slikt. Jeg gjemte meg bak huset, og da jeg kikket frem for å se om noen kom for å lete etter meg, så jeg en skikkelse fly over muren. Jeg ble nokså redd og løp inn. Ville ikke leke mer ute den kvelden.

Mormor som bodde i huset var vardøger, som det heter. Hun så folk før de kom på besøk. En gang stod hun på kjøkkenet og sa til en eller annen som var der, at nå kommer visst snart svigerinna mi med et spann bær. Og ganske riktig, svigerinna kom like etterpå - med et spann bær hun hadde plukket.

Jeg føler ikke at jeg har noen markante spesielle evner, men jeg har sterk intuisjon og mulighetene er der, tror jeg.. Jeg har også opplevd å høre samboeren min komme hjem en halv time før han faktisk kom! Jeg hørte tydelig døren gå opp og bli lukket igjen. Men det kom ingen. Ikke før en halv time etterpå...
Søstera mi har også opplevd slike ting mange ganger.

Vi hadde en katt som var litt gæærn en gang. Dvs, hun var født ute, og var delvis villkatt... Vi hadde problemer med at hun angrep oss uten grunn, og spesielt de gangene vi hørte flyalarmen (aner ikke hvorfor flyalarmen gikk, men vi var nærmeste nabo til skolen den var plassert på), eller når det ringte på døren. Etter en ekkel hendelse hvor pappa måtte redde mamma og meg fra å bli flydd på av katten, bestemte vi oss for å avlive henne... :( Pappa dro avgårde med henne, og planla å gjøre det selv på hytta (han klarte ikke det, og måtte dra til dyrlegen). Jeg husker at jeg lå i senga tidlig en morgen, om det var den dagen hun var hos dyrlegen husker jeg ikke. Uansett så jeg plutselig katten i en slags boble over hodet mitt. Hun mjauet til meg. Jeg forstod at dette var katten som sa farvel. Merkelig. Jeg drømte ikke, så det var en rar opplevelse.

Så til slutt: Jeg satt i bilen på vei hjem fra jobben en dag for noen år siden. Jeg var lei meg og utafor pga et eller annet. Plutselig kjente jeg at noen strøk meg over håret, som for å trøste. Jeg ble av en eller annen grunn sikker på at det var mamma som trøstet jenta si. (mamma døde for en del år siden)

[Peline]

Har noen småhistorier:

Da jeg var 11-12 år var min kusine og jeg ute og ruslet sent en sommernatt, for å spionere og tøyse osv. Gikk ned til veien, rett ved et ubebodd hus, der det gikk rykter om spøkelser. Helt plutselig så vi en gammel dame som kom gående langs veien mot oss, og vi hoppet inn i busken bak oss ved veien for å spionere. Hun var svartkledd, og vagget, men vi kunne ikke se ansiktet hennes, var som om hun hadde skaut på seg også. Men ingen kom, enda hun kun hadde vært 20-30 meter fra oss. Da vi gikk tilbake på veien, var det tomt. Og det var ingen andre veier hun kunne tatt. Vi undret oss også senere over hva en gammel dame gjorde ute så sent på kvelden..

Har skjedd meg en annen ting også, helt annerledes, som jeg ikke klarer forklare i det hele tatt, og som alltid har undret meg:

Det skjedde på hytta, og jeg var rundt 10-12 år. Jeg skulle fylle sjøvann i badebassenget på brygga, men gadd ikke gå den vanlige veien og tok en vanskelig snarvei ved bratte svaberg. Fylte opp karet med vann, som jeg bar med begge hender, det var så vidt jeg klarte det. Og enda vanskeligere var det å gå, for det var så bratt der. Plutselig mistet jeg balansen og falt bakover mot vannet, jeg slapp ikke taket i baljen med vann, og det siste jeg rakk tenke var: Oi, dette går ikke bra.
Så kjenner jeg at jeg faller, men sekundet etter står jeg oppreist igjen på samme sted, fortsatt med baljen i hendene, og vann i baljen. Som om jeg har tatt en mirakuløs hoderulle bakover, uten å falle i vannet (som bare var 1 m bak meg), og uten å slå meg eller miste baljen.
Jeg kjente altså at jeg falt bakover, men plutselig var jeg "tilbake på plass igjen", som om noen tok meg imot bak meg.

Hva skjedde? Har jeg hatt en reddende engel ved min side, tro..?

Det er hvertfall mer mellom himmel og jord... Det er det ingen tvil om.

