Gå tilbake   SnartMamma - Møteplassen > Diskusjoner > Vanskelige følelser og pinlige spørsmål > Psykiske problemer
Svar
 
Diskusjonsverktøy Visningsmodus
Gammel 17-10-2005, 14:11   #11
heny
Gjest
 
Meldinger: n/a
Sv: Fødselsdepresjon

huff da. jeg var inne og kikket på tråden din igår og var helt på gråten. jeg ønsker dere masse lykke til. håper du også får litt hjelp etterhvert. tenker på dere....
  Svar med sitat
Gammel 17-10-2005, 14:35   #12
Uregistrert
Gjest
 
Meldinger: n/a
Sv: Fødselsdepresjon

Jeg kjenner en familie som opplevde dette med sin førstefødte. Mamman fikk fødselsdepresjon, psykose og ble tvangsinnlagt.

Denne mammaen fikk stor hjelp av elektrosjokkbehandling. Etter ca 6 mnd kunne hun ha ansvar for babyen igjen, og hun var som før fødselen. I løpet av disse 6 mnd. måtte familien stille opp og hjelpe pappaen med å ta seg av babyen. Mammaen var ikke i stand til å se babyen en gang.

Selv om det tok tid, så ble hun frisk til slutt. Og nå har de fått et barn til, og denne gangen gikk alt fint. Jeg ville bare fortelle dette for å vise at det finnes håp og at andre som har opplevd det andre har det bra nå.

Du må være sterk nå. Ta deg først og fremst av babyen, deretter kona di og deretter studiene. Senere er det kanskje din tur å hente styrke fra andre.
  Svar med sitat
Gammel 17-10-2005, 22:20   #13
Shanti
Gjest
 
Meldinger: n/a
Sv: Fødselsdepresjon

Jeg misforsto nok litt det første innlegget... Uansett går nok dette bra. Det er ganske alvorlig selvfølgelig, men ikke uvanlig. Fødselspsykose pleier å gå over relativt raskt. Du vil nok se stor forskjell innnen noen uker! Depresjonen kan sitte i lenge, men også det vil nok gå bra. Nå får hun god hjelp! Du kan også be om samtale med lege eller psykiatrisk sykepleier, så du får litt veiledning om sykdommen og hvordan du skal takle dette. Sykehuset har kanskje også en sosionom som kan hjelpe deg litt i forhold til aetat, så du bare trenger å tenke på barnet. Helsestasjonen er også der for å hjelpe deg. Passer det bedre å ta veiing neste dag, så gjør det! Der er det også lege og jordmor du kan snakke med, både om barnet og det som skjer med kona di.
  Svar med sitat
Gammel 18-10-2005, 00:19   #14
Nybaktfar
Gjest
 
Meldinger: n/a
Sv: Fødselsdepresjon

Jeg kommer i fra kona nå. Snakket med legen i dag. Han anbefalte antidepresiver eller elektrosjokk. Elektrosjokk høres så brutalt ut.... forbinder det nesten med amerikanske filmer om 1950-60 tallet.

Er det noen som vet litt om det?

De skulle gi ho antidepresive i morgen, for å se om det oppstod en forskjell i å nå fram til henne neste dag. Håper det hjelper.


Sitat:
Opprinnelig postet av Uregistrert
Jeg kjenner en familie som opplevde dette med sin førstefødte. Mamman fikk fødselsdepresjon, psykose og ble tvangsinnlagt.

Denne mammaen fikk stor hjelp av elektrosjokkbehandling. Etter ca 6 mnd kunne hun ha ansvar for babyen igjen, og hun var som før fødselen. I løpet av disse 6 mnd. måtte familien stille opp og hjelpe pappaen med å ta seg av babyen. Mammaen var ikke i stand til å se babyen en gang.

Selv om det tok tid, så ble hun frisk til slutt. Og nå har de fått et barn til, og denne gangen gikk alt fint. Jeg ville bare fortelle dette for å vise at det finnes håp og at andre som har opplevd det andre har det bra nå.

Du må være sterk nå. Ta deg først og fremst av babyen, deretter kona di og deretter studiene. Senere er det kanskje din tur å hente styrke fra andre.
  Svar med sitat
Gammel 18-10-2005, 20:08   #15
Shanti
Gjest
 
Meldinger: n/a
Sv: Fødselsdepresjon

Elektrosjokk er i dag litt in igjen, i forhold til depresjoner hvor det ikke holder med antidepressiva og samtaleterapi. Så dette er vel ikke noe som vil skje med det aller første? Og det er ikke som man har sett i "Gjøkeredet"! Din kone får vel også nå først antipsykotika, slik at hun først blir mer seg selv, om enn deprimert.

