amor
17-08-2002, 02:27
Er i det litt filosofiske hjørnet for tiden jeg tror jeg...for stadig dukker det opp noen setninger som absolutt må kunne kalles tankerekker. De plopper opp flere ganger for dagen og jeg føler at jeg blir litt "fjern" egentlig! Mulig det betyr at jeg nærmer meg slutten. Det gjør vi jo alle her inne nå
Takk for en herlig reise. En reise igjennom mange dager. Mange uker og en reise som av og til har fortonet seg som en hel liten evighet. Igjennom en julehøytid hvor "laging av barn" var hovedtema...Et nyttår fullt av håp....Igjennom den herlige bekreftelsen - Gravid! Igjennom vinter, vår og sommer. Nå som sommeren er på sitt varmeste her på Østlandet og virkelig plager vettet av de fleste høygravide. Herlige dager alle sammen. Med og uten plager, med håp og tro for fremtiden. Med tanker om tiden med barn i magen med sjokk over setningen; Her er det babyer!!!
Ja...jeg tror at jeg kunne ha holdt på i evigheter.
Takk for en fantastisk reise. En reise som for alltid har satt sine minner og spor i min sjel. Full av takknemmelighet. Full av beundring over egen kropp. En kropp som har utviklet to fantastiske frø. To store jenter. Ja...er det to jenter da? Helt sikker kan jeg jo ikke være....*s* En kropp med en kjempemage. En mage som i sitt 4. sv. skap har fått strekkmerker. Ja...de måtte jo komme. Den størrelsen som var enorm allerede ved uke 20...Tror faktisk jeg kommer til å venne meg til og like de strekkmerkene som har kommet Et bevis på at jeg har satt barn til verden. nr. 4 og 5.
Det er jo bare fantastisk!
Takk for turen. Takk kroppen min. For døgn med forfedelig kvalme, med bekkensmerter, med søvnmangel, med hormonsvigniger av en annen verden, ved sengeleie da fødselen kunne komme så altfor tidlig. Takk for reisen.
En reise som aldri kommer tilbake og som jeg aldri vil tenkte tilbake på som noe annet enn utrolig fantastisk.
Nå starter snart et nytt kapittel. En ny reise. En reise med leven i huset fra glade barn. En reise igjennom småbarnstid og barneår. Igjennom ungdomstid og opprør. Jeg gleder meg!
Vemodig å ta farvel. Vemodig å legge tilbake et flott kapitell i livet. Et kapitell som aldri vil komme tilbake
Tusen takk for turen.
Takk for en herlig reise. En reise igjennom mange dager. Mange uker og en reise som av og til har fortonet seg som en hel liten evighet. Igjennom en julehøytid hvor "laging av barn" var hovedtema...Et nyttår fullt av håp....Igjennom den herlige bekreftelsen - Gravid! Igjennom vinter, vår og sommer. Nå som sommeren er på sitt varmeste her på Østlandet og virkelig plager vettet av de fleste høygravide. Herlige dager alle sammen. Med og uten plager, med håp og tro for fremtiden. Med tanker om tiden med barn i magen med sjokk over setningen; Her er det babyer!!!
Ja...jeg tror at jeg kunne ha holdt på i evigheter.
Takk for en fantastisk reise. En reise som for alltid har satt sine minner og spor i min sjel. Full av takknemmelighet. Full av beundring over egen kropp. En kropp som har utviklet to fantastiske frø. To store jenter. Ja...er det to jenter da? Helt sikker kan jeg jo ikke være....*s* En kropp med en kjempemage. En mage som i sitt 4. sv. skap har fått strekkmerker. Ja...de måtte jo komme. Den størrelsen som var enorm allerede ved uke 20...Tror faktisk jeg kommer til å venne meg til og like de strekkmerkene som har kommet Et bevis på at jeg har satt barn til verden. nr. 4 og 5.
Det er jo bare fantastisk!
Takk for turen. Takk kroppen min. For døgn med forfedelig kvalme, med bekkensmerter, med søvnmangel, med hormonsvigniger av en annen verden, ved sengeleie da fødselen kunne komme så altfor tidlig. Takk for reisen.
En reise som aldri kommer tilbake og som jeg aldri vil tenkte tilbake på som noe annet enn utrolig fantastisk.
Nå starter snart et nytt kapittel. En ny reise. En reise med leven i huset fra glade barn. En reise igjennom småbarnstid og barneår. Igjennom ungdomstid og opprør. Jeg gleder meg!
Vemodig å ta farvel. Vemodig å legge tilbake et flott kapitell i livet. Et kapitell som aldri vil komme tilbake
Tusen takk for turen.