Vis ett enkelt innlegg
Gammel 17-08-2010, 23:14   #25
Uregistrerte
Gjest
 
Meldinger: n/a
Sv: Barn som ikke hører og er likegyldige, -adhd??

Jeg har litt erfaring fra å jobbe med barn og ungdommer med adferdsvansker, og har snakket med en del familier som sliter med dette. Jeg er overhodet ikke kvalifisert til å diagnostisere (særlig ikke over nettet), men jeg ville fått utredet jenta.

Jeg synes mange av episodene du beskriver virker som mer spesielle enn vanlig trass. F eks virker det som om hun ikke skjønner at når tv'en blir fjernet så er det faktisk en straff -hun henter fjernkontrollen i stedet for å bli sint/lei seg. Problemer med å forstå sosiale situasjoner som dette, kan være tyde på at hun kanskje bør utredes. Også det med å ikke forstå konsekvenser. Når jeg har snakket med ADHD-barn om at "sånn kan du ikke gjøre, fordi at ditt og datt", har jeg ofte reagert på at de skjønner konsekvensen, men ikke hvorfor de skal bry seg om det. "Ja, jeg skjønner at det er dumt, men jeg vil gjøre det likevel", liksom.

Ellers er det riktig som andre sier her, at jenter ofte har litt andre symptomer enn gutter på ADHD (og sikkert andre diagnoser også). Det "stereotypiske" ADHD-barnet er kanskje en utagerende og herjete gutt, men det er mange variasjoner her. Det finnes mer innadvendte versjoner av ADHD også.

Råd om å fokusere på positiv forsterkning o.l. er velmente, og har mye for seg også, men jeg synes det virker som om du er litt forbi det punktet nå. Mitt råd er: IKKE vent med å be om utredning og hjelp til forholdet låser seg fullstendig. Det kan slite forferdelig på familien å ha det sånn, og når datteren din blir litt eldre kan det rett og slett bli vanskelig å ha et godt mor-datter-forhold. Det kan jo godt hende det ikke feiler datteren din noen ting (håper jo det!), men at dere bare har kommet inn i et feil mønster. Jeg tror det er lurt å få hjelp til dette nå, ikke vent til hun blir tenåring. Jeg forsår at det er ubehagelig å måtte "innrømme" at man "ikke takler" barnet sitt, men det er ingen skam i å be om hjelp!

Jeg synes forøvrig du virker som en veldig reflektert mor, det er vanskelig å se både sin egen og sitt barns adferd så tydelig. Det gjør at jeg har god tro på at dere kan få bukt med problemene, uansett diagnose eller ikke. Lykke til!
  Svar med sitat