Hva er deres forventninger?

[Babycat]

Heisann!:)

Jeg vet ikke hvordan det er med dere andre her inne,men jeg tenker en del på hvordan det kommer til og bli å bli mamma til en :baby: til. Jeg husker første gangen jeg gikk gravid,da fikk jeg nærmest panikk da jeg var 8.mnd. på vei,lurte på hva i allverden jeg hadde begitt meg ut på. Kom jeg til og takle og være mamma,jeg ble den gangen alenemor. Den gangen gikk det over all forventning,jeg var forberedt på skriking ,våken netter og alt det der.Men lille Adrian(3 år) var en mønster unge:) Han sov hele natten fra han var født (13 timer i strekk,det gjør han faktisk ennå) Han skrek nesten aldri og var bare herlig (herlig er selvfølgelg minstemann også da ).Jeg var derfor lite forberedt på nr. to.:eek: Timo er rake motsetningen, Han var riktignok veldig rolig på dagtid (heldigvis) men når natten kom braket det løs,han var våken å skrek hver bidige time hver bidige natt til han var ni mnd. Nå er han 16 mnd. og fortsatt er han våken to til tre ganger pr.natt. Nå er altså nr. tre på vei. å jeg er litt små bekymret for hvordan det kommer til å gå. (litt mer bekymret en da jeg ventet nr.to) Timo er i tillegg fullstendig mammadalt og sjalu på storebror (storebror har aldri vært sjalu) Hvordan blir det med tre smårollinger i huset tro? Det bli tre unger på 3 1/2 år .Ikke vet jeg,men det går sikkert bra :) En ting vet jeg i allefall: JEG GLEDER MEG VANVITTIG!

Hva er deres forventninger?

Bare noen tanker fra Babycat

[Sessa]

Jo det skaper seg noen tanker oppe i hodet, men tror nok det er vanskelig å sette seg inn i hvordan det blir.. Dette er mitt første barn, så jeg har ikke noe å sammenligne med. Men alle håper vel sikkert at dem får en mønsterunge :D Jeg tror nok jeg skal være forberedt på nattevåking og skriking, for jeg sover vanligvis veldig lett og våkner av nesten alt. Så litt til eller fra spiller ikke såååå stor rolle..tror jeg :p Men tanken om jeg kommer til å bli en god mor svirrer jo i hodet. Jeg vet at jeg skal gjøre mitt aller beste, og gi Bebis MASSE kjærlighet. Så får h*n selv bedømme senere om jeg har vært en god mor. Uansett; Jeg også gleder meg!! :klapp:

Klemmer fra Sessa og Bebis 15+5

[Tidl. bruker]

Hei!
Jeg var like "heldig" med førstemann, som deg. Han sov natten rundt etter bare noen uker, han skrek nesten aldri. Det eneste problemet med ham, var at etter noen måneder måtte jeg holde ham i hånden hele natten. Men da fikk vi beskjed av helsesøster at det beste for alle var nok at han sov på eget rom.

nå er jeg litt "bekymret" for om vi får en skrikunge med kolikk og våkenetter, for vi ble så godt vandt med storebror. En annen ting jeg tenker mye på er sjalusi. Sønnen vår er eneste barnebarn i slekten og er vel blitt vel vandt med mye oppmerksomhet, og lite "nei" fra besteforeldre og tanter og onkler. Han snakker mye om babyen som han skal passe på, slik at ikke spøkelsene tar den, men om han helt forstår at det blir en unge til i familien, det tviler jeg på - han er bare 2 1/2 år.

Men det går sikkert bra, også for deg. Det er vel bare sundt å gjøre seg noen tanker, for da er man litt forberedt ihvertfall.

Klemz

[Tidl. bruker]

...jeg håper også at det blir omtrent det samme som med Storesøster. Hun har under hele oppveksten frem til nå vært helt utrolig! Vi er nok godt bortskjemt med henne iom at hun er en rolig, fornuftig og samarbeidsvillig unge. (Vi hadde noe styr med soving og kolikk, men det har omtrent vært alt).
Tenker ofte at hvis nestemann blir helt motsatt (en som har mark i rumpa og racer rundt som en villspik) så får vi oss et sjokk ja!
Vi begge (altså jeg og pappan) er nokså rolige av oss og liker lavt tempo, og blir nok fort slitne av mye støy og aktivitet.
Folk rundt oss sier at vår lille jente er slik hun er fordi vi som foreldre er rolige...men jeg tror heller det er flaks.
Selvsagt preger vi henne med vår egen væremåte, men hadde hun vært en unge som hadde større behov for å bruke kroppen mer aktivt så hadde hun nok ikke klart å være så rolig som hun er.

