Gå tilbake   SnartMamma - Møteplassen > Klubber > Terminklubber > Termin i november og desember
Svar
 
Diskusjonsverktøy Visningsmodus
Gammel 09-12-2016, 10:42   #1
Emi
Supermedlem
 
Emi sin avatar
 
Medlem siden: Dec 2011
Meldinger: 988
Emi er på vei til noe stort.
rørt Da lillebror kom til verden.

På jordmorkontroll torsdag 24 november klarte ikke jordmor å kjenne leie og symfysemålet viste seg å være avflatet, så hun ringte til sykehuset og ordnet en ultralyd for vekstestimering og sjekk av leie samme dag.
Magnus jobbet ettermiddag og jeg fikk time 17:30, så jeg fikk med meg min mor til ultralyden. En smule bekymret, så ville ikke dra alene.
Da vi endelig fikk komme inn fant legen fort ut at det var hodeleie og en baby som var 6,8% over gj.snitt. Men hun så også at det var veldig lite fostervann igjen. Hun målte lommene hun fant til 1-2 cm. Hun ville ha overlegen som var på vakt til å se på det da hun mente det var mindre enn ønsket. Overlegen kom, sjekket hodemål og magemål, ble enig om at de hadde samme målene, var også enig i at det var lite vann og spurte om jeg drakk nok.. Han virket egentlig bare irritert over å måtte sjekke meg da han så ingen grunn til det. Men de ville ha meg inn på en ctg etter ultralyden da det var standard prosedyre. Vi fikk et rom på føden og jeg ble koblet på ctg-maskinen, alt viste seg å være fint med Sverre, litt lite aktiv, så jeg fikk saft og de klemte på magen min for å få han til å bevege seg. Jeg spurte jordmoren om det hjalp å drikke vann slik overlegen hadde sagt, men hun avkreftet dette, noe som bare gjorde meg frustrert egentlig. Legen som undersøkte meg bestemte seg for at jeg skulle få en ny ultralyd og ctg om en ukes tid.
Jeg gikk hele helgen og kjente etter bevegelser, han var roligere og bevegelsene var svakere, jeg ble mer og mer bekymret.. Googlet jo selvfølgelig lite fostervann og ble ikke mindre bekymret av det... Mandagsmorgen ringte jeg føden, fortalte de hvordan helgen hadde vært og at jeg ikke hadde verken sovet godt eller klart å slappe av etter ultralyden. Jeg fikk beskjed om å komme inn etter jeg hadde spist frokost, så skulle de ta en ny sjekk. Ctg først, veldig lik torsdagens, de dyttet på magen for å bli fornøyde. Ny overlege kom med ultralydmaskin over til føden og sjekket fostervannmengden. Han målte Sverre til å være 5,4% over gjennomsnitt og kommenterte at det var en fullbåren baby i magen min. Han ga meg ny time fredag 2 desember og ba meg ordne med ny time til jordmoren min i mellomtiden, slik at jeg fikk en ny sjekk hos henne før jeg skulle på ultralyd. Dette for å berolige meg som mor sa han. Jeg slappet mer av etter denne kontrollen, bare fordi legen viste forståelse, takk snille legen! På jordmorkontrollen onsdag 30 så alt bra ut, hjertelyden var god, symfysemålet lå nå tilbake på gjennomsnittsstreken og vi hadde en god prat hvor jeg ble informert om hvordan igangsetting foregikk og hva det ville si for babyen om det var lite fostervann.

Så over til Sverre Leanders fødsel. Fredag 2 desember skulle jeg altså inn på en tredje kontroll. Magnus lurte på om jeg ville ta med meg bagen min, men jeg mente at om vi tok den med, så ble vi garantert sendt hjem igjen med ny time til kontroll, så den ble stående igjen. Det ble masse venting, fordi jeg hadde fått feil klokkeslett, på lappen fra legen stod det klokken 9. Mens jordmor hadde det i papirene at jeg skulle komme kl 10 og at jeg ville få ultralyd kl 11. Men hun hadde et rom ledig, så vi fikk komme inn på ctg uten å vente stort. Men det var tydelig mye som skjedde på både føden og gyn, så vi fikk beskjed om å gå på kantina og spise litt mens vi ventet på ultralyden, skulle vi få komme inn før 11 ville de ringe meg. Magnus spanderte på meg baguett med ost og skinke og vi ventet på telefonen som aldri ringte... Så kl 11 tuslet vi tilbake, hvor jeg fikk et skjema som skulle fylles inn med info om mor og far og tidligere fødsler. Det stod også på skjemaet at fødebrev kunne leveres med det, så jeg la med fødebrevet som jeg hadde liggende i vesken min. Magnus foreslo etterhvert at jeg skulle levere inn skjemaet slik at jeg kunne spørre de om det ble vår tur snart. Viste seg at han som skulle undersøke meg da var på føden og snakket med jordmoren som tok i mot meg. Ikke mange minuttene etterpå var vi på vei til gyn for en ny ultralyd. Ny lege, men alle gode ting er tre..? Han spurte meg hvorfor jeg skulle ha ultralyd og jeg sa bare "stor baby og lite fostervann". Han sjekket lillebror og målte fostervannet og ba oss gå tilbake til venterommet mens han diskuterte det han så med overlegen (igjen en ny overlege, denne gangen en dame). Vi ventet ikke lenge før legen og en jeg tror var legestudent kom å satte seg sammen med oss på venterommet, spurte meg om jeg hadde med bagen min, for det var jo ingen poeng i å fortsette å gå på kontroller og avvente, nå når Sverre var så stor og jeg hadde kommet så langt at det ikke var noe i veien for å settes igang. Jeg begynte selvfølgelig å gråte, mest av lettelse, for det er utrolig hvor bekymret man blir som gravid når man får vite at ikke alt er som det burde være.

Jeg fikk igjen info om igangsetting og at vi skulle starte med engang, ballongkateter skulle settes inn og vi skulle få et rom på føden. Magnus ble med meg og holdt meg i hånden mens de satte inn ballongen, noe som var mildt sagt ubehagelig.. Tilbake til føden, hvor vi fikk et tomannsrom for oss selv. Så var det bare å vente, Magnus kjørte hjem for å hente bagen min, Sverre sin og pakke en egen. Han var også innom butikken og handlet inn til meg, for jeg hadde nevnt at jeg ville ha både new energysjokolade, klementiner og capri sun under fødselen.

