PDA

Vis full versjon : Zoomiens oppdatering og farvel...


Zoomien
12-04-2007, 23:52
Hei alle.

Det var en tung morgen idag ... tidlig opp for å dra på kontroll på riksen.
I natt sov jeg ingenting - for jeg fikk en kjempe panikk for at jeg plutselig skulle starte å føde der hjemme.... hadde litt mageknip - var nok derfor.
I går hadde jeg også en feeling av at jeg lekket vann...

Legen tok seg god tid idag da han gikk igjennom alt han kunne se på ultralyden - det er vanskelig å se kontraster på babyen når den ikke har det mørke fostervannet rundt seg, så det var enkelte ting som var vanskelig og umulig å se.

Min lille baby ser jo helt perfekt ut da... med sitt lille hjerte og lille kropp.
H*n hadde vokst helt som h*n skulle - og var ca 14+3 i alder idag.
Legen kunne ikke sikkert si om han så nyrer... pga vanskelig bilde - men ellers kunne han ikke finne feil.
Men det hjelper jo så lite... når babyen ikke har fostervann. Idag var det ingenting.

Legens måte å si det på var; dette barnet kommer ikke til å klare seg. Men det er et tidsspm om når det kommer til å gå galt.
Han kunne ikke si noe om tid... det kan gå noen dager, noen uker, mange uker... til og med veldig mange uker. Men - babyen vil ikke kunne utvikle tilstrekelig med lungekapasitet til å kunne greie seg utenfor magen...
Han sa vi måtte bestemme helt selv hvordan vi ville gjøre dette, men hans anbefaling var tydelig å avbryte svangerskapet.
Legen lovte meg god oppfølging og full utredning for habituell abort i etterkant av dette.

Etter ul timen knakk jeg helt sammen - og kunne ikke si hverken ja eller nei på noe... så mannen og jeg satt oss ned i lobyen på riksen og pratet og gråt og pratet ... og ble enige om at det beste for oss - hvis man kan si det sånn i det hele tatt - er å avbryte nå.
Jeg vet jeg ville gå rundt å være redd framover for å abortere plutselig og ukontrolert... og med ikke noe håp i det heletatt om et bra slutt så blir dette det vi velger - det skjærer meg i hjertet... men det er hjertesskjærende uansett hvordan man velger akkurat nå.

Så imorgen skal vi møte nemda ( to andre overleger) som vil avgjøre om vi får invilget avslutning av svangerskapet; en formalitet i følge legen...
Og så vil jeg få en pille som jeg skal ta... hjem å vente i to dager - og så blir jeg inlagt for å føde mitt bittelille barn. :lei_seg:

Det er mange tanker og mye tomhet... jeg ønsker meg videre nå - samtidig som jeg ønsker å lukke øynene å late som alt dette faktisk ikke skjer.
Mannen min er fin å ha... han er faktisk en klippe i denne samenhengen!
Jeg ser at han også har det vondt nå... og det er fryktelig.
Men ... what doesn't kill you makes you stronger. Jeg håper og tror vi får en tettere tilknytning til hverandre gjennom denne prosessen.

Takk for alle tanker og gode ord som dere har sendt meg.
I'll be back.

€Twibees€
13-04-2007, 00:05
:sniker:

Jeg må bare få si hvor oppriktig lei meg jeg ble på deres vegne nå :trist: Man kan virkelig undre seg over livets brutaliteter. Jeg bøyer meg for et utrolig tøft valg dere har tatt!
Ord blir fattige, og dere har min dypeste medfølelse :comfort:

Bjelle
13-04-2007, 00:22
Kjære dere,

Jeg har ikke ord for hvor vondt jeg har av dere nå! Jeg har fulgt med fra sidelinjen og håpet at det skulle ordne seg på et vis. Dessverre gjorde det ikke det og for en grusom situasjon det må være. Dere har en vanskelig tid foran dere, men jeg håper at dere prøver igjen om ikke lenge og lykkes!

Lykke til fremover, vi tenker på dere!

linka2006
13-04-2007, 01:35
Så utrolig trist å høre :trist2:.
Fryktet det jo da du skrev om det første gang, men har håpet i det lengste jeg også. Har tenkt masse på dere, og håpet og håpet.