Men om vi denne gangen får en (eller 2?) unge som har mer behov for fysiske utfoldelser, så skjer det jo ikke sånn plutselig!
Det merker man jo gradvis, og vi som foreldre blir nok også "vant" til det etterhvert som barnet vokser.
Men det er jo klart at hvert spebarn er forskjellige individer selv om alle går igjennom omtrent samme "faser", og man merker seg fort personligheten deres.
Det blir spennende å se, ikke sant?

Må innrømme jeg ikke skjønner helt hvordan foreldre klarer å holde konsentrasjonen når barna rundt de bråker med enten høy stemme eller med høylytte leker...de må ha en slags innebygd støyskjerming??? Jeg blir helt satt utenfor ved støy jeg :gal2:
(I barnehage er det annerledes fordi man innstiller seg på mer bråk når det er masse barn rundt deg...måtte bare få det med så ikke dere tror at jeg blir en slik førskolelærer som sier hysj hele tida :p )

Men strengt tatt har jeg lite forventninger...husker at jeg hadde på forhånd bestemt at ungen min ikke skulle bruke smokk, rosa klær og andre småting...skjedde jo helt det motsatte vet du!
Vanskelig å planlegge livet når det er snakk om andre mennesker og forskjellige behov. Men jeg vet at denne gangen skal jeg være strengere ved soving...altså tåle litt skriking! Sist hadde jeg rett og slett ikke hjerte til å la henne skrike lenge, og det straffa seg leeeenge! (hun kom opp i senga vår til hun var ca 3 år...en smule slitsomt kan du trygt si. Men med én gang hun fikk "storseng" sov hun der hele natta igjennom:klapp: )

Klem fra Zafir 13+6

[Guttemor]

Ja, hmm.....:uff:

Har vel ingen spesielle forventninger, men håååper at denne babyen kanskje er litt roligere enn de to vi har fra før :D

Førstemann hadde kolikk, og skrek mye den første tiden.....eller egentlig så vi strevet en del med natte-skriking med han helt til nå nylig, da han sluttet med bleier i sommer (...vet ikke om det har noen sammenheng da....) Han har alltid vært en aktiv krabat, som har funnet på mye sprell. Var ganske trass fra 2-3 års alderen, men nå endelig ser det ut til at det værste har gitt seg. Han er 4 år om nøyaktig en uke :) Har alltid vært sjalu på lillebror som nå er 2,5 år.

Andremann, var en kjempegrei gutt å legge ned på kveldstid. Han kom inn i en natterytme med en gang vi kom hjem fra sykehuset, og fortsatte å holde samme rytmen - nesten fra første stund.
Sov natten over fra han var bare 6-7 uker gammel, og siden har han stort sett sovet godt hver natt uten å våkne. Nå i det siste har han derimot vært litt vanskelig å få til å legge seg, men det kommer vel av trassen tenker jeg ;) Han har forresten aldri vært sjalu på stortebror. En aktiv krabat, akkurat som storebror!

Nå har vi to gutter som er utrolig aktive, og krever ganske mye!
Så håpet er at vi får en rolig jente :baby: Men......egentlig så har jeg vel mest tro på at det blir enda en aktiv gutte :baby: , og da får vi vel nok å henge fingrene i tenker jeg :D

Pappa`n har alltid vært veldig aktiv, og er det vel egentlig enda :p (...Det er vel han ungene har arvet det meste av...), Jeg derimot, har alltid vært veldig rolig. Kanskje :baby: arver litt av meg også :???:

Guttemor 15+3

[Babycat]

:)

Nei man vet jo aldri hvordan det blir,jeg var ganske bekymret sist gang,men det har da gått bedre enn forventet ,men det blir vel litt mer styr med tre tenker jeg. guttene mine er også utrolig aktive ,helt turbo propell til tider :uff: og høylytt!!! Så om den nye baby`n greier å sove på dagtid er ikke godt å si.
Jeg håper også på en rolig jente denne gangen,men mange har fortalt meg at de ofte er mer vill og vidløftig de enn gutter. vel,veldet blir i allefall spennende å se hvordan det går. litt slitsomt blir det vel uannsett.

Klemz fra Babycat. :findag:


men som det sies: "Alle gode ting er tre!":)