Jeg vil bare si at jeg ikke er noen fagperson, men kjenner endel til psykiatrien via familie og folk som jobber der. Min mor har også fått elektrosjokk i forbindelse med alvorlig depresjon, og det hjalp noe. Man blir litt medisinert først slik at man er slapp og ikke bryr seg så mye om det som skjer og ikke får så voldsom kramper. Dessuten får man en nøye avpasset dose. Dette kan man i dag veldig mye mer om en sist det var "in", i den perioden du sikter til.
  Svar med sitat
Gammel 20-10-2005, 01:31   #16
Jenimar
Supermedlem
 
Jenimar sin avatar
 
Medlem siden: Jan 2005
Sted: Telemark
Meldinger: 935
Jenimar har mye å være stolt av.Jenimar har mye å være stolt av.Jenimar har mye å være stolt av.Jenimar har mye å være stolt av.Jenimar har mye å være stolt av.Jenimar har mye å være stolt av.Jenimar har mye å være stolt av.Jenimar har mye å være stolt av.Jenimar har mye å være stolt av.Jenimar har mye å være stolt av.
Sv: Fødselsdepresjon

huff.. synes det er fælt å lese igjennom tråden. MAn kan virkelig skjønne hvor mye du bryr deg om kona di og skulle ønske det var noe du kunne gjøre. Skjønner det er sinnsykt mye for deg å takle alene- kanksje du og skulle prate med noe? Håper kona di blir frisk igjen og at du kan se tilbake på denne tråden og tenke at det ordnet seg. Tar nok noen dager på det sykehuset før du ser fobedring, og kanskje slik elektrobehandlig virkelig er effektivt? Jeg og synes det høres veldig alvorlig og skummelt ut, men de vet nok hva de driver med! Håper virkelig kona di blir seg selv igjen... Både kona di og barnet deres er heldig som har deg!
__________________
Jenimar- med prinsessa født des-05 og lille hemmelighet ventet i slutten av september.
med Luca (okt) + Sistemann5
Jenimar er logget av   Svar med sitat
Gammel 20-10-2005, 10:13   #17
Uregistrert
Gjest
 
Meldinger: n/a
Sv: Fødselsdepresjon

Hei nybakt pappa!

Stakkars dere! Godt dere fikk hjelp tilslutt. Du skal se at det ordner seg etterhvert. En mann på jobben min ble også nylig pappa for første gang, men mamman fikk en alvorlig fødselsdepresjon og ville ikke ha noe med hverken babyen eller pappan å gjøre. Hun ble derfor tvangsinnlagt for noen mnd og ble helt frisk. Han slet fælt en stund, men det ordnet seg, som sagt tilslutt. Å bli psykisk syk er ikke noe man bare kan bestemme seg for å bli bedre av så lenge man er så syk som kona di. Det er ingen ting du skal ta ansvar for heller ikke ting du kunne gjordt for at hun kunne vært bedre, tror jeg. Synes du har vært fenomenal til å stille opp, nesten litt for mye, men har man ikke noe valg, eller andre som kan hjelpe så er det inget valg, men noe man må. Håper kona di blir bra og at babyen blir til like mye glede for dere begge.
Lykke til og ikke gi opp, det kan bare gå en vei opp,opp,opp!
  Svar med sitat
Gammel 26-10-2005, 23:51   #18
Nybaktfar
Gjest
 
Meldinger: n/a
Sv: Fødselsdepresjon

Siden den siste tråden jeg skrev, har ting stadig vært vanskelig. Men, kona har begynt på antisykose tabeletter for 3 dager siden, og hun har hatt sin fjerde ect behandling i dag.

Endelig kan hun snakke til meg, og svare på spørsmål, men hun vet ennå ikke hvor hun er, eller hvorfor hun er der. Men de to siste dagene har jeg endelig opplevd litt glede pga. forandingene som kom etter hun startet med antisykose tabelettene.

I går tok hun handen opp til kinnet mitt, og hun la seg inntil meg. Jeg ble utrolig gla da hun gjorde det, for hun hadde ikke gjort det på lenge. Nå spiser hun mat, og dusjer på eget initiativ og kler seg selv. Det vil nok gå litt tid før hun blir helt bra, men ting går i det minste fremover.
  Svar med sitat
Gammel 27-10-2005, 00:41   #19
Mamma06
Gjest
 
Meldinger: n/a
Sv: Fødselsdepresjon

Du er en utrolig tapper mann! Håper virkelig dere får muligheten til å nyte barnet deres og hverandre igjen. Legene er flinke i dag og har heldigvis flere alternative behandlinger tilgjengelig. Bra dere blir tatt på alvor.
Må være utrolig deilig for deg å få kjærtegn og nærkontakt fra kona di som et tegn på at det går fremover.
Masse lykke til til dere.
  Svar med sitat
Gammel 27-10-2005, 13:13   #20
Sarelle
Gjest
 
Meldinger: n/a
Sv: Fødselsdepresjon

Leste gjennom tråden din og kan ikke la være å svare.

Ble veldig rørt over din omtanke for både baby og mor. Som sagt før i denne tråden så er de begge veldig heldige som har deg.
Det er godt å høre at ting bedrer seg og at du ser et lys i tunnellen.

Legene i dag er veldig flinke, så det vil nok gå bra til slutt og du vil få din kone tilbake og babyen sin mor...

Skjønner godt at du er i et dillemma når det gjelder penger, studier o.l og håper du har såpass hjelp med babyen til at du klarer å gjennomføre skolen såpass at du ikke mister inntekta.

Ønsker dere alt godt, alle tre..
  Svar med sitat
Svar


Aktive lesere akkurat nå: 1 (0 medlemmer og 1 gjester)
 
Diskusjonsverktøy
Visningsmodus

Regler for innlegg
Du kan starte nye diskusjoner
Du kan svare på meldinger/diskusjoner
Du kan ikke laste opp vedlegg
Du kan ikke redigere meldingene dine

BB-kode er
Smilier er
[IMG] kode er
HTML kode er Av
Forumnavigering


Alle tider vises som GMT +2. Klokka er nå 01:50.




Powered by vBulletin® Version 3.7.3
Copyright ©2000 - 2018, Jelsoft Enterprises Ltd.
Alt innhold ©2000-2013 SnartMamma.com