Jeg fikk etterhvert litt murringer, ryggvondt og rett før Magnus kom tilbake noe som minnet om en rie. Det kom flere av de, på den siste mistet jeg kontrollen over pustingen fordi den var ekstra vondt og begynte å gråte.. Utrolig glad for å ha Magnus der han kom med papir og masserte ryggen min til den gikk over.
Jeg fikk en ctg på kvelden, men den viste uregelmessige rier og aktiv baby, ingen tegn til fødsel. Jordmor som var på vakt sjekket meg og fant ut at ballongen hadde kommet så langt ned at den var klar til å "fødes", så hun dro den ut. Jeg var da avflatet med en hard kant og ca 2 cm. Fikk beskjed om at jeg ville få en hormontråd innsatt dagen etter. På natten hadde jeg noen få rier i 4-5 tiden, ellers var det rimelig rolig. Vi fikk frokost og kl 10 ble hormontråden satt inn. Så var det igjen bare å vente å se hva som ville skje. 5 over halv ett kom den første rien. Da den var på vei ned kom mamma og pappa med Emil og Emma for å se til meg. Emma og Emil strøk meg begge på ryggen, da det kom en ny "rie" mens de satt der. Den hadde ennå ikke nådd toppen eller roet seg da de dro, men 5 på ett økte den i styrke og den lå rimelig høyt i ca 20 minutter. Så jeg ba om enda en varmepute, slik at jeg hadde en på magen og en på ryggen. Det hjalp en god del på smertene. Jeg ringte på jordmor og fortalte om riene, så da ble det satt ny ctg. Den viste rier med 1-2 minutters mellomrom, hvor flere av de aldri gikk helt ned, slik at det kjentes ut som om de varte lengre enn de gjorde. Jeg registrerte altså flere rier som en.. Jeg hadde ca 2 cm åpning men kanten var borte. Jordmor sa da at det var på tide å komme seg over til en fødestue. Jeg ble trillet i senga over til fødestuen og fikk den samme stua som både Emma og Emil er født i. Akkurat da føltes det som en ekstra trygghet, var jo kjent der og hadde opplevd to mirakler i det rommet tidligere. Jeg fikk en helt fantastisk jordmor, Marita Salberg, som tok godt vare på meg og som virkelig kunne jobben sin som jordmor. Hun hadde lest fødebrevet mitt og det var tydelig at hun gikk inn for å gjennomføre så mye som mulig av mine ønsker. Jeg måtte vente på pause før jeg klarte å gå fra sengen min og over til fødesengen, der la jordmor en sakkosekk oppe i sengen slik at jeg halveis satt, halvveis lå på siden med overkroppen i sakkosekken. Fant en stilling som var utrolig behagelig og ble liggende slik og supe lystgass når riene bygget seg opp. Magnus sa også i fra til meg når han så en rie var på vei, jeg kjente hendene hans konstant på ryggen og nakken min, han var bare helt fantastisk (bare det å skrive om hvor god han var mot meg får øynene til å bli fulle av tårer, så god en mann!). Smertene ble bare mer og mer intense. Og jeg hadde da en åpning på 4 cm. Måtte veldig tisse, men riene kom så tett at jeg ga opp å forsøke på toalettet. Ba jordmor om å sette kateter og det var tydelig at jeg trengte å tømme meg. Da blæren var tom og kateteret ble tatt ut hørte jeg to smell nede i underlivet. Kommenterte til jordmor, men hun visste ikke hva det kunne være. Jeg ba om å få dynen min i stedet for å fortsette å ha på buksa og trusa. Og jordmor hentet skjorte til meg slik at jeg fikk tatt av meg egne klær. Nå ble riene enda mer intense, smertene enda hardere og så kom barnepleier inn med middag.. pannekake og bacon. Akkurat som om jeg kunne spise middag da.. Klarte å få i meg en halv klementin mellom to rier, ble fôret av min kjære Magnus og han fikk meg også til å drikke litt vann. Så begynte det å renne mellom beina mine, jeg sa i fra til Magnus at jeg trodde vannet gikk, han varslet jordmor som hadde forlatt rommet et kort øyeblikk, hun kom å sjekket. Bare tegningsblødning sa hun, jeg kjente jeg ble skuffet da. Det kom til det punktet hvor jeg ba om epidural, nå vet jeg jo at det var fordi jeg nærmet meg slutten, men der og da var alt så intenst at jeg klarte ikke mer. Det ble vanskelig å bare puste og jeg gråt en del. Neseblod fikk jeg også opp i alt dette, så måtte holde papir mot nesa mellom riene og ta det bort for å puste lystgass når rien kom. Det ga seg heldigvis rimelig raskt. Anestesisykepleieren kom og pga tidligere erfaring ba jeg jordmor sjekke åpning før epiduralen skulle settes. 5 cm sa hun, så jeg tenkte at da har jeg jo god tid på meg ennå. Satte meg opp og fikk satt epiduralen på første forsøk. Det føltes som en evighet, men hadde bare 2 rier, så det kunne ikke ha gått mer enn 3-4 minutter. Jordmor ba meg stille meg på alle fire med overkroppen i sakkosekken, jeg husker jeg spurte om epiduralen ikke kunne funke snart, fordi jeg hadde fremdeles like vondt. Det vil ta ca et kvarter, så vil den fungere, sa hun da. Det føltes ut som om jeg bare hadde en rie før jeg følte for å presse. Klarte å tenke stygge ord og skjønte at dette ble akkurat som forrige fødsel.. Ferdig før epiduralen får funke.. Og jeg hadde rett.. pressetrangen ble for stor, jeg klarte ikke å si noe til jordmor og bare presset på. Hørte jordmor langt unna i det fjerne, over lystgassrus og bråket fra den, at jeg måtte gjøre som kroppen min ville, høre på den. Jeg tok skikkelig i da, supte lystgass som en gal og fokuserte på at nå var det snart over. Husker jeg tenkte nå skal du ut, nå er dette slutten på alt vondet, dette skal ikke ta for lang tid. Vannet mitt gikk da, og det kom visst med litt styrke, for jeg registrerte et "oi" bak meg. Hørte igjen jordmor over all støyen og lysgassrusen, at jeg måtte bare puste. Jeg hyperventilerte i lystgassmasken til hun ba meg om å presse igjen. Jeg kjente "ringen av smerte" som man jo gjør når hodet er på vei ut og tenkte igjen, nå skjer det, nå er det snart over, nå skal du ut. Kjente også at jordmor la på varme våte kluter, slik jeg ba om, det var utrolig godt i alt vondet! Og så presset jeg alt jeg hadde på rien + litt mer enn hva jeg egentlig hadde å presse med. Kjente at hodet ble født, fikk beskjed om å ta i og der kom kroppen også. Ramlet sammen i sakkosekken og lå bare å pustet og lyttet helt til verdens herligste lyd nådde ørene mine, Sverre Leander skrek for første gang.
Jeg fikk beskjed om å snu meg og der ble verdens nydeligste lillebror lagt på brystet mitt. Stolt pappa klippet navlestrengen etter at den var ferdig med å pulsere. Jeg ba jordmor om å la pappaen holde sønnen sin mens de sydde og vasket meg. Jeg visste hvor stort dette var for han og ville så veldig gjerne la han få den stunden med sønnen sin etter en intens opplevelse. Da jeg skulle reise meg fra fødesenga og flytte meg over til min egen seng så jeg noe bittelite røre på seg i fotenden av senga, spurte jordmor hva det var og hun plukket opp en liten marihøne....(!)

Takket være en jordmor som hørte på meg og egen erfaring ble dette en flott fødselsopplevelse. Jeg har nå fått bekreftet to ganger at jeg egentlig ikke trenger epidural, ettersom den ikke funker før jeg er ferdig med å føde. Og at jeg trenger bare opp en tur ved 5 cm, så ordner tyngdekraften det slik at de resterende 5 åpner seg på bare få minutter. Lillebror veide 3725 gram, 50 lang og 37 rundt hodet og ble født i uke 37+5.
__________________
september 2003
mars 2006
desember 2016

...............................

Sist endret av Emi; 05-01-2017 kl 00:53.
Emi er logget av   Svar med sitat
Gammel 09-12-2016, 10:56   #2
Madikken
Supermedlem
 
Madikken sin avatar
 
Medlem siden: Mar 2009
Meldinger: 1,129
Madikken har mye å være stolt av.Madikken har mye å være stolt av.Madikken har mye å være stolt av.Madikken har mye å være stolt av.Madikken har mye å være stolt av.Madikken har mye å være stolt av.Madikken har mye å være stolt av.Madikken har mye å være stolt av.Madikken har mye å være stolt av.Madikken har mye å være stolt av.
Sv: Da lillebror kom til verden.

Gratulerer så masse med Sverre Leander virker som du hadde en flott fødsel
Kos dere masse
__________________
09 12 16
Madikken er logget av   Svar med sitat
Gammel 10-12-2016, 00:21   #3
Geitrams
Seniormedlem
 
Medlem siden: Mar 2007
Meldinger: 1,846
Geitrams har en strålende fremtid.Geitrams har en strålende fremtid.Geitrams har en strålende fremtid.Geitrams har en strålende fremtid.Geitrams har en strålende fremtid.Geitrams har en strålende fremtid.Geitrams har en strålende fremtid.Geitrams har en strålende fremtid.Geitrams har en strålende fremtid.Geitrams har en strålende fremtid.Geitrams har en strålende fremtid.
Sv: Da lillebror kom til verden.

Det hørtes ut som en flott fødselsopplevelse. Kos dere masse i barseltiden
__________________
2007 2011
MA uke 9, oppdaget uke 12 2016
Geitrams er logget av   Svar med sitat
Gammel 10-12-2016, 06:55   #4
Lita
Hjelpeadmin
 
Lita sin avatar
 
Medlem siden: Nov 2004
Meldinger: 10,738
Blogginnlegg: 3
Lita har et ubeskrivelig bra rykte.Lita har et ubeskrivelig bra rykte.Lita har et ubeskrivelig bra rykte.Lita har et ubeskrivelig bra rykte.Lita har et ubeskrivelig bra rykte.Lita har et ubeskrivelig bra rykte.Lita har et ubeskrivelig bra rykte.Lita har et ubeskrivelig bra rykte.Lita har et ubeskrivelig bra rykte.Lita har et ubeskrivelig bra rykte.Lita har et ubeskrivelig bra rykte.
Sv: Da lillebror kom til verden.

Takk for lesen! Følte nesten jeg fødte med deg hehe!

Gratulerer så mye med Sverre og så flink du er! Fødemaskin!

Kos deg masse med det nye livet, du har vært kjempe flink
__________________
Mamma til en hel flokk
Lita er logget av   Svar med sitat
Svar


Aktive lesere akkurat nå: 1 (0 medlemmer og 1 gjester)
 
Diskusjonsverktøy
Visningsmodus

Regler for innlegg
Du kan ikke starte nye diskusjoner
Du kan ikke svare på meldinger/diskusjoner
Du kan ikke laste opp vedlegg
Du kan ikke redigere meldingene dine

BB-kode er
Smilier er
[IMG] kode er
HTML kode er Av
Forumnavigering


Alle tider vises som GMT +2. Klokka er nå 20:53.




Powered by vBulletin® Version 3.7.3
Copyright ©2000 - 2018, Jelsoft Enterprises Ltd.
Alt innhold ©2000-2013 SnartMamma.com