Hadde studievennnnner fra Irland, de fortalte mange slike historier. I Irland ser de på slikt som ganske normalt og akseptert..

[Djain]

2 ganger i livet har jeg opplevd noe rart...


Første gangen når jeg var liten (gikk i 4 klasse på barneskolen) og vi var ute å tittet på hus... Hadde kjørt ganske langt, og så sa jeg til mamma: Nå er det noe galt med pus... vi må reise hjem NÅ!

Men mamma og pappa, sa at det er sikkert ikke noe galt. Og nå er vi snart fremme der vi skal se på huset... Vi har en avtale med megler, så vi kan ikke snu nå...

Og når vi kom hjem etter visningene, så lå pus død i grøfta, antagelig påkjørt av en bil, men hun hadde ingen skrammer.

____________________

Andre gangen var i "voksen" alder. Jeg gikk på videregående, og "bodde" hos min kjæreste i Lillestrøm.
Pappa jobbet i Oslo, og kjørte innom og plukket meg opp for å slippe meg av på Lørenskog VGS hver dag.

Denne dagen våknet jeg veldig tidlig, og det ble til at jeg satt i stua og tittet på tv mens jeg ventet.
Så fikk jeg en følelse at pappa var på sykehuset. Jeg ringte skolen min og gråt i telefonen, og sa at pappa var på sykehuset slik at jeg ikke kom på skolen. Så ringte jeg mamma og sa det samme, men hun sa da: Neimen jenta mi da, det er jo bare ett minutt siden han reiste hjemmefra, og han bruker jo en halv time på å komme til deg.

Men jeg var helt sikker på at han var på sykehuset... Etter en liten stund hørte jeg abulanse sirener, og på radioen sa de at det hadde vært en ulykke på kompveien (den veien pappa kjører)
Og når tiden kom for at pappa skulle ha vært hos meg, og ingen pappa kom, så tok jeg første buss hjem til mamma.
Vi ringte sykehuset, og etter en liten stund fikk vi bekreftet at pappa var der.

Det så veldig alvorlig ut med en gang, men heldigvis gikk det bra :-)

______________________

Etter dette, så har både min bestefar og bestemor vært alvolig syke og dødd, uten at jeg har merket noe. Og jeg vil si jeg er like knyttet til de som til pus og til pappa (vi bodde i generasjonsbolig isammen når jeg var liten/ungdom)

Så det er rart jeg har følt sånn kun for pus og for pappa...

[Lilleengel]

Disse tingene er som regel ikke farlige. Her i huset, har vi diverse åndr som fartr rundt.... Men ingen av dem vil noe vondt, og så lenge jeg sørger for å rense huset for negative energier med jevne mellomrom, så holder de fred. Det handler mest av alt om å holde negativitet borte...:-)

[Tidl. bruker]

2 ganger i livet har jeg opplevd noe rart...


Første gangen når jeg var liten (gikk i 4 klasse på barneskolen) og vi var ute å tittet på hus... Hadde kjørt ganske langt, og så sa jeg til mamma: Nå er det noe galt med pus... vi må reise hjem NÅ!

Men mamma og pappa, sa at det er sikkert ikke noe galt. Og nå er vi snart fremme der vi skal se på huset... Vi har en avtale med megler, så vi kan ikke snu nå...

Og når vi kom hjem etter visningene, så lå pus død i grøfta, antagelig påkjørt av en bil, men hun hadde ingen skrammer.

____________________
...

Sånn hadde jeg det med min pus, jeg dro på besøk og skulle si til :bryn: du må ikke slippe katten ut i kveld.. Dette gjor jeg jo ikke (dumme meg)
Den ene pusen dukket aldri opp igjen :cry: 2 dager etterpå fant jeg ut at naboen hadde tatt vare på henne i en søppelsekk. (noe jeg IKKE satt pris på) for jeg leita og leita etter henne..
Men skjønte noe var galt..
Jeg hadde på følelsen at en av kattene ville det hende noe med denne kvelden..
og det var ekkelt..

