Gå tilbake   SnartMamma - Møteplassen > Klubber > Foreldregrupper > Risikosvangerskap
Svar
 
Diskusjonsverktøy Visningsmodus
Gammel 28-10-2011, 15:53   #11
tullemor89
Juniormedlem
 
Medlem siden: Apr 2011
Meldinger: 10
tullemor89 er på vei til noe stort.
Sv: Akutt fettlever(AFLP) i tidligere svangerskap?

Sitat:
Opprinnelig postet av Cleo Vis post
Hei tullemor89,


jeg fikke helt frysninger av å lese historien din. Du/dere har jammen hatt det tøft! Jeg slapp heldigvis unna å bli så veldig dårlig etter at sønnen min var født. Verdiene i kroppen min forbedret seg ganske så kjapt etter at han kom til verden. På min tralle stod det akutt fettlever/help så tror kanskje vi hadde noe av det samme. Jeg var på intensiven i 4 dager, men var tilsammen innlagt i 14 dager på sykehuset. Lå på Stavanger sykehus og de sa det var ca 15 år siden de hadde hatt en pasient som meg....så sjeldent kan man jo trygt si at det er!

Jeg har allerede skrevet noe om hvordan jeg hadde det så bare les litt lengre opp, så slipper jeg å gjenta meg selv

Jeg fikk også plutselig veldig vondt i magen. Jamra meg som bare det! Gikk på legevakta og ble heldigvis sendt videre til sykehuset! Sønnen vår ble tatt ut i all hast. jeg hadde leververdier på over 3000, har hørt at de skal ligge på rundt 45-50 så har jo forstått at det er mye. Tok de ikke blodprøver av deg med en gang du kom på sykehuset? Så de ikke at du hadde høye verdier?

Hvorfor tok det så lang tid for dem å finne ut at du hadde multiorgansvikt....vil ikke det vises på blodprøver? Du må jo ha hatt veldig vondt...

Hva har legene rådet deg til i forhold til det å få flere barn? Til meg sa de at jeg burde ta noen tabletter under neste svangerskap....har du fått høre noe om det...? Forstå jo at du øsnker flere. Det gjør jeg også Min sønn er også 1 år nå

Måtte sønnen deres gentestes? Det måtte vår. Men de kunne heldigvis ikke finne noe unormalt.

Ble mange spørsmål dette her Du får bare se hva du orker å svare på
Veldig kjekt å komme i kontakt med andre som har hatt dette. Er liksom ikke så mange - og godt er jo det!

Hilsen Cleo

Hei igjen Cleo! Ser ut som vi har mye til felles og er helt enig i at det er kjekt å komme i kontakt! Ja, leste det etter jeg skrev innlegget

Ja, vi er begge (jeg og sønnen min) gentesten, men ingen av oss hadde noe unormalt på prøvene. Jo, de tok blodprøver av meg etter min mildt sakt forbannede søster eksploderte i raseri og fortvilelse på sykehuset da sykepleieren kalte meg sløv av narkosen, to dager etter K.snittet. Hun fikk fart på sakene for å si det sånn. Blodprøver ble tatt, men de fikk ikke svar på dem før de hadde sendt meg videre til Oslo. Men heldigvis var de noe kjappere der, og fikk påvist akutt fettlever,lever og nyresvikt med en gang.

Ja, det var vondt, men ikke værre enn andre som snart skal føde tror jeg. Det føltes som kraftige rier. Jeg bor litt over 3 timer unna nærmeste sykehus, så da jordmor undersøkte meg ville hun sende meg med ambulanse. Da jeg vet at det ikke er noe sælig behagelig å ligge bak i en ambulanse på en båre ba jeg veldig fint om at samboeren min måtte få kjøre meg i stedet. Jordmora gikk med på det, men da måtte vi kjøre med en gang. Jeg fikk 2 lungemodningssprøyer den dagen også, i tilfellede det ble fødtsel. Da vi kom frem til Bodø etter 3 timer i bil, lå jeg i i fosterstilling i framsete og hadde veldig vond, men det gikk bra, tror jeg var så oppspilt, redd for barnet og samtidig spent på om det ble fødtsel, at jeg rakk ikke tenke så mye før plutselig vi var på sykehuset. Og det som gjorde mest fysisk vondt av alt var da de skulle fjerne drenslangen som lå gjennom magen min en uke etter keisersnittet. Den var der for å samle opp blodet fra keisersnittsåret inne i magen. Den hadde grodd seg litt fast, og de stakkars sykepleierne som fjernet den fikk vell noe mer kjefting og roping enn de fortjente

Blir litt hopping frem og tilbake her, er litt ustrukturert i forklaringen min, men håper du skjønner hva jeg skriver

Jeg ble i ettertid tatt veldig mange blodprøver av, og har hatt en samtale med hun som tok keisersnittet på meg. Hun sier at pga av det er så sjeldent, finnes det lite statestikk på om dette kan skje igjen. Men hun sier at hun ikke vil fraråde meg å få flere barn, men heller ikke anbefale det. Altså er jeg like langt i å vite om jeg burde få flere eller ikke Kjenner jeg er "bansjuk" allerede nå, men samboern min er litt redd for å prøve igjen.

tullemor89
tullemor89 er logget av   Svar med sitat
Gammel 28-10-2011, 22:51   #12
Cleo
Juniormedlem
 
Medlem siden: Sep 2011
Meldinger: 13
Cleo er på vei til noe stort.
Sv: Akutt fettlever(AFLP) i tidligere svangerskap?

Sitat:
Opprinnelig postet av tullemor89 Vis post
Hei igjen Cleo! Ser ut som vi har mye til felles og er helt enig i at det er kjekt å komme i kontakt! Ja, leste det etter jeg skrev innlegget

Ja, vi er begge (jeg og sønnen min) gentesten, men ingen av oss hadde noe unormalt på prøvene. Jo, de tok blodprøver av meg etter min mildt sakt forbannede søster eksploderte i raseri og fortvilelse på sykehuset da sykepleieren kalte meg sløv av narkosen, to dager etter K.snittet. Hun fikk fart på sakene for å si det sånn. Blodprøver ble tatt, men de fikk ikke svar på dem før de hadde sendt meg videre til Oslo. Men heldigvis var de noe kjappere der, og fikk påvist akutt fettlever,lever og nyresvikt med en gang.

Ja, det var vondt, men ikke værre enn andre som snart skal føde tror jeg. Det føltes som kraftige rier. Jeg bor litt over 3 timer unna nærmeste sykehus, så da jordmor undersøkte meg ville hun sende meg med ambulanse. Da jeg vet at det ikke er noe sælig behagelig å ligge bak i en ambulanse på en båre ba jeg veldig fint om at samboeren min måtte få kjøre meg i stedet. Jordmora gikk med på det, men da måtte vi kjøre med en gang. Jeg fikk 2 lungemodningssprøyer den dagen også, i tilfellede det ble fødtsel. Da vi kom frem til Bodø etter 3 timer i bil, lå jeg i i fosterstilling i framsete og hadde veldig vond, men det gikk bra, tror jeg var så oppspilt, redd for barnet og samtidig spent på om det ble fødtsel, at jeg rakk ikke tenke så mye før plutselig vi var på sykehuset. Og det som gjorde mest fysisk vondt av alt var da de skulle fjerne drenslangen som lå gjennom magen min en uke etter keisersnittet. Den var der for å samle opp blodet fra keisersnittsåret inne i magen. Den hadde grodd seg litt fast, og de stakkars sykepleierne som fjernet den fikk vell noe mer kjefting og roping enn de fortjente

Blir litt hopping frem og tilbake her, er litt ustrukturert i forklaringen min, men håper du skjønner hva jeg skriver

Jeg ble i ettertid tatt veldig mange blodprøver av, og har hatt en samtale med hun som tok keisersnittet på meg. Hun sier at pga av det er så sjeldent, finnes det lite statestikk på om dette kan skje igjen. Men hun sier at hun ikke vil fraråde meg å få flere barn, men heller ikke anbefale det. Altså er jeg like langt i å vite om jeg burde få flere eller ikke Kjenner jeg er "bansjuk" allerede nå, men samboern min er litt redd for å prøve igjen.

tullemor89
Hei igjen Tullemor89!

Tusen takk for raskt svar! Er så kjekt å endelig komme i kontakt med noen i samme situasjon. Selv om du helt klart ble enda sykere enn meg!

Gjør ingenting om du hopper litt når du forklarer ting. Jeg forstår det godt jeg Det er liksom så mye å fortelle og så mange inntrykk at de kommer litt etterhvert.

Jeg bor ca en time i fra nærmeste sykehus. Ble ikke tilbudt sykebil. Og trodde jo ikke at det var så veldig farlig fordi legevakta sa at det virka som om alt stod bra til med den lille, men jeg måtte på sykehuset, fordi så vondt som jeg hadde kunne jeg jo ikke ha.

Bilturen er den verste jeg noen gang har hatt. Måtte klype/slå meg andre plasser for smerten i magen var helt forferdelig. Da jeg kom til sykehuet husker jeg at det første jeg gjorde da jeg steg ut av bilen var å spy og spy. VEt ikke hvorfor, men kan jo hende det var pga store smerter.......

På sykehuset ville de ikke gi meg noe smertestillende pga. de måtte vente på en overlege som skulle komme å prøve å stille en diagnose. Jeg jamra og bar meg. Det kom stadig nye legeer inn for å hilse på meg, var visst veldig interessant....men jeg klaget nok for det meste, for det gjorde jo så innmari vondt! De tok ultrayd av meg. Og fant heller ikke da noe galt med sønnen min. Jeg fikk noe for smertene og da ble jeg helt god! Men tror i grunnen ikke jeg skulle hatt det enda, fordi en av legene kom til meg å sa "du skulle jo ikke ha smertestillende enda!" men men det var nå ikke mitt problem!

Da de fikk svar på blodprøvene mine så hadde jeg leververdier på over 1000, og de sa at jeg måttte dra til Stavanger sykehus i til felle gutten min måtte bli født (de tok ikke imot premature barn der jeg var). Så da for jeg avgårde i sykebil. Samboeren min kjørte etter pga det var ikke plass i sykebilen. Jeg hadde med meg en person som skulle passe på i tilfelle jeg fikk krampe...det kan visst skje, men heldigvis visste ikke jeg det da. Jeg fikk forresten også en lungemodningssprøyte, men den fikk ikke vare lenge. Da jeg kom til Stavanger fant de som sagt ut at jeg hadde sykt høye verdier og sønnen min måtte ut. Husker at jeg måtte ta av meg alt i full fart, og at ringen også måtte av. Det var ikke lett fordi jeg var sykt hoven. Men ville jo ikke at de skulle klippe den av. Så jeg begynte å blø fordi jeg ville ha den av uten å ødelegge den... merkelige ting jeg tenkte på når det egentlig stod om livet til oss begge. Men jeg forstod nok ikke alvoret og godt er jo det. Følte meg på en rar måte veldig trygg.

Legen som jeg hadde i Stavanger sa at han forstod med en gang hva som var galt dagen etter at han fikk se meg. Da han så meg på intensiven var jeg helt gul i ansiktet sa han....

Han var jeg til kontroll hos en måned etterpå. Han var virkelig positiv til at jeg skulle få flere barn. "Klart skal du det!". Så da føler jeg at det i grunnen bare er meg det står på fordi samboeren min er også veldig positiv. Og jeg tenker at nå vet de jo om det! Så hvis det skulle skje igjen, er de jo obs på det. Du ble nok så alvorlig syk etterpå fordi de ikke klarte å finne ut av det raskt nok.
Tok de ingen blodprøver av deg før barnet ditt ble født?
Er enig med søstera di. Det er jo merkelig at de ikke undersøkte deg med blodprøver og lignende etter fødselen! Jeg lå på overvåkning i 4 dager med sikkert ulike medisiner som skulle hjelpe. Og legen sa at så fort verdiene snudde så visste han at jeg skulle bli bra igjen. Men deg begynte de jo ikke å behandle i det hele tatt virker det som...................... og da ble du jo bare verre og verre....


Jeg måtte vente over et døgn på å få se min sønn. Det var helt merkelig. Følte at han var inni magen enda. Jeg hadde jo enda 3 måneder igjen, så det var så rart at han allerede var født. Ville også gjerne treffe ham, men de turde vel ikke å koble meg fra alt utstyret før de visste at ting var på stell igjen. Men var jo litt rart når så mange hadde fått se sønnen min før meg....husker jeg sa at "alle har jo sett ham bare ikke meg!".

Dette ble jammen langt..... og sikkert rotete!

Jeg ble ikke gentestet. Vet ikke hvorfor....men det var veldig mye styr med de greiene der. Var mye frem og tilbake før de testet sønnen min også. Tror du jeg burde spørre om en gentesting... vi hadde samtale med en genspesialist og han sa det at slike tester ikke var sikre. De kunne gi en falsk trygghet. Det beste var å bare være obs.

Har forstått det slik at dette er ditt første barn...eller er det det?

De tok forresten også veldig mange blodprøver av meg også etter at sønnen min ble født. Det ble en del dager der jeg våknet opp med "godmorgen-skal bare ta en blodprpøve". Men er jo veldig godt at de er på den sikre siden! De tok også en kontroll etter en måned. Hvor lenge etterpå tok du blodprøver?

Hilsen Cleo

Sist endret av Cleo; 28-10-2011 kl 22:57.
Cleo er logget av   Svar med sitat
Gammel 01-11-2011, 13:32   #13
tullemor89
Juniormedlem
 
Medlem siden: Apr 2011
Meldinger: 10
tullemor89 er på vei til noe stort.
Sv: Akutt fettlever(AFLP) i tidligere svangerskap?

Sitat:
Opprinnelig postet av Cleo Vis post
Hei igjen Tullemor89!

Tusen takk for raskt svar! Er så kjekt å endelig komme i kontakt med noen i samme situasjon. Selv om du helt klart ble enda sykere enn meg!

Gjør ingenting om du hopper litt når du forklarer ting. Jeg forstår det godt jeg Det er liksom så mye å fortelle og så mange inntrykk at de kommer litt etterhvert.

Jeg bor ca en time i fra nærmeste sykehus. Ble ikke tilbudt sykebil. Og trodde jo ikke at det var så veldig farlig fordi legevakta sa at det virka som om alt stod bra til med den lille, men jeg måtte på sykehuset, fordi så vondt som jeg hadde kunne jeg jo ikke ha.

Bilturen er den verste jeg noen gang har hatt. Måtte klype/slå meg andre plasser for smerten i magen var helt forferdelig. Da jeg kom til sykehuet husker jeg at det første jeg gjorde da jeg steg ut av bilen var å spy og spy. VEt ikke hvorfor, men kan jo hende det var pga store smerter.......

På sykehuset ville de ikke gi meg noe smertestillende pga. de måtte vente på en overlege som skulle komme å prøve å stille en diagnose. Jeg jamra og bar meg. Det kom stadig nye legeer inn for å hilse på meg, var visst veldig interessant....men jeg klaget nok for det meste, for det gjorde jo så innmari vondt! De tok ultrayd av meg. Og fant heller ikke da noe galt med sønnen min. Jeg fikk noe for smertene og da ble jeg helt god! Men tror i grunnen ikke jeg skulle hatt det enda, fordi en av legene kom til meg å sa "du skulle jo ikke ha smertestillende enda!" men men det var nå ikke mitt problem!

Da de fikk svar på blodprøvene mine så hadde jeg leververdier på over 1000, og de sa at jeg måttte dra til Stavanger sykehus i til felle gutten min måtte bli født (de tok ikke imot premature barn der jeg var). Så da for jeg avgårde i sykebil. Samboeren min kjørte etter pga det var ikke plass i sykebilen. Jeg hadde med meg en person som skulle passe på i tilfelle jeg fikk krampe...det kan visst skje, men heldigvis visste ikke jeg det da. Jeg fikk forresten også en lungemodningssprøyte, men den fikk ikke vare lenge. Da jeg kom til Stavanger fant de som sagt ut at jeg hadde sykt høye verdier og sønnen min måtte ut. Husker at jeg måtte ta av meg alt i full fart, og at ringen også måtte av. Det var ikke lett fordi jeg var sykt hoven. Men ville jo ikke at de skulle klippe den av. Så jeg begynte å blø fordi jeg ville ha den av uten å ødelegge den... merkelige ting jeg tenkte på når det egentlig stod om livet til oss begge. Men jeg forstod nok ikke alvoret og godt er jo det. Følte meg på en rar måte veldig trygg.

Legen som jeg hadde i Stavanger sa at han forstod med en gang hva som var galt dagen etter at han fikk se meg. Da han så meg på intensiven var jeg helt gul i ansiktet sa han....

Han var jeg til kontroll hos en måned etterpå. Han var virkelig positiv til at jeg skulle få flere barn. "Klart skal du det!". Så da føler jeg at det i grunnen bare er meg det står på fordi samboeren min er også veldig positiv. Og jeg tenker at nå vet de jo om det! Så hvis det skulle skje igjen, er de jo obs på det. Du ble nok så alvorlig syk etterpå fordi de ikke klarte å finne ut av det raskt nok.
Tok de ingen blodprøver av deg før barnet ditt ble født?
Er enig med søstera di. Det er jo merkelig at de ikke undersøkte deg med blodprøver og lignende etter fødselen! Jeg lå på overvåkning i 4 dager med sikkert ulike medisiner som skulle hjelpe. Og legen sa at så fort verdiene snudde så visste han at jeg skulle bli bra igjen. Men deg begynte de jo ikke å behandle i det hele tatt virker det som...................... og da ble du jo bare verre og verre....


Jeg måtte vente over et døgn på å få se min sønn. Det var helt merkelig. Følte at han var inni magen enda. Jeg hadde jo enda 3 måneder igjen, så det var så rart at han allerede var født. Ville også gjerne treffe ham, men de turde vel ikke å koble meg fra alt utstyret før de visste at ting var på stell igjen. Men var jo litt rart når så mange hadde fått se sønnen min før meg....husker jeg sa at "alle har jo sett ham bare ikke meg!".

Dette ble jammen langt..... og sikkert rotete!

Jeg ble ikke gentestet. Vet ikke hvorfor....men det var veldig mye styr med de greiene der. Var mye frem og tilbake før de testet sønnen min også. Tror du jeg burde spørre om en gentesting... vi hadde samtale med en genspesialist og han sa det at slike tester ikke var sikre. De kunne gi en falsk trygghet. Det beste var å bare være obs.

Har forstått det slik at dette er ditt første barn...eller er det det?

De tok forresten også veldig mange blodprøver av meg også etter at sønnen min ble født. Det ble en del dager der jeg våknet opp med "godmorgen-skal bare ta en blodprpøve". Men er jo veldig godt at de er på den sikre siden! De tok også en kontroll etter en måned. Hvor lenge etterpå tok du blodprøver?

Hilsen Cleo
Å, kjenner meg såå igjen når du sier at du følte at "alle andre" hadde sett sønnen din, for slik følte jeg det også. Heldigvis var barneavdelingen streng med å slippe inn folk, siden det var andre premature på nyfødtavdelingen. Men likevell hadde både tanter og onkler av meg allerede sett han, og det var litt sårt å høre alle si hvor flott han var, og så hadde jeg enda ikke (ialefall ikke i bevist tilstand) sett ham selv.

Ja, dette er mitt første, men forhåpentligvis ikke siste Husker ikke hvor lenge, men var nok noen måneder jeg var å tok blodprøver etterpå, også fordi jeg insisterte på det for å være på den sikre siden.

Tror jeg må lese litt mer grundig gjennom hva du har skrevet til nå, så tror jeg nok jeg har noen flere spørsmål jeg lurer på Er det noe du lurer på?
tullemor89 er logget av   Svar med sitat
Gammel 01-11-2011, 16:05   #14
Tuppemor82
Juniormedlem
 
Tuppemor82 sin avatar
 
Medlem siden: Dec 2010
Meldinger: 41
Tuppemor82 har en aura rundt seg.Tuppemor82 har en aura rundt seg.
Sv: Akutt fettlever (AFLP) i tidligere svangerskap?

Heisann jenter!!!
Melder meg inn i samtalen om det er greit?!?! Så "koselig" at det er flere av oss!!
Blir litt satt ut av å lese historiene deres....får en d`javu følelse!! og her nermer det seg termin...så jeg vett ikke helt om det er bra å begynne å tenke tilbake på de dager!! det er nå 6,5 år siden vi fikk vår sønn!! ....og jeg fikk AFLP. Er i dag helt frisk, men var redusert i en lang periode etter dette. Hadde den nette sum av 3 mnd på sykehus pga komplikasjonene som kom i forbindelse med svangerskapsforgiftningen.

Det som er så rart er at det var så diffuse symptom, og jeg fikk ikke den intense magsmerten dere beskriver. Jeg drakk ca 7 liter per døgn, ellers var jeg generelt i dårlig form. Utslagsgivende ble det når jeg mistet språket en kort periode....dette førte til utredinging av den generelt dårlige almenntilstanden hvor de fant skyhøye leverprøver.
Fødselen ble satt i gang, men endte i akutt keisersnitt da forsterlyden sank plutselig.
Men gutten var frisk og tidig når han kom. Hadde et døgn i kuvøse, men var ellers klar for utskriving forholdsvis raskt.
Jeg fikk en hel del komplikasjoner som hull på tarm, masse væske i kroppen som gjorde at jeg sårene ikke fikk gro. -->dette igjen førte til utallige tappinger av væske fra buk og lunger for at jeg skulle klare å puste.
Etter 3 lange mnd ble vi endelig sendt hjemover.....

Jeg har vert flere runder med legene på Haukeland ang å få flere barn. Fikk først beskjed om at dette ikke var så lurt, men kontrabeskjed ganske kort tid etterpå. De sier at det finnes ingen garanti for at dette ikke kommer igjen, men de mener det kan i så fall forløse barnet på et tidligere tidspunkt så jeg ikke blir SÅ dårlig.
Vi har til og med fått gjennomført IVF, siden begge egglederene er tette etter de utallige infeksjonene jeg fikk i 2005!!
Og oppfølgingen har vert fantastisk. Jeg har fått privatnr til overlegen, og viss jeg har ringt for noe så har de ordnet time til meg på dagen! Siste delen av svangerskapet skal jeg på kontroll hver 14 dag, og gjerne oftere viss det var det som måtte til for at jeg skulle føle meg trygg!!! helt utrolig!!
Så viss dere ønsker flere barn så tror jeg nok at det lar seg gjøre!!
Vi venter en liten jente denne gangen da....kanskje det har en betydning...har hørt snakk om dette tidligere, men det mente legen at ikke hadde noe betydning!?!?
Tuppemor82 er logget av   Svar med sitat
Gammel 02-11-2011, 22:40   #15
Cleo
Juniormedlem
 
Medlem siden: Sep 2011
Meldinger: 13
Cleo er på vei til noe stort.
Sv: Akutt fettlever(AFLP) i tidligere svangerskap?

Sitat:
Opprinnelig postet av tullemor89 Vis post
Å, kjenner meg såå igjen når du sier at du følte at "alle andre" hadde sett sønnen din, for slik følte jeg det også. Heldigvis var barneavdelingen streng med å slippe inn folk, siden det var andre premature på nyfødtavdelingen. Men likevell hadde både tanter og onkler av meg allerede sett han, og det var litt sårt å høre alle si hvor flott han var, og så hadde jeg enda ikke (ialefall ikke i bevist tilstand) sett ham selv.

Ja, dette er mitt første, men forhåpentligvis ikke siste Husker ikke hvor lenge, men var nok noen måneder jeg var å tok blodprøver etterpå, også fordi jeg insisterte på det for å være på den sikre siden.

Tror jeg må lese litt mer grundig gjennom hva du har skrevet til nå, så tror jeg nok jeg har noen flere spørsmål jeg lurer på Er det noe du lurer på?
Hei igjen,

ja det dukker stadig opp noen spørsmål og kanskje flere etterhvert hukser ikke om du har svart på det enda, men ble du rådet til å ta noen tabletter hvis du skulle bli gravid igjen?

Hilsen Cleo
Cleo er logget av   Svar med sitat
Gammel 02-11-2011, 22:53   #16
Cleo
Juniormedlem
 
Medlem siden: Sep 2011
Meldinger: 13
Cleo er på vei til noe stort.
Sv: Akutt fettlever (AFLP) i tidligere svangerskap?

Sitat:
Opprinnelig postet av Tuppemor82 Vis post
Heisann jenter!!!
Melder meg inn i samtalen om det er greit?!?! Så "koselig" at det er flere av oss!!
Blir litt satt ut av å lese historiene deres....får en d`javu følelse!! og her nermer det seg termin...så jeg vett ikke helt om det er bra å begynne å tenke tilbake på de dager!! det er nå 6,5 år siden vi fikk vår sønn!! ....og jeg fikk AFLP. Er i dag helt frisk, men var redusert i en lang periode etter dette. Hadde den nette sum av 3 mnd på sykehus pga komplikasjonene som kom i forbindelse med svangerskapsforgiftningen.

Det som er så rart er at det var så diffuse symptom, og jeg fikk ikke den intense magsmerten dere beskriver. Jeg drakk ca 7 liter per døgn, ellers var jeg generelt i dårlig form. Utslagsgivende ble det når jeg mistet språket en kort periode....dette førte til utredinging av den generelt dårlige almenntilstanden hvor de fant skyhøye leverprøver.
Fødselen ble satt i gang, men endte i akutt keisersnitt da forsterlyden sank plutselig.
Men gutten var frisk og tidig når han kom. Hadde et døgn i kuvøse, men var ellers klar for utskriving forholdsvis raskt.
Jeg fikk en hel del komplikasjoner som hull på tarm, masse væske i kroppen som gjorde at jeg sårene ikke fikk gro. -->dette igjen førte til utallige tappinger av væske fra buk og lunger for at jeg skulle klare å puste.
Etter 3 lange mnd ble vi endelig sendt hjemover.....

Jeg har vert flere runder med legene på Haukeland ang å få flere barn. Fikk først beskjed om at dette ikke var så lurt, men kontrabeskjed ganske kort tid etterpå. De sier at det finnes ingen garanti for at dette ikke kommer igjen, men de mener det kan i så fall forløse barnet på et tidligere tidspunkt så jeg ikke blir SÅ dårlig.
Vi har til og med fått gjennomført IVF, siden begge egglederene er tette etter de utallige infeksjonene jeg fikk i 2005!!
Og oppfølgingen har vert fantastisk. Jeg har fått privatnr til overlegen, og viss jeg har ringt for noe så har de ordnet time til meg på dagen! Siste delen av svangerskapet skal jeg på kontroll hver 14 dag, og gjerne oftere viss det var det som måtte til for at jeg skulle føle meg trygg!!! helt utrolig!!
Så viss dere ønsker flere barn så tror jeg nok at det lar seg gjøre!!
Vi venter en liten jente denne gangen da....kanskje det har en betydning...har hørt snakk om dette tidligere, men det mente legen at ikke hadde noe betydning!?!?
Hei!

Ja veldig greit det! Er jo ikke akkurat så veldig mange som har interesse av å prate om dette så da er det jo fint at vi kan finne hverandre her inne

Du har også jammen hatt det tøft etter fødselen. Føler meg svært heldig når jeg leser om deg og Tullemor89...... jeg har jo jammen sluppet billig unna i forhold til dere. Gratulerer så mye med baby i magen! Alt går nok bra skal du se Hadde vært veldig fint om du ville skrive her inne når den lille har kommet til verden og du kan fortelle litt om hvordan det gikk!

Husker du hvor høye leververdier du hadde før gutten din kom til verden? Det må ha vært en ekkel følelse å plutselig miste språket....

Hvilken uke var du i da sønnen din kom til verden?

Har du blitt rådet til å ta noen spesielle tabletter under dette svangerskapet?

Så flott at du får så god oppfølging nå! Det fortjener du! Tar du også blodprøver jevnlig nå for å ha litt kontroll på verdiene i kroppen?

Hilsen Cleo
Cleo er logget av   Svar med sitat
Gammel 03-11-2011, 08:00   #17
tullemor89
Juniormedlem
 
Medlem siden: Apr 2011
Meldinger: 10
tullemor89 er på vei til noe stort.
Sv: Akutt fettlever(AFLP) i tidligere svangerskap?

Sitat:
Opprinnelig postet av Cleo Vis post
Hei igjen,

ja det dukker stadig opp noen spørsmål og kanskje flere etterhvert hukser ikke om du har svart på det enda, men ble du rådet til å ta noen tabletter hvis du skulle bli gravid igjen?

Hilsen Cleo
Nei, har ikke hørt noenting om tabletter. Ser du har skrevet albul, men var det kanskje albyl du mente (albyl-tabletter)? Så på nettet at dette er blodfortynnende. Skjønner ikke helt hvorfor du er anbefalt dette, men så er jo ikke jeg lege heller da Problemet med meg av nettop det motsatte; at blodet ikke koagulerte, og dermed stoppet ikke blødningen. Fikk jo blodfortynnenede etter hver, slik at jeg ikke skulle få blodpropp, men hvorfor man skal få dette før fødtselen vet jeg ikke. Sa de noe om det?
Uansett, så er jeg ikke lege, så kan godt være det er godt for noe
tullemor89 er logget av   Svar med sitat
Gammel 03-11-2011, 08:07   #18
tullemor89
Juniormedlem
 
Medlem siden: Apr 2011
Meldinger: 10
tullemor89 er på vei til noe stort.
Sv: Akutt fettlever (AFLP) i tidligere svangerskap?

Sitat:
Opprinnelig postet av Cleo Vis post
Hei!

Ja veldig greit det! Er jo ikke akkurat så veldig mange som har interesse av å prate om dette så da er det jo fint at vi kan finne hverandre her inne

Du har også jammen hatt det tøft etter fødselen. Føler meg svært heldig når jeg leser om deg og Tullemor89...... jeg har jo jammen sluppet billig unna i forhold til dere. Gratulerer så mye med baby i magen! Alt går nok bra skal du se Hadde vært veldig fint om du ville skrive her inne når den lille har kommet til verden og du kan fortelle litt om hvordan det gikk!

Husker du hvor høye leververdier du hadde før gutten din kom til verden? Det må ha vært en ekkel følelse å plutselig miste språket....

Hvilken uke var du i da sønnen din kom til verden?

Har du blitt rådet til å ta noen spesielle tabletter under dette svangerskapet?

Så flott at du får så god oppfølging nå! Det fortjener du! Tar du også blodprøver jevnlig nå for å ha litt kontroll på verdiene i kroppen?

Hilsen Cleo
Henger meg på de samme spørsmålene som Cleo har, og selfølgelig er du velkommen i samtalen Bare hyggelig det! Uff, høres ut som du har hatt en fæl opplevlese du også, kjenner det stikker i magen når jeg leser om hva som skjedde, både med deg og de andre. Du får ha veldig mye lykke til under denne fødtselen! Jeg har konkludert med at det er større sjangse for at dette skjer om man skal ha gutt, for alle som har vært førstegangsfødende og har fått gutt av oss, fikk aflp. Det er jo ingen som har noen statestikk om dette, så vi får vel konkludere oss i mellom Hva tror dere?
tullemor89 er logget av   Svar med sitat
Gammel 04-11-2011, 22:21   #19
Cleo
Juniormedlem
 
Medlem siden: Sep 2011
Meldinger: 13
Cleo er på vei til noe stort.
Sv: Akutt fettlever(AFLP) i tidligere svangerskap?

Sitat:
Opprinnelig postet av tullemor89 Vis post
Nei, har ikke hørt noenting om tabletter. Ser du har skrevet albul, men var det kanskje albyl du mente (albyl-tabletter)? Så på nettet at dette er blodfortynnende. Skjønner ikke helt hvorfor du er anbefalt dette, men så er jo ikke jeg lege heller da Problemet med meg av nettop det motsatte; at blodet ikke koagulerte, og dermed stoppet ikke blødningen. Fikk jo blodfortynnenede etter hver, slik at jeg ikke skulle få blodpropp, men hvorfor man skal få dette før fødtselen vet jeg ikke. Sa de noe om det?
Uansett, så er jeg ikke lege, så kan godt være det er godt for noe
Hei igjen!

Nei, de sa i grunnen ikke noe om det....bortsett fra at det kanskje kunne hjelpe. Jeg var i grunnen ikke så veldig interessert i å vite så mye, fordi jeg tenkte vel egentlig at jeg ikke skulle ha flere barn....men har vel kanskje forandret litt mening nå.... også er det jo litt greit når jeg hører om andre som har fått barn igjen og alt har gått bra Fikk resept på slike tabletter, ja det stemmer at de heter albyl, som jeg skulle bruke innen et år............... tror legen var vel litt for optimistisk

Hilsen Cleo
Cleo er logget av   Svar med sitat
Gammel 21-11-2011, 12:29   #20
Plastilina
Supermedlem
 
Plastilina sin avatar
 
Medlem siden: Dec 2003
Sted: Oslo
Meldinger: 392
Plastilina er bare skikkelig grei.Plastilina er bare skikkelig grei.Plastilina er bare skikkelig grei.Plastilina er bare skikkelig grei.
Sv: Akutt fettlever(AFLP) i tidligere svangerskap?

Så "gøy" å høre at jeg ikke er alene om å få AFLP. Jeg fikk dette da jeg gikk gravid første gang i 1998 (gutt). Jeg hadde klaget hele svangerskapet over smerter pga bekkenløsning, så da alle disse diffuse symptomene begynte å komme prøvde jeg å ikke klage over de....

Jeg hadde ekstrem kløe på leggene (trodde dette var normal svangerskapskløe), ekstrem tørste (drakk 6-8 liter pr dag), mistet matlysten (trodde det var pga av at magen var kommet så høyt opp i uke 34 - hadde vondt i epigastriet), ble fryktelig skjelven (fant det måtte være en naturlig følge av at jeg ikke klarte å spise nok), så jeg fant liksom naturlige forklaringer på alle disse symptomene. Ikke før jeg fikk vondt i hele kroppen, fant jeg ut at jeg måtte høre med helsestasjonen. Legen der trodde jeg hadde nyrebekkenbetennelse, og jeg fikk selv velge om jeg ville ha tabletter eller om jeg ville inn på sykehuset og få intravenøs behandling....Heldigvis fant jeg ut at sykehus kanskje ikke var så dumt. Der begynte de å behandle meg for nyrebekkenbetennelsen og tok blodprøver av meg. De viste da svikt i både lever og nyrer. Så etter litt vurdering frem og tilbake ble han forløst med keisersnitt dagen etter innleggelsen.

Jeg fikk svikt i lever, nyrer og koagulasjonssystemet, og det som kanskje var mest alvorlig var at jeg holdt på å blø ihjel (hadde en Hb på 2,9). Nyrene tok seg ganske raskt inn igjen, mens leveren var ute av funksjon en uke og de begynte å snakke om transplantasjon om den ikke hentet seg inn straks. Det gjorde den heldigvis (men jeg gikk til kontroll i et helt år etterpå før alt var som normalt igjen). Jeg hadde to alvorlige runder med voldsomme blødninger med 5 dagers mellomrom. Totalt fikk jeg 15 liter blod pluss MASSE andre blodprodukter. Jeg var ikke mentalt eller respiratorisk påvirket. Lå 14 dager på intensivavdelingen og 14 dager på obsposten før jeg ble utskrevet. Mannen min ble sykemeldt fra da jeg ble innlagt til en måned etter at jeg ble utskrevet pga at jeg ikke var i stand til å ta vare på han hjemme alene - hadde evig nok med meg selv. Sønnen vår ble tatt med keisesnitt fem uker for tidlig, og har i dag ADHD og store lærevansker

Den gang var jeg 24 år og fikk beskjed om at jeg ikke burde få flere barn. Men etter 5 år valgte vi likevel å gjøre det, etter å avklart med legen på Riksen som er spesialist i svangerskapsforgiftning og som skjønte at det var det jeg hadde i 1998.

Det neste svangerskapet i 2004 var med en jente og var en lek. Var i toppform hele veien og blodprøvene mine var helt perfekte hele veien. Legen på Riksen tok fullt blodprøvesettt og UL på hver kontroll og jeg hadde hyppigere kontroller enn normalt. Etter en lett og flott fødsel, mente legen at jeg trygt kunne få flere barn.

Så etter 6 år fant vi ut at vi skulle ha et siste barn. Også denne gangen ble jeg fulgt nøye opp av samme lege på Riksen. Denne gangen var jeg dårlig hele veien, kvalm LENGE, bekkenløsning, pusteproblemer og totalt tappet for energi. Var innlagt i uke 27 med magesmerter, pusteproblemer og forhøyede leververdier. I uke 35 ble formen rett nedadgående og blodprøvene begynte å stige igjen. Så ved neste kontroll i uke 36 hadde jeg forhøyede lever- og nyreverdier, og jeg ble satt igang og fødte fire uker for tidlig. Den første uka etter fødselen steg både lever og nyreverdier. Legen min mente at dette hadde vært starten på AFLP også denne gangen, men at siden det ble oppdaget tidlig fikk det ikke utvikle seg og dermed hadde jeg ikke alle kriteriene på plass, men at de nok ville ha kommet om jeg hadde gått lengre. Også denne gangen fikk vi en gutt. Faren for AFLP er 3:1 med gutt.

Nå har vi mot alle odds fått tre flotte barn og vil ikke friste sjebnen flere ganger.
__________________
Magebilder

1998 2004 15.april 2011
Plastilina er logget av   Svar med sitat
Svar


Aktive lesere akkurat nå: 1 (0 medlemmer og 1 gjester)
 
Diskusjonsverktøy
Visningsmodus

Regler for innlegg
Du kan ikke starte nye diskusjoner
Du kan ikke svare på meldinger/diskusjoner
Du kan ikke laste opp vedlegg
Du kan ikke redigere meldingene dine

BB-kode er
Smilier er
[IMG] kode er
HTML kode er Av
Forumnavigering


Alle tider vises som GMT +2. Klokka er nå 06:41.




Powered by vBulletin® Version 3.7.3
Copyright ©2000 - 2018, Jelsoft Enterprises Ltd.
Alt innhold ©2000-2013 SnartMamma.com