Og et forferdelig valg dere har vært nødt til å ta opp i det hele...men sikkert det beste. Når den lille likevel ikke vil klare det, så kan det være lettere å ikke dra det ut lengre enn nødvendig. Men det må være innmari vanskelig.

Ønsker deg og mannen din alt godt fremover, og håper det blir som du tror, at dere kommer nærmere hverandre i denne tiden. Godt å ha en å gråte på skulderen til, for dere begge.

Og så håper jeg dere kommer tilbake når dere har kommet dere, og at dere da får oppleve et komplikasjonsfritt svangerskap og et friskt og fint barn.

Stooor trøsteklem fra meg :comfort:

Storken
13-04-2007, 10:18
Uff, det er så trist dette... Vet liksom ikke helt hva jeg skal si. Vi er mange her inne som tenker på dere, selv om det må være til liten trøst. Jeg håper dere får god oppfølging under neste svangerskap, og at vi snart har deg tilbake her inne.

Trøsteklem fra Storken

Maysen
13-04-2007, 10:18
:sniker:
Det skjærer virkelig i hjertet mitt når jeg leser hva dere gjennomgår.
Det er tøft nok i seg selv å være gravid, vel viten om at dette ikke går bra. men i tillegg måte ta en slik avgjørelse, må være helt jævlig.
Mange tanker og klemmer går til dere begge fra meg:klem:

May Lise
13-04-2007, 10:24
Uff, jeg har ikke ord jeg heller. Jeg synes så inderlig synd på dere, og kan ikke forestille meg hvor tøfft dette må være.. Ønsker dere lykke til fremover. Ord blir fattige... Jeg synes du har vært tøff som har holdt oss oppdatert og informert oss underveis. Andre hadde kanskje bare meldt seg helt ut, ikke klart å sette ord på det. Vi trenger å få satt dette med graviditet, det å få barn, litt i perspektiv på godt og vondt. Jeg skal ærlig innrømme at jeg har tenkt på deg/dere inn imellom når jeg har vært sytete og klagete, og da tenkt mitt i forhold til hvor takknemlige dere hadde vært i samme situasjon. Takk skal du ha Zoomien. Håper du har funnet noe trøst her inne på SM.... Stor klem ML

Ohana
13-04-2007, 10:38
:trist:Ord blir fattige, vil bare gi deg en :klemme: og ønske deg alt godt fremover og lykke til videre

harmony
13-04-2007, 10:39
:sniker:
Har fulgt historien din, Zoomien. Utrolig trist.... det finnes ikke andre ord, det er bare trist når små engler aldri kommer til verden.
Dette blir noen tunge dager for dere, men jeg håper dere kommer gjennom sammen. Ta vare på hverandre. Som så mange andre her inne, tenker jeg på dere. Kondolerer. :sorry:

Katty 68
13-04-2007, 14:07
Ta vare på hverandre. Tenker på dere... :comfort:

chris
13-04-2007, 14:23
Tusen takk for at du ville dele dette med oss. Jeg har håpet i det lengste at det skulle gå bra for dere. Ønsker dere begge to lykke til videre med disse ord, " som dine dager er, skal din styrke være".

Ta vare på deg selv og mannen din.

Stor klem

Metalpus
13-04-2007, 14:29
Ord blir for knappe..... Tenker på dere :klemme:
Lykke til videre

MammaMu
13-04-2007, 16:35
:lei_seg::comfort: tenker paa dere...

effie
20-04-2007, 09:50
:sniker:

Uff, Zoomien - jeg føler sånn med deg og vet litt om den tomheten du føler nå:leppe::comfort:

Av motgang blir man sterk, selv om du ikke helt tror det nå. Ta dere god tid til å sørge over engelbarnet, det er mitt råd.
Jeg trengte ikke stå ovenfor det grusomme valget du måtte, siden min engel døde av seg selv i 14. uke i fjor, men uansett er det utrolig vondt og tøft å måtte avbryte et svangerskap. Som min JM sa, det er ikke bare barnet vi mister, vi mister også alle drømmene, forventningene og opplevelsene vi skulle ha med den lille. Tiden leger - tro det eller ei - de fleste sår. Men engelbarnet vil alltid være i hjertet og tankene deres, og det er et dyrebart minne.

Tenker på deg:comfort: