Voyager
04-11-2002, 12:00
Å være gravid med nr. 2 er noe helt annet enn å være førstegangsgravid. Da kunne man ta livet helt med ro, lytte til kroppens signaler og nyte tilstanden. Nå er det en ny sjef i huset, som forlanger full oppmerksomhet, og da kan man bare glemme det kroppen sier. Nå er jeg heldig som ikke har de verste kvalmebølgene, men uggen og smådårlig er ikke helt toppers det heller da.
Men nå er situasjonen en helt annen. Lillegutt som til vanlig suser rundt på gulvet og utforsker verden har brukket benet, og har gips fra tærne og opp til låret. Jeg som før kunne være på kjøkkenet en liten stund mens han var på stua må nå følge med ham hvert eneste sekund, for han får ikke lov til å gå på benet. Det tok omtrent tre minutter før han utviklet teknikken med å reise seg på ett ben.....
I tillegg trenger han masse ekstra omsorg, han forstår jo ikke hvorfor det ene benet hans plutselig ikke vil det han vil og da vil han helst opp i armene til mamma. Han er tung å løfte på til vanlig, men med gipsen er han enda tyngre!
Stakkar liten, han som nettopp har lært å løpe rundt på gulvet, han må nå krype rundt igjen i seks uker. Han må vel lære å gå igjen han, før jul.
Men nå er situasjonen en helt annen. Lillegutt som til vanlig suser rundt på gulvet og utforsker verden har brukket benet, og har gips fra tærne og opp til låret. Jeg som før kunne være på kjøkkenet en liten stund mens han var på stua må nå følge med ham hvert eneste sekund, for han får ikke lov til å gå på benet. Det tok omtrent tre minutter før han utviklet teknikken med å reise seg på ett ben.....
I tillegg trenger han masse ekstra omsorg, han forstår jo ikke hvorfor det ene benet hans plutselig ikke vil det han vil og da vil han helst opp i armene til mamma. Han er tung å løfte på til vanlig, men med gipsen er han enda tyngre!
Stakkar liten, han som nettopp har lært å løpe rundt på gulvet, han må nå krype rundt igjen i seks uker. Han må vel lære å gå igjen han, før jul.