Møøse
06-09-2004, 10:53
Fy søren. Jeg kan ikke tro at jeg må oppleve dette. Sist jeg klagde her på SM var det unisone råd: "Ring Ullevål i dag og FORLANG tettere kontroller!" - Vel, nå har jeg kontaktet alt som kan kontaktes, men flere kontroller får jeg IKKE!?!?! Hva må til, må jeg true med sultestreik? Selvmord?
Gjennom hele dette svangerskapet har jeg fått innprentet og måttet forholde meg til at mitt tilfelle klassifiseres som et "risikosvangerskap" pga. sykehistorien fra sist svangerskap med dårlig morkakefuksjon. Det var fint å bli oppfulgt tett og nøye fra tidlig i svangerskapet, men jeg har jo hele tiden visst at det ville bli mest viktig med tette kontroller på slutten, og at det er viktig å reagere tidlig ved første tegn på dårlig morkakefunksjon. Noe legen min - ekspert på området - også gjorde da han i uke 35 henviste meg til Ullevål for tettere kontroller. For med sin ekspertise kunne han se og forutse utfallet - NÅ hadde morkaken begynt å fungere mindre optimalt, og barnet vil vokse saktere fra nå av og få mindre næring. Han antydet fødsel i/før uke 37. Hva skjer? Jo, på Ullevål får jeg SJELDNERE kontroller enn normale svangerskap - først med 11 og så 12 dagers mellomrom, til tross for at Ullevål påviser vekstretardasjon! Til tross for at de ser at vekstavviet er økende fra -9% til -18% i løpet av 2,5 uker!
Etter unisone råd fra SM-mammaer kontakter jeg Ullevål for å be om kontroll før 12 dager er gått, siden jeg VET at barnet mitt vokser saktere og ikke klarer å la være å tenke på dette HELE tiden. Der får jeg først beskjed om at de skal høre med seksjonsoverlegen om ikke jeg kan få komme tilbake før. "Hvilken lege er det du har vært hos her, da?" spør de. Jeg svarer på det, det viser seg å VÆRE seksjonsoverlegen, og tonen blir straks en annen: De kan ikke overprøve hans vedtak, så noen time før kan jeg ikke få. Ved spørsmål om hva jeg skal gjøre med min manglende jordmorkontakt, siden jeg sterkt skulle ønsket meg en fødselsforberende samtale (- noe alle med NORMALE svangerskap får, men som man kanskje ikke har rett på ved risikosvangerskap??), får jeg beskjed om at "jeg må da skjønne at de ikke kan drive vanlig svangerskapskontroller der, og jeg får evt. kontakte bydelen eller helst den jordmoren jeg har blitt fulgt opp av frem til uke 35 for dette".
OK - vi kontakter den opprinnelige legen, vi. Det er jo hos dem jeg har hatt jordmorkontakt - en jordmor som ikke har gått av veien for å innprente hvor bekymringsfullt liten morkaken fra mitt forrige svangerskap var, og som har gjentatt og gjentatt hvor fatalt det er å la en gravid kvinne gå for lenge hvis det er mistanke om dårlig morkakefunksjon, ja, jeg har til og med fått høre konkrete historier som endte med dødt barn! Veldig beroligende. Men dog, jeg har jo trøstet meg med at "jeg følges jo godt og tett opp, så da er det vel bedre å vite om slike historier med verst tenkelige utgang. Så det som skjer er altså at min tidligere jordmor avviser meg, og dit kan jeg ikke komme. Må jeg da kontakte den lokale helsestasjonen, og involvere ENDA en part i dette?
Så nå er jeg kjempebekymret, klarer overhodet ikke å slappe av, og ligger bare og gråter i senga. Denne situasjonen er I HVERT FALL ikke bra for hverken med eller babyen! Det er ikke det at jeg er så sikker på at det kommer til å gå galt. Men det er litt vanskelig å forholde seg til alt man har fått vite, alle skrekkhistorier man har fått høre gjennom hele svangerskapet, når kontrollene plutselig opphører ETTER at man har fått påvist vekstretardasjon!
Det er nesten ikke noe vits i å spørre dere "hva skal jeg gjøre" - INGENTING synes å føre frem. Kan det være meningen at jeg skal måtte ha det sånn? Er dette rettferdig? Hadde det ikke vært bedre for den stakkars babyen hvis noen kunne tatt ansvaret for at mor hadde det bra også på slutten av svangerskapet?
Møøse
http://lilypie.com/days/040921/0/0/0/+1/.png (http://lilypie.com)
Gjennom hele dette svangerskapet har jeg fått innprentet og måttet forholde meg til at mitt tilfelle klassifiseres som et "risikosvangerskap" pga. sykehistorien fra sist svangerskap med dårlig morkakefuksjon. Det var fint å bli oppfulgt tett og nøye fra tidlig i svangerskapet, men jeg har jo hele tiden visst at det ville bli mest viktig med tette kontroller på slutten, og at det er viktig å reagere tidlig ved første tegn på dårlig morkakefunksjon. Noe legen min - ekspert på området - også gjorde da han i uke 35 henviste meg til Ullevål for tettere kontroller. For med sin ekspertise kunne han se og forutse utfallet - NÅ hadde morkaken begynt å fungere mindre optimalt, og barnet vil vokse saktere fra nå av og få mindre næring. Han antydet fødsel i/før uke 37. Hva skjer? Jo, på Ullevål får jeg SJELDNERE kontroller enn normale svangerskap - først med 11 og så 12 dagers mellomrom, til tross for at Ullevål påviser vekstretardasjon! Til tross for at de ser at vekstavviet er økende fra -9% til -18% i løpet av 2,5 uker!
Etter unisone råd fra SM-mammaer kontakter jeg Ullevål for å be om kontroll før 12 dager er gått, siden jeg VET at barnet mitt vokser saktere og ikke klarer å la være å tenke på dette HELE tiden. Der får jeg først beskjed om at de skal høre med seksjonsoverlegen om ikke jeg kan få komme tilbake før. "Hvilken lege er det du har vært hos her, da?" spør de. Jeg svarer på det, det viser seg å VÆRE seksjonsoverlegen, og tonen blir straks en annen: De kan ikke overprøve hans vedtak, så noen time før kan jeg ikke få. Ved spørsmål om hva jeg skal gjøre med min manglende jordmorkontakt, siden jeg sterkt skulle ønsket meg en fødselsforberende samtale (- noe alle med NORMALE svangerskap får, men som man kanskje ikke har rett på ved risikosvangerskap??), får jeg beskjed om at "jeg må da skjønne at de ikke kan drive vanlig svangerskapskontroller der, og jeg får evt. kontakte bydelen eller helst den jordmoren jeg har blitt fulgt opp av frem til uke 35 for dette".
OK - vi kontakter den opprinnelige legen, vi. Det er jo hos dem jeg har hatt jordmorkontakt - en jordmor som ikke har gått av veien for å innprente hvor bekymringsfullt liten morkaken fra mitt forrige svangerskap var, og som har gjentatt og gjentatt hvor fatalt det er å la en gravid kvinne gå for lenge hvis det er mistanke om dårlig morkakefunksjon, ja, jeg har til og med fått høre konkrete historier som endte med dødt barn! Veldig beroligende. Men dog, jeg har jo trøstet meg med at "jeg følges jo godt og tett opp, så da er det vel bedre å vite om slike historier med verst tenkelige utgang. Så det som skjer er altså at min tidligere jordmor avviser meg, og dit kan jeg ikke komme. Må jeg da kontakte den lokale helsestasjonen, og involvere ENDA en part i dette?
Så nå er jeg kjempebekymret, klarer overhodet ikke å slappe av, og ligger bare og gråter i senga. Denne situasjonen er I HVERT FALL ikke bra for hverken med eller babyen! Det er ikke det at jeg er så sikker på at det kommer til å gå galt. Men det er litt vanskelig å forholde seg til alt man har fått vite, alle skrekkhistorier man har fått høre gjennom hele svangerskapet, når kontrollene plutselig opphører ETTER at man har fått påvist vekstretardasjon!
Det er nesten ikke noe vits i å spørre dere "hva skal jeg gjøre" - INGENTING synes å føre frem. Kan det være meningen at jeg skal måtte ha det sånn? Er dette rettferdig? Hadde det ikke vært bedre for den stakkars babyen hvis noen kunne tatt ansvaret for at mor hadde det bra også på slutten av svangerskapet?
Møøse
http://lilypie.com/days/040921/0/0/0/+1/.png (http://lilypie.com)