[Didi]

Stilte samme spørsmålet på SG for en stund siden, linken finner du Her (http://www.snartgravid.com/plassen/showthread.php?t=21749&highlight=sp%F8kelser) Mange spennende historier der :grøss:

Og her (http://www.snartgravid.com/plassen/showthread.php?t=49736&page=4) ligger det flere historier på SG :blunke:

[Føniks]

Synes nesten er litt flaut å fortelle siden jeg er realist og vat til å forklare alt med tall. Men en stund etter at faren min døde skulle jeg kjøre hjemmover til moren min, det var en kald høstkveld og det var veldig glatt. Skikkelig guffent føre, og jeg følte meg virkelig ikke trygg på det føre. Satt å snakket med meg selv om hvordan jeg best mulig kunne komme meg over den holkestrekningen, plutselig følte jeg et intenst nærvær av min far, akkurat som han holdt rundt meg og hjalp meg å styre gjennom strekningen. Jeg vet at det er lite sannsynlig og det sikkert kom av at han og jeg ofte kjørte den strekningen mens jeg øvelseskjørte, men det føltes så strekt der og da at tårene spratt. Kan jo være han er min "hjelper" men har aldri opplevd det igjen.

[Lykketroll_83]

Har opplevd litt av hvert, noe verre enn annet.

Det siste vi opplevde var veldig sprøtt. Det var i leiligheten vi leide tidligere. Egentlig en ganske fin og ny leilighet, men vi fikk vite at hun forrige som bodde der var en gammel dame som hadde dødd. Dette satte nok fantasien vår litt i sving enkelte ganger, men det var litt ekkelt der. Mange andre syns også det var litt ekkelt.

Så var det en kveld vi hadde lagt oss. Jeg la meg sist og var sikker på at jeg hadde slått av alle lysene som skulle av. Vi lå og pratet og koste litt, så så jeg plutselig at det lyste utenfor rommet vårt. Det var ganglyset som sto på. Tenkte bare at jeg sikkert hadde glemt å slå det av. Samboeren spurte samtidig om jeg kunne hente mobilen hans som lå i stua, og jeg husker skikkelig godt at jeg kikket inn i stua. Det var så mørkt der inne, så jeg ville ikke hente den.

Jeg gikk og la meg igjen og vi tenkte ikke mer på det. Plutselig så jeg nok en gang at det lyste utenfor rommet vårt!! Denne gangen var jeg sikker på at jeg ikke hadde glemt noen lys. Samboeren gikk for å se, og det var et leselys i stua som sto på fullt (skrubryter/dimmer). For det første bruker vi aldri det lyset og for det andre vet jeg at jeg kikket inn i en bekkmørk stue tidligere. Samboeren min stammet frem: "hvorfor har du skrudd på det?" enda vi visste utrolig godt begge to at ingen av oss hadde slått på det lyset! :shock:


.......................................................


En annen episode skjedde da jeg var rundt 16 år gammel. Ei venninne lå over og vi skulle sove på et rom som ligger ved siden av garasjen og på andre siden av huset enn de andre soverommene. Plutselig hørte vi en skikkelig ekkel lyd, akkurat som noen hadde problemer med å puste/ holdt på å bli kvalt. Surklende og tung pust. Veeninna mi trodde jeg tullet, men det gjorde jeg jo ikke. Vi gikk ut i gangen for å høre om det var faren min som snorket, det var det ikke. Gikk og la oss igjen, så begynte det igjen. Det var ekkelt det!

[popsinune]

Jeg er også realist av yrke, og vet at det aller meste har en fysisk og normal forklaring. Men det er allikevel mer mellom himmel og jord enn det som kan forklares direkte.

Da jeg var yngre(17-20) hadde jeg sommerjobb ved å være renholdsvikar i en gammel kirke. Det besto av 6 timers vasking hver dag, stort sett alene, dersom det ikke var begravelser. Av og til hørte jeg fottrinn oppe fra galleriet, samtidig som jeg sto nede i kirekn og kikket opp -og der var det jo selvsagt ingen. Det visste jeg jo også, siden alle ytterdører stort sett ble holdt låst (mye narkomane på kirkegården utenfor). fottrinnene hørtes alltid på samme plassen på galleriet - over kirketjenerens kontor.

En gang jeg sto å vasket benkeradene nedi kirken, merket jeg at noen så på meg oppe fra galleriet. Jeg sto med ryggen til og kjente plutselig et blikk som brant i ryggen på meg. Livredd, bråsnudde jeg meg rundt og skjelte ut dette spøkelset !
Jammen godt jeg var alene i kirken ellers hadde vel mann i hvit frakk blitt tilkalt :fnise:

Stort sett når jeg var alene, så valgte jeg å synge. Alt fra salmer til folkeviser o.l. For da slapp jeg å høre på alle smålyder rundt i det tomme bygget :nikker: