Gå tilbake   SnartMamma - Møteplassen > Diskusjoner > Vanskelige følelser og pinlige spørsmål > Psykiske problemer
Svar
 
Diskusjonsverktøy Visningsmodus
Gammel 22-02-2012, 10:58   #1
mrsv
Medlem
 
mrsv sin avatar
 
Medlem siden: Mar 2009
Meldinger: 140
mrsv er som en lysfontene.mrsv er som en lysfontene.mrsv er som en lysfontene.mrsv er som en lysfontene.mrsv er som en lysfontene.
Svangerskapsdepresjon?

Jeg venter barn nummer 5 og sliter med fødselsangst. Angsten har forfulgt meg fra jeg fikk vite jeg var gravid, og jeg syns det har vært noen tøffe måneder. Redselen for å føde overskygger alt annet, og jeg henger etter med husarbeide (som også er vanskelig nok når man ikke kan bøye seg på grunn av stor mage..) Får ikke betalt regninger, sover dårlig osv. Har slitt litt med spiseproblemer før, og i stedet for å trøstespise, trøstesulter jeg hvis dere skjønner hva jeg mener. Fordyper meg i jobb, og er nok hakket mer stresset enn det som er bra. Så får jeg dårlig samvittighet fordi jeg blir redd fordi jeg skader barnet som jo er helt uskyldig i alt dette.

Nå nærmer det seg permisjon og da blir det liksom så virkelig. Jeg er helt på bærtur.. . Her har i lang tid forsøkt å unngå både lærerværelset (jobber som lærer) og butikker fordi jeg stadig vekk møter på noen som syns jeg er så tøff (Nei, jeg er ikke tøff fordi jeg skal ha nummer 5. Vi slurvet med prevensjon og trodde det var trygt på tross av at jeg burde vite bedre i min alder) Eller noen som skal kommentere hvor hyggelig det er, eller hvor enormt diger jeg er (bestandig en hyggelig kommentar )

Har så vidt nevnt angsten for å føde til jordmor, og hun lo og sa at jeg ikke kunne gå slik høygravid for bestandig og at ungen nok måtte ut. Ellers har jeg nok prøvd å unngå både kontroller og alt som har med graviditet å gjøre. Skal på kontroll denne uken (36 uker), og har alt flyttet timen to ganger. Må på et møte den dagen jeg nå har fått time, så da har jeg fått et påskudd til å avbestille..

Jeg er ikke noe gråtemenneske, men nå kan jeg begynne å gråte på de rareste tidspunkt. Når jeg kjører bil alene for eksempel. I går spurte samboeren min hvordan jeg hadde det, og da begynte jeg å stortute.. Det har han aldri sett før og ble helt satt ut stakkars..

Klarer ikke å forestille meg at det skal bli noe barn ut av dette og er sikker på at noe må være galt med barnet eller at en av oss eller begge kommer til å dø under fødselen. Jeg har kjempeproblem med å se forbi fødselen. Verden min stopper liksom ved termin, og jeg har ikke klargjort noe særlig til babyen kommer. Har bestillt noe babyklær på nett fordi jeg ikke orker handle det i butikken.

Holder jeg på å bli helt sprø? Eller er det flere som har det slik? Har da bestandig kost meg i svangerskapene mine. Fordømte fødselsskrekk..
__________________
mrsv er logget av   Svar med sitat
Gammel 22-02-2012, 13:10   #2
snorkfrøken82
Medlem
 
Medlem siden: Sep 2011
Meldinger: 144
snorkfrøken82 er som en uslipt juvél.snorkfrøken82 er som en uslipt juvél.snorkfrøken82 er som en uslipt juvél.
Sv: Svangerskapsdepresjon?

Uff da, dette høres ikke kjekt ut! Jeg hadde depresjon etter jeg fikk første mann og kjenner igjen mye av det du skriver. Jeg sluttet å spise og sove, det er jo ofte første tegn, så kan man slutte å glede seg over ting (forstår det slik at du ikke gleder deg like mye over graviditeten denne gangen). Jeg var jo i permisjon når det skjedde, men å begrave seg i jobb for å holde distansen er også ofte noe man gjør...

Jeg har ikke fødselsangst, så kan ikke si noe om akkurat det, men synes du er tøff som skal gjennom dette for femte gang. Men jeg merker denne gangen at jordmor følger mindre opp og det er vanskeligere å ta opp ting, for man "vet jo ting fra forrige gang". Jeg antar at med nr 5 er den holdningen enda verre. Hvis du ikke liker jordmor, hvorfor ikke gå til fastlegen, spør om å skifte jordmor eller lignende? Det du sliter med nå er ikke noe som går bort av seg selv, er du sliten nå, blir nok ikke hverdagen med fem stykk bedre heller...

Vet ikke hvordan familiesituasjonen er eller heller, men med flere barn er det lov å være sliten og si til mannen at han må ta husarbeidet, sånn er det bare en stund. Nå skal du jo ut i permisjon snart, da har du jo mulighet til å få slappet av, men samtidig mer tid til å tenke "dumme tanker"... Da er det greit å ha funnet noen man kan snakke opent med på forhånd.

Håper alt ordner seg for deg, send meg gjerne en pm om du ønsker, eller skriv her hvordan det går.
__________________
+
snorkfrøken82 er logget av   Svar med sitat
Svar


Aktive lesere akkurat nå: 1 (0 medlemmer og 1 gjester)
 
Diskusjonsverktøy
Visningsmodus

Regler for innlegg
Du kan starte nye diskusjoner
Du kan svare på meldinger/diskusjoner
Du kan ikke laste opp vedlegg
Du kan ikke redigere meldingene dine

BB-kode er
Smilier er
[IMG] kode er
HTML kode er Av
Forumnavigering


Alle tider vises som GMT +2. Klokka er nå 01:53.




Powered by vBulletin® Version 3.7.3
Copyright ©2000 - 2018, Jelsoft Enterprises Ltd.
Alt innhold ©2000-2013 SnartMamma.com