PDA

Vis full versjon : Fødselsrapport


Zoomien
18-04-2007, 00:13
16/4-07 klokka 21:15 (15+0)
kom vårt lille englebarn til verden...


Ble lagt inn ved Riksen klokka 11:00 den dagen...
Hadde allerede kjent en antydning til mensvondt pga pillene jeg fikk to dager i forkant.
Først ble det tatt en mengde blodprøver av meg.
Ca 12:30 fikk jeg første sett med stikkpiller som skulle stimulere livmormunnen til å åpne seg ...
Det gikk ikke lang tid før jeg startet å reagere på de - og fikk ganske stor smerter... Jordmor hadde foreslått at vi kunne rusle oss en tur før det satt i gang, men det var ikke snakk om... Jeg hadde fryktelig vondt.
Etter en stund fikk jeg morfinsprøtyte... Den varte en stund - kunne fortsatt kjenne alle sammentrekninger, men det tok toppen av smerten i alle fall.
Etter en stund var effekten av morfinen borte og jeg trodde ikke jeg skulle overleve den dagen.
Siden det var litt kort tid siden forrige morfinsprøyte ville de vente med å gi meg en ny - så da fikk jeg et par stikkpiller med muskelavslappende. Det merket ikke jeg noe til... ble sjekket om jeg hadde noen åpning; men det hadde jeg foreløpig ikke - men babyen lå langt nede.
Så da satt de et par stikkpiller til med mere modning... Da hadde klokka blitt 16:30.
Etter en liten stund fikk jeg en liten dose til med morfin - for jeg skalv over hele kroppen av smerte.
Litt før klokka 18:00 ble det bestemt at jeg skulle få epidural - for effekten av den siste morfinen varte i knappe 20 minutter - og fortsatt hadde jeg ikke noe åpning.

Jeg var litt redd for selve epiduralen - for jeg hadde en eller annen tanke om at å sette den måtte gjøre veldig veldig vondt. Men det var helt greit - legen fikk den på plass mellom to rier, og da den startet å virke var det som å komme til himmelen... jeg ble ikke sløv som da jeg fikk morfinen, men all smerte forsvant.
Etter den kom på plass fikk vi noen rolige timer med tv titting og prating bare avbrutt av noen sjekker innimellom for å kjenne hvor mye åpning jeg hadde og om babyen var på vei ned...

Kvart over ni kom vår lille baby til verden... jeg måtte presse bare to tre ganger, og med litt hjelp fra legen var han ute.
Selv om jeg ikke kjente smerte kunne jeg kjenne følelsen av at han kom ut.

Vi fikk en fin stund sammen med babyen vår - vi valgte å se han begge to.
Han var så bitte liten og så fin og perfekt.
Ti fingre og ti tær og så liten og skjør...
De var litt usikre på kjønnet men legen sa hun var nesten sikker på at det var en liten gutt.
Han hadde ingen ytre misdannelser.
Han skal hete Elias. (Hvis obduksjonen viser at det likevel er en jente så skal det være Stella.)

Jeg måtte inn til en utskrapning for å få ut morkaken, for den ville ikke løsne. Det skjedde med bare en kjempedose epidural og litt ekstra smeresillende intravenøst - så i et par timer etterpå kunne jeg ikke kjenne bena mine, var litt ør men ved bevisthet.

Vi fikk se babyen en gang til - og i dag ble han sendt til obduksjon.
Når alt det er over blir den lille babyen vår lagt i minnelunden på Østre gravlund - så da har vi alltid et sted å gå når vi tenker på vår lille førstefødte.

Vi var fryktelig slitne igår kveld, og er det i dag også... Jeg har vel brukt alle muskler jeg eier og har i kroppen, pluss at det har vært et hav av følelser og hormoner. Mannen min var også flink og god og kjærlig og en virkelig stor støtte for meg når det var som værst... og hele tiden egentlig!

Med dette sier jeg takk for meg her inne...
Takk for alle gode ord og tanker dere har sendt oss jenter - på denne vanskelige ferden.
Har meldt meg inn på Snart Gravid - men vi kommer ikke til å prøve før det har gått en tre fire mnd. og vi er ferdig med alt av utredninger.
Nå skal vi sørge ferdig og finne vår måte å komme videre uten vår bitte lille Elias.

chris
18-04-2007, 07:18
Tusen takk for du ville dele deres opplevelse med oss. Bruk den tiden dere trenger til å sørge og bearbeide og lykke til videre. Stor klem

linka2006
18-04-2007, 07:24
Oi....vet ikke hva jeg skal si jeg.. Sitter her og griner nå, og tenker på dere og det dere har vært gjennom. Det høres så ufattelig tungt og tøft ut, at jeg kan ikke få sagt det. Men samtidig virker det som om at dere tar det så bra som overhodet mulig, og at dere støtter hverandre nå som det virkelig gjelder. Fortsett med det!

Ønsker dere begge all verdens lykke til, både med det å bearbeide og kommer over lille Elias (eller Stella), og med videre prøving når det blir aktuelt. Håper på å se deg her igjen, Zoomien, om en fire-fem måneders tid, og at dere da får et helt ukomplisert svangerskap! :sorry:

May Lise
18-04-2007, 08:44
Lykke til videre til deg om mannen din Zoomien. Tror ingen kan lese det du skriver uten å felle en tåre og to. Føler med dere. Takk for at du har vært med oss her inne og delt deres historie. Klem ML

nummi
18-04-2007, 09:09
Jeg har tenkt mye på deg siste dagene. Det høres ut som dere har hatt en fin opplevelse om det går an å si det på den måten. Dere har fått tatt et verdig farvel til lille babyen. Nydelige navn dere har valgt. Det er godt at barnet blir lagt i minnelund. Jeg skal og besøke minnelunden vårt barn blir lagt på.

Lykke til videre med prøving når den tid kommer.
Om du vil ta kontakt med meg på Pm, må du bare gjøre det.

Stoor klem fra meg.

Katty 68
18-04-2007, 14:12
Dette var tøff lesing, :leiseg: samtidig slår det meg hvor tapper og sterk du er.
Lykke til videre Zoomien. :klemme:

Ønskemor
18-04-2007, 22:15
Jeg vil bare gi deg en stor klem. Tenker på dere. Lykke til videre og ta vare på hverandre.
Klem fra Ønskemor.