Gå tilbake   SnartMamma - Møteplassen > Diskusjoner > Vanskelige følelser og pinlige spørsmål
Svar
 
Diskusjonsverktøy Visningsmodus
Gammel 16-08-2010, 08:57   #1
Hovedinnlegger
Gjest
 
Meldinger: n/a
Exclamation Barn som ikke hører og er likegyldige, -adhd??

Nå har jeg kommet til et punkt der jeg nesten gir opp min datter... Det er ikke annet enn tilsnakk og kjefting hele dagen her hos oss. I tillegg til at det er utrolig slitsomt, så merker jeg at jeg begynner å tenke på hvordan hun ser på mamma og tanker hun har tilbake på barndommen når hun blir eldre. Er redd vi aldri kommer til å få noe "nært forhold" pga det...

Ettersom hun har fått diagnosen Cøliaki, og gått på diett i over 3 år, har jeg lest litt rundt dette, og kommer flere steder over at det kan være en sammenheng mellom cøliaki og adhd. Noen av våre situasjoner;

-Hun får beskjed om ikke å sette på tv før en viss tid om morgenen. Hun står nemlig opp kl halv 6 og sånt, bare for å se på tv. Og så og si hver morgen setter hun på tv, og dagen starter med tilsnakk.
I dag ble tv'en fjernet, men i stedet for å reagere med "nei, jeg skal ikke gjøre det igjen" og tårer (som jeg mener ville vært mer normalt for en 7 åring), kommer hun med fjernkontrollen fordi den hører jo til...
Hun sover ikke lengre selv om man holder henne våken lengre.

-Ang dyr virker det ikke som at hun førstår at de ikke er leketøy, selv om hun alltid har hatt dyr rundt seg siden hun ble født. Grenser som at hunden skal ikke røres når den spiser eller sover, eller at dyra skal ikke på soverommet, fungerer i 2 min, og så er det å henge over hunden når den slapper av. Katten blir herjet med og hun blir snakket til. Sekunder senere, gjør hun akkurat det samme igjen...
Får beskjed om ikke å løpe inne med hunden, løper, blir snakket til, løper etter 10 sekunder igjen, blir snakket til, løper etter 10 sekunder, blir snakket til osv... Helt til man har gjort det 5 ganger og må ta tak i ungen og si NÅÅ ER DET NOK!!!!! HVOR MANGE GANGER MÅ JEG SI DET??? (da ungen svarer uberørt "1 gang", og løper mot hunden når man slipper armen)...

-Liker ikke å f.eks tegne, for hun "klarer ikke" og "det blir ikke noe fint". Samme med lekser, hun sier ofte at hun ikke klarer, selv om vi VET at hun klarer... Og hun er egentlig kjempeflink! Oppmuntrer med at dette klarer hun og at jo mer man tegner, jo flinkerer blir man osv. Jo mer man skriver og leser, jo flinkere blir man.
Leksegjøring inneholder ofte gråting fordi hun gir opp.
Selv om hun er 7 år, klarer hun ennå ikke å sykle Hun "klarer ikke", og sier at hun er redd for å slå seg og gjøre vondt. Vi backer opp med hvor moro det er å sykle, og at vi holder bak så hun ikke detter, -men nei, ikke snakk om at hun vil sykle...
Dette syns jeg er grusomt, og jeg er redd hun blir mobbet om hun ikke sanrt får til dette... Snart er det sykkelturer på skolen, og da får ALLE se at hun ikke kan sykle, og da blir det mobbing! Som om hun ikke er utsatt nok fordi hun ikke kan spise samme mat som alle andre...

-Når vi kommer på nye steder, er hun ofte suuuupersjenert. Så går det 10 minutter, og da er hun stikk motsatt, og føler seg hjemme. Altså i den grad som man IKKE oppfører seg når man er borte! Tilsnakk igjen...
Får bl.a beskjed på forhånd om ikke å spørre/mase om mat (mest fordi hun ikke kan spise all mat pga cøliaki, men fordi hun alltid får mat FØR vi reiser bort, men hun spør likevel), potetgull, godteri, is og brus. Det som skjer er at man får nesten ikke sagt "hei" til folk engang, før hun spør om dette... Det er pinlig, og faktisk litt frekt!

-Tenkte hun kanskje ville begynne med noe idrett, få ut litt energi. Spurte om hun ville spille håndball. Men da måtte hun løpe og ble sliten, så det ville hun ikke... Ofte orker hun ingenting, for hun blir "sliten" (dvs det er kjedelig og gidder ikke). Men hun har faktisk energi til tusen, og kan og orker hvis hun vil...

-Klarer sjelden å finne på noe å gjøre. Har et rom fullt av leker, men "vil se på tv"... Jeg syns ikke at hun skal se på den kassa hele dagen. Men noen ganger orker man ikke annet enn å bare sette den på, for ettersom hun ikke klarer å leke med annet, går mye utover katten og hunden Når hun ser på tv, sitter hun sjelden mer enn 10-15 min, så er hun på tur for å gjøre et eller annet, blir snakket til, og setter seg ned og ser i 10 min igjen...)

-Blåser en lang masj i konsekvenser (tv-nekt, fjerning av dyra, ikke godis, ++++++)
Hun får alltid forklart HVORFOR hun blir snakket til (ikke plag hunden, -hunden kan bite, -du får vondt). Hun er ganske likegyldig om hun går glipp av en gode eller tre.

(I skrivende stund; hun har fått beskjed om ikke å leke med katten i stolen, fordi den klorer og ødelegger. Har snakket til ho minst 3 ganger nå, siste gangen spurte jeg om det var moro å bli snakket til hele tiden (noe det ikke var) og at jeg ikke syntes det er noe moro å bli sint hele tiden. Det er kanskje 1 minutt siden, og nå sitter hun og ler og leker med katten oppi stolen!!!!!!!!!!!!! )


Mange andre ting også, men dette blir langt nok. Men jeg føler snart at jeg ikke orker mer! Altså, -jeg gir opp!!!
Jeg er så lei av å være sint. Andre sier at jeg skal rose for det som er positivt, og forsterke positiv adferd. Jeg gjør det, men den ene lille positive tingen blir litt borte når jeg må snakke til ho på 15 andre ting. Det er jo ikke for moro skyld at jeg sier at hun skal f.eks være snill mot dyra. De kan jo bite og klore...

Hun får ikke noe overflod at sukker, godteri er kun på helga. Kan ikke utelukke sukker i dietten hennes, det er vanskelig nok med det som er. I tillegg er hun kresen, så vanskelig å få i henne mat/nye retter.

Jeg og barnefar bor ikke sammen, og jeg mistenker at det er endel løse grenser når hun er der. Å snakke med barnefar funker ikke...

Jeg blir utrolig sliten og lei meg pga dette, og gravid som jeg er, er jo hormonene på sving også. På toppen av alt, legger jeg meg med dårlig samvittighet HVER ENESTE KVELD fordi jeg har kjefta på ho, og den kamelen der er tung å svelge! Tenker at i morra skal jeg prøve å ha lengre lunte, og være positiv.
Dagen etter møter synet av klokka som lyyyyser 05.45 mot meg, og jenta som sitter på rommet sitt med tv'en på og katten oppi dyna ...

Jeg trenger råd....
  Svar med sitat
Gammel 16-08-2010, 10:40   #2
Tussii
Medlem
 
Tussii sin avatar
 
Medlem siden: Nov 2008
Sted: Vestfold
Meldinger: 310
Tussii er fantastisk mot andre.Tussii er fantastisk mot andre.Tussii er fantastisk mot andre.Tussii er fantastisk mot andre.Tussii er fantastisk mot andre.Tussii er fantastisk mot andre.Tussii er fantastisk mot andre.
Sv: Barn som ikke hører og er likegyldige, -adhd??

Nå har jeg kun erfaring med barn med spesielle behov men svarer litt likevell

Sitat:
Opprinnelig postet av Hovedinnlegger Vis post
-Hun får beskjed om ikke å sette på tv før en viss tid om morgenen. Hun står nemlig opp kl halv 6 og sånt, bare for å se på tv. Og så og si hver morgen setter hun på tv, og dagen starter med tilsnakk.
I dag ble tv'en fjernet, men i stedet for å reagere med "nei, jeg skal ikke gjøre det igjen" og tårer (som jeg mener ville vært mer normalt for en 7 åring), kommer hun med fjernkontrollen fordi den hører jo til...
Hun sover ikke lengre selv om man holder henne våken lengre.
kan det være litt på trass og for å se hvordan du reagerer? Hvor lenge blir tv`en holdt borte? Vet hu at den kommer snart tilbake?
Skjer det ofte ting med en gang hun våkner om morgenen, står du opp, får hun lov til å gjøre ting hun liker veldig godt som å se på tv?

Sitat:
Opprinnelig postet av Hovedinnlegger Vis post
Får beskjed om ikke å løpe inne med hunden, løper, blir snakket til, løper etter 10 sekunder igjen, blir snakket til, løper etter 10 sekunder, blir snakket til osv... Helt til man har gjort det 5 ganger og må ta tak i ungen og si NÅÅ ER DET NOK!!!!! HVOR MANGE GANGER MÅ JEG SI DET??? (da ungen svarer uberørt "1 gang", og løper mot hunden når man slipper armen)...
Snakke til er tydeligvis ikke nok. Hun vet at hun bare blir snakket til å får gå videre etterpå.. hva vil hun gjøre om hun får en konsekvens av å sitte noen minutter på en stol? må gå på rommet sitt eller om det er mye rastløshet gå ut. Inne går man ute løper man.

Sitat:
Opprinnelig postet av Hovedinnlegger Vis post
-Når vi kommer på nye steder, er hun ofte suuuupersjenert. Så går det 10 minutter, og da er hun stikk motsatt, og føler seg hjemme. Altså i den grad som man IKKE oppfører seg når man er borte! Tilsnakk igjen...
Får bl.a beskjed på forhånd om ikke å spørre/mase om mat (mest fordi hun ikke kan spise all mat pga cøliaki, men fordi hun alltid får mat FØR vi reiser bort, men hun spør likevel), potetgull, godteri, is og brus. Det som skjer er at man får nesten ikke sagt "hei" til folk engang, før hun spør om dette... Det er pinlig, og faktisk litt frekt!
Her hadde min tålmodighet gått i taket.. Her ville jeg kanskje prøvd å avtale med de man drar til at om hun begynner uten å høre på tilsnakk så drar vi hjem. Der hadde nok jeg lagd en avtale med barnet før vi ringte på døren, sakt at "når vi kommer inn nå må du oppføre deg og ikke mase om mat +++ det som måtte være. om du gjør det så drar vi hjem.." Begynner hun inne minner du henne på avtalen, neste gang hun begynner drar dere hjem. Ingen flere sjangser.. Dette vil hun nok lære ganske fort..

Sitat:
Opprinnelig postet av Hovedinnlegger Vis post
-Tenkte hun kanskje ville begynne med noe idrett, få ut litt energi. Spurte om hun ville spille håndball. Men da måtte hun løpe og ble sliten, så det ville hun ikke... Ofte orker hun ingenting, for hun blir "sliten" (dvs det er kjedelig og gidder ikke). Men hun har faktisk energi til tusen, og kan og orker hvis hun vil...
Har hun noen venniner som driver med noe? kanskje kan de være 2 som starter på samme idretten. ikke spørre om hun vil begynne men dra å se på en gang å deretter spørre om hun syns det virker morsomt.. turn eller dans f.eks..

Sitat:
Opprinnelig postet av Hovedinnlegger Vis post
-Klarer sjelden å finne på noe å gjøre. Har et rom fullt av leker, men "vil se på tv"... Jeg syns ikke at hun skal se på den kassa hele dagen. Men noen ganger orker man ikke annet enn å bare sette den på, for ettersom hun ikke klarer å leke med annet, går mye utover katten og hunden Når hun ser på tv, sitter hun sjelden mer enn 10-15 min, så er hun på tur for å gjøre et eller annet, blir snakket til, og setter seg ned og ser i 10 min igjen...)
Lag en plakat sammen med regler som dere pynter og som er enkle å forholde seg til.. f.eks tv fra 7.30-9.30 eller når du syns det passer.. Deretter må hun finne på noe selv. tv igjen fra 18.00 når barnetv begynner.. på dagen kan man finne på andre aktiviteter.. Om hun våkner før tv om morgenen må hun være på rommet for da er det fortsatt natt i huset. Kan hun ikke klokka kanskje det vil være en oppmuntring til å lære. Kanskje har hun lettere for å finne på andre aktiviteter når hun vet når tv tid er å ikke bare går rundt å venter på at tven skal slåes på.. Avtale at dere ser en film sammen om hun har vært grei.

Sitat:
Opprinnelig postet av Hovedinnlegger Vis post
-Blåser en lang masj i konsekvenser (tv-nekt, fjerning av dyra, ikke godis, ++++++)
Hun får alltid forklart HVORFOR hun blir snakket til (ikke plag hunden, -hunden kan bite, -du får vondt). Hun er ganske likegyldig om hun går glipp av en gode eller tre.
hvor lenge varer konsekvensen? resten av dagen?

Sitat:
Opprinnelig postet av Hovedinnlegger Vis post
Dagen etter møter synet av klokka som lyyyyser 05.45 mot meg, og jenta som sitter på rommet sitt med tv'en på og katten oppi dyna ...
Hva med å ta bort tven fra rommet for en stund til hun blir stor nok til å høre å forholde seg til regler? Pappa tok alltid sikringa til tven min når jeg var yngre om jeg ikke hadde hørt etter
__________________
Utstyrstråd 2010
magebilder 2010



29/11-10 skal blir storebror i romjula


Tussii er logget av   Svar med sitat
Gammel 16-08-2010, 11:35   #3
Fransiscka
Seniormedlem
 
Fransiscka sin avatar
 
Medlem siden: Apr 2008
Sted: troms
Meldinger: 2,374
Fransiscka har et ubeskrivelig bra rykte.Fransiscka har et ubeskrivelig bra rykte.Fransiscka har et ubeskrivelig bra rykte.Fransiscka har et ubeskrivelig bra rykte.Fransiscka har et ubeskrivelig bra rykte.Fransiscka har et ubeskrivelig bra rykte.Fransiscka har et ubeskrivelig bra rykte.Fransiscka har et ubeskrivelig bra rykte.Fransiscka har et ubeskrivelig bra rykte.Fransiscka har et ubeskrivelig bra rykte.Fransiscka har et ubeskrivelig bra rykte.
Sv: Barn som ikke hører og er likegyldige, -adhd??

Hei.

Jeg tror ikke det er ad/hd, for ad/hd barn er sjelden rolige. Du sier hun kan se tv i timesvis...

Det kan være autisme da? Jeg har ei venninne med et autistisk barn, og han ville f.eks vært den som leverte fjernkontrollen etter tvn, fordi de hører sammen.
Han er veldig god i puslespill og, f.eks.

Det trenger ikke være noe galt med henne heller. Det kan ikke vi her inne vurdere uansett. Har dere hatt henne til helsesøster f.eks?
Lege? Bedt henne bli sjekket?

Har selv et veldig aktivt barn, men føler jeg hånderer han greit. men jenter er jo ofte annerledes i tillegg, litt verre, på en måte, fordi de er mer utspekulerte og mer tenkende.

At hun ikke sykler enda, gjør ingenting. Det er ikke alle som sykler når de er 7 år.
Har hun støttehjul?
For mange kan det være en trygghet. Ikke alle er like kjappe.
Ad/hd barn er ofte kjappe. Og sjelden redde for å slå seg, bli skitne, el.l.
Men igjen, det er umulig å si noe konkret om hva det er da

Det blir dumt å gi råd, for du kjenner best ungen selv, selvfølgelig.
Og vi vet ikke alt.
Enkelte aldere er jo vanskeligere enn andre.

Og kjefting hjelper sjelden på barn. Mye kjeft fører oftest bare til enda mer ugagn.

Råd som å forsøke overse det negative mest mulig, og heller kun fokusere på det positive, rose mye ved positive ting som faktisk går bra, etc, kan være lurt, men det har du kanskje prøvd?

Jeg har vært i perioder selv, hvor jeg føler jeg har kjeftet og kjeftet, konstant.
At barna ikke har hørt etter i det hele tatt.
At alt har blitt motsagt og motgjort.
Så jeg forstår deg godt.
og det ER lett at kjeftingen blir en runddans. jeg vet! Jeg lover, jeg vet!

programmer om barneoppdragelse som går på tv, the nanny, etc, er faktisk utrolig lærerike. Ikke alle vil se dem, men jeg har tatt meg i å lære utrooooolig mye av å se andre foreldreog barn, slik. Man ser , utenfra at, oi, mye av barnas oppførsel skyldes visst foreldrene selv, og IKKE barna!

Man vil ikke tenke sånn selv, det er dumt å innrømme at man ikke mestrer barna sine, jeg vet. Jeg vil helst ikke tenke sånn selv, men når jeg ser slike programmer, kan jeg se likheter, og innerst inne skjønne at... ok... kanskje JEG burde håndtert situasjonen annerledes?

Det som og går an, er å lage en plan. Henge opp på kjøkkenet.
Bli enige om regler.

F.eks INGEN tv før DU er stått opp!

Det hjelper kanskje ikke å kjefte, eller å fjerne tvn.
Men hva med å bli enige om reglene, lage en plan, og så gi henne et klistermerke på planen, eller et smileansikt, de gangene hun faktisk følger reglene?

Så og så mange smilefjes på en uke kan gi penger, eller en gave, hvis hun synes mer om det, enn penger. Ikke alle unger bryr seg om penger.

Får de penger, kan du f.eks ta henne med til byen den dagen hun har fått dem, i starten, kanskje HVER gang, for å la henne se, HVA har hun råd til ? Hva kan hun spare til? vil hun bruke opp alt nå., eller vente til neste uke, kanskje har hun da råd?

Og, hvis lovene brytes, og hun ser tv, så kanskje forsøke andre metoder, som å snakke om at DET var virkelig dumt, for da får hun jo mindre penger denne uka. Kanskje får hun ikke råd til det hun skulle kjøpe nå.
Snakke rolig. Kanskje få henne til å forstå at, ok, hvis du resten av uka klarer å holde reglene, så kanskje du tjener deg opp ekstra kroner, likevel.
Sånn at det kanskje går fint, likevel.
Snakke om ting.
Istedenfor å kjefte.

Jeg glemmer det selv, jeg vet. jeg er dårlig selv der. Jeg har lett for å kjefte når barna ikke hører etter.
Jeg må TA MEG I DET, skal jeg klare å forklare dem ting rolig, når de absolutt ikke har hørt etter.
Det er vanskelig. Jeg vet det er bedre for en selv å IKKE kjefte så mye, for kjeft hjelper ikke.

Jeg har hunder og. Samme med dem. Begynner man å kjefte for alt det gale de gjør, så er det ofte slik at jo mer en kjefter, jo oftere på en kjefte, jo verre blir hundene.
Tar man seg sammen, og forsøker trene hundene, fokusere på positive ting, rose mye, så er hundene gjerne bedre, de har bedre selvtillitt, de er gladere, og tilfredse dyr gjør mindre ugagn.

Er litt sånn med barn og. Forsøke å ta dem med på ting, sammen.. kanskje liker hun ikke å sette seg ned å tegne, eller har lyst å dra ut å sykle.
Neivel. Men hva med at DERE tar en tur i svømmehallen, eller DERE går på tur i skogen?

Istedenfor å kjefte når hun rører hunden som spiser, kanskje forklare rolig at det der er ikke fint gjort, og de gangene hun ikke rører den, rose masse, masse, fordi hun var flink å IKKE røre den.

Jeg tror ofte det er slik at mye av feilene, både når det gjelder hunder og unger, er det vi selv, som voksne som gjør. Vondt å innrømme, er enig i den.
Og vanskelig å endre på.

Kan man ikke endre den det gjelder, så kan man kanskje endre seg selv, og jammen kan det da se ut som om den det gjelder endrer seg med.

Lykke til videre, jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver
Det er helt vanlig å føle seg oppgitt, og føle at kjeftingen ingen ende vil ta

Og kanskje trenger hun profesjonell behandling i tillegg. Det går jo an å la en lege se på henne
Fransiscka er logget av   Svar med sitat
Gammel 16-08-2010, 11:39   #4
Hovedinnlegger
Gjest
 
Meldinger: n/a
Sv: Barn som ikke hører og er likegyldige, -adhd??

Hun vet godt hvordan jeg reagerer, og syns nok ikke det er moro at jeg blir sint... Tv'en blir tatt vekk, og hun vet ikke når den kommer tilbake. Hun får den iallefall ikke tilbake samme dag.

Det eneste som skjer om morran, er at hun drar på sfo/skolen. Med grunn har vi sjelden fullt av aktiviteter på morran, fordi hunden skal etterhvert være alene hjemme på dagtid når jeg begynner å jobbe igjen etter permisjon, og derfor har vi alltid rolige formiddager. Hun får lov å se tv om morran på helga, etter en viss tid.
Hun kan hel og halv time på klokka, men jeg har satt på en vekkerklokke med beskjed om at tv skal ikke på før den ringer. Nytt tiltak jeg fikk tips om som prøves ut. Hun har vært flink og ikke satt på den i stua, og av det jeg vet ikke på rommet sitt heller. Men hun setter den nok på og skrur av før jeg ser det. Avtalen har vært at hun kan leke på rommet frem til klokka ringer, dvs tegne, leke, osv (rolige aktiviteter). Jeg kan ikke tvinge henne til å sove...

Konsekvens av å sitte på en stol eller gå på rommet bryr hun seg lite om. Hun kan sitte på stolen, og gå fra den til å mase med et eller annet. Så det funker ikke...

Når vi reiser bort, har vi sagt noen ganger at holder hun ikke avtalen, reiser vi hjem. Og faktisk dratt hjem! Hun blir litt furt med en gang, men det er det... Og det går jo endel utover både meg og sambo også, samt de vi reiser til. Alle setter av tid, men det blir ikke noe av. Samt hvis vi reiser til noen som bor et stykke unna, så blir det liksom bortkastet tid, bensin, energi...

Idrettforslaget er jo en mulighet. Vi så på håndball da hun ble spurt...

Når skolen begynner igjen, vurderer jeg å innføre null tv før barne-tv. Når hun er ferdig på skolen, er det likevel lekser og middag, så hun burde klare det. Og at det er det eneste tv i løpet av uka, helga skal jo være kos, så mulig det blir litt annen deal da.
(problemet har vært at når hun ikke har satt på tv om morran på helga, maser hun om ALT mulig fra kl 6 om morran, og jeg syns det er litt tidlig å starte en søndag...)

Som skrevet, tv'en blir ofte fjernet på ubestemt tid. Har prøvd at hun får den tilbake når hun klarer å være snill, men da hadde hun aldri fått den tilbake.. Gjorde det samme med en NDS, og den ble borte i over en uke.


I tillegg til alt jeg skrev i sta, går andre beskjeder også ofte i glemmeboka. Som å henge fra seg klærne på plassen på skolen/hjemme når hun ikke bruker de, beskjeder, vaske hender etter toalettbesøk, osv...

Jeg syns det er grusomt å være så "streng" mot henne, ta fra henne ting og sånt, men jeg prøver alt mulig for at det skal endre seg. Jeg er lei av at jeg og sambo hele tiden må snakke til henne, det er ofte en ganske guffen stemning her hjemme. Og jeg vil jo at vi skal ha det hyggelig alle sammen. I tillegg blir jeg ganske stressa av situasjonen, og det kan umulig være bra for den i magen... Merker jeg allerede gruer meg litt til den lille kommer, med babyens krav og tid, mangel på hvile og soving og hennes mas oppå alt...
  Svar med sitat
Gammel 16-08-2010, 11:54   #5
Fransiscka
Seniormedlem
 
Fransiscka sin avatar
 
Medlem siden: Apr 2008
Sted: troms
Meldinger: 2,374
Fransiscka har et ubeskrivelig bra rykte.Fransiscka har et ubeskrivelig bra rykte.Fransiscka har et ubeskrivelig bra rykte.Fransiscka har et ubeskrivelig bra rykte.Fransiscka har et ubeskrivelig bra rykte.Fransiscka har et ubeskrivelig bra rykte.Fransiscka har et ubeskrivelig bra rykte.Fransiscka har et ubeskrivelig bra rykte.Fransiscka har et ubeskrivelig bra rykte.Fransiscka har et ubeskrivelig bra rykte.Fransiscka har et ubeskrivelig bra rykte.
Sv: Barn som ikke hører og er likegyldige, -adhd??

Min gutt glemmer også å henge klærne, rydde opp, eller vaske fingrene etter dobesøk
Han er i samme alder.

Men det er ikke vits i å kjefte for det. Det er enklest, å rope. HVER gang, han har vært på do: "har du husker å vaske fingrene, vennen?"
Har vel sagt det jevnt og trutt et år nå, hehe, men NÅ svarer han faktisk alltid "Jada, mamma, det er gjort!" og det har han. Så nå begynner han huske det
Det tar tid, men blir de påminnet det vennlig hver gang, så husker de det nok til sist

Konsekvenser fungerer sjelden, når det bare blir konsekvenser. Det kan bli for mye for dem. Å ta fra dem alt, hele tiden, kan og virke mot sin hensikt.
Forsøk å fokuser på det positive, istedenfor det negative en stund.

Jeg kritiserer på ingen måte, så håper du ikke oppfatter tipsene mine slik! Jeg har selv barn, og vet akkurat hvordan det er. Har i perioder kjeftet og kjeftet og kjeftet selv også, ustanselig, så jeg vet hva du mener, og hvordan det føles.
Sur steming er ikke bra for noen, og fører ofte bare til enda mer dumt utført av barnet. (og oss selv? )

Fransiscka er logget av   Svar med sitat
Gammel 16-08-2010, 12:03   #6
Uregistrerte
Gjest
 
Meldinger: n/a
Sv: Barn som ikke hører og er likegyldige, -adhd??

Hei.

Jeg tror ikke det er ad/hd, for ad/hd barn er sjelden rolige. Du sier hun kan se tv i timesvis...

--Nei, jeg skrev at hun sjelden sitter lengre enn 10 minutter, før hun går fra tv'en for å finne på noe, og så tilbake til tv'en etterpå. I sta gikk hun fra en ny film, for å plage katten som sov i et annet rom...

Det kan være autisme da? Jeg har ei venninne med et autistisk barn, og han ville f.eks vært den som leverte fjernkontrollen etter tvn, fordi de hører sammen.
Han er veldig god i puslespill og, f.eks.

--Hmm, hun er 7 år, hun skjønner at tv og kontroll hører sammen. Tviler på at hun er autist, selv om jeg kan surfe på nettet og lese litt mer om det...

Det trenger ikke være noe galt med henne heller. Det kan ikke vi her inne vurdere uansett. Har dere hatt henne til helsesøster f.eks?
Lege? Bedt henne bli sjekket?

--Har vurdert helsesøster, men tenkte bare å slenge inn et innlegg her først. Føler meg litt dum at jeg går til helsesøster, "bare" fordi ungen ikke hører... Om du skjønner...

Har selv et veldig aktivt barn, men føler jeg hånderer han greit. men jenter er jo ofte annerledes i tillegg, litt verre, på en måte, fordi de er mer utspekulerte og mer tenkende.

At hun ikke sykler enda, gjør ingenting. Det er ikke alle som sykler når de er 7 år.
Har hun støttehjul?
For mange kan det være en trygghet. Ikke alle er like kjappe.
Ad/hd barn er ofte kjappe. Og sjelden redde for å slå seg, bli skitne, el.l.
Men igjen, det er umulig å si noe konkret om hva det er da

--Støttehjul har hun på, men det hjelper ikke... Tenkte å kjøpe sykkel til meg selv, så vi kan sykle tur SAMMEN, men er ikke helt klar for å sykle nå som høygravid Hun lærer egentlig fort, men hun er redd for å prøve nye ting.

Det blir dumt å gi råd, for du kjenner best ungen selv, selvfølgelig.
Og vi vet ikke alt.
Enkelte aldere er jo vanskeligere enn andre.

Og kjefting hjelper sjelden på barn. Mye kjeft fører oftest bare til enda mer ugagn.

Råd som å forsøke overse det negative mest mulig, og heller kun fokusere på det positive, rose mye ved positive ting som faktisk går bra, etc, kan være lurt, men det har du kanskje prøvd?

--Ja, prøvd endel med det der. Gjør jo det samme med hunden, positiv forsterkning, og det virker på hunden. Har forsøkt å overse mye av det hun gjør galt, men akkurat med dyrene har jeg nulltoleranse. Hunden kan bli sint, men jeg syns på en måte at det blir feil å avlive en hund som biter, når den har blitt terget av et barn hele tiden. En gang er nok nok, og det vil jeg unngå (altså, bare til info, hunden er tålmodig til tusen og jeg tror ikke den hadde bitt. Men man vet aldri...) Prøvd å forklare at dyr også har følelser.

Jeg har vært i perioder selv, hvor jeg føler jeg har kjeftet og kjeftet, konstant.
At barna ikke har hørt etter i det hele tatt.
At alt har blitt motsagt og motgjort.
Så jeg forstår deg godt.
og det ER lett at kjeftingen blir en runddans. jeg vet! Jeg lover, jeg vet!

programmer om barneoppdragelse som går på tv, the nanny, etc, er faktisk utrolig lærerike. Ikke alle vil se dem, men jeg har tatt meg i å lære utrooooolig mye av å se andre foreldreog barn, slik. Man ser , utenfra at, oi, mye av barnas oppførsel skyldes visst foreldrene selv, og IKKE barna!

Man vil ikke tenke sånn selv, det er dumt å innrømme at man ikke mestrer barna sine, jeg vet. Jeg vil helst ikke tenke sånn selv, men når jeg ser slike programmer, kan jeg se likheter, og innerst inne skjønne at... ok... kanskje JEG burde håndtert situasjonen annerledes?

Det som og går an, er å lage en plan. Henge opp på kjøkkenet.
Bli enige om regler.

F.eks INGEN tv før DU er stått opp!

Det hjelper kanskje ikke å kjefte, eller å fjerne tvn.
Men hva med å bli enige om reglene, lage en plan, og så gi henne et klistermerke på planen, eller et smileansikt, de gangene hun faktisk følger reglene?

Så og så mange smilefjes på en uke kan gi penger, eller en gave, hvis hun synes mer om det, enn penger. Ikke alle unger bryr seg om penger.

Får de penger, kan du f.eks ta henne med til byen den dagen hun har fått dem, i starten, kanskje HVER gang, for å la henne se, HVA har hun råd til ? Hva kan hun spare til? vil hun bruke opp alt nå., eller vente til neste uke, kanskje har hun da råd?

Og, hvis lovene brytes, og hun ser tv, så kanskje forsøke andre metoder, som å snakke om at DET var virkelig dumt, for da får hun jo mindre penger denne uka. Kanskje får hun ikke råd til det hun skulle kjøpe nå.
Snakke rolig. Kanskje få henne til å forstå at, ok, hvis du resten av uka klarer å holde reglene, så kanskje du tjener deg opp ekstra kroner, likevel.
Sånn at det kanskje går fint, likevel.
Snakke om ting.
Istedenfor å kjefte.

--Mulig vi prøver dette. Når hun blir snakket til, for hun så og si i hvert tilfelle forklart rolig HVORFOR hun blir snakket til, og hvorfor hun ikke skal gjøre som hun gjør. (som å la hunden være, fordi den kan bite. Og at vi ikke drar bort på besøk FOR å få ting, men for å leke, prate osv)

Jeg glemmer det selv, jeg vet. jeg er dårlig selv der. Jeg har lett for å kjefte når barna ikke hører etter.
Jeg må TA MEG I DET, skal jeg klare å forklare dem ting rolig, når de absolutt ikke har hørt etter.
Det er vanskelig. Jeg vet det er bedre for en selv å IKKE kjefte så mye, for kjeft hjelper ikke.

Jeg har hunder og. Samme med dem. Begynner man å kjefte for alt det gale de gjør, så er det ofte slik at jo mer en kjefter, jo oftere på en kjefte, jo verre blir hundene.
Tar man seg sammen, og forsøker trene hundene, fokusere på positive ting, rose mye, så er hundene gjerne bedre, de har bedre selvtillitt, de er gladere, og tilfredse dyr gjør mindre ugagn.

Er litt sånn med barn og. Forsøke å ta dem med på ting, sammen.. kanskje liker hun ikke å sette seg ned å tegne, eller har lyst å dra ut å sykle.
Neivel. Men hva med at DERE tar en tur i svømmehallen, eller DERE går på tur i skogen?

Istedenfor å kjefte når hun rører hunden som spiser, kanskje forklare rolig at det der er ikke fint gjort, og de gangene hun ikke rører den, rose masse, masse, fordi hun var flink å IKKE røre den.


Jeg tror ofte det er slik at mye av feilene, både når det gjelder hunder og unger, er det vi selv, som voksne som gjør. Vondt å innrømme, er enig i den.
Og vanskelig å endre på.

Kan man ikke endre den det gjelder, så kan man kanskje endre seg selv, og jammen kan det da se ut som om den det gjelder endrer seg med.

--Jeg føler litt på at det er min egen feil, og jeg vil endre at jeg kjefter i ett sett. Men det er mye av det jeg ikke kan overse, og som må få en konsekvens. Og det er ikke lett når man tenker på kvelden at i morra skal jeg ha bedre tålmodighet, og man starter dagen etter med motgang og ting hun VET hun ikke skal gjøre.....

Lykke til videre, jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver
Det er helt vanlig å føle seg oppgitt, og føle at kjeftingen ingen ende vil ta

Og kanskje trenger hun profesjonell behandling i tillegg. Det går jo an å la en lege se på henne
  Svar med sitat
Gammel 16-08-2010, 12:04   #7
valkyrien
Supermedlem
 
valkyrien sin avatar
 
Medlem siden: Jan 2010
Sted: Vatnestrøm
Meldinger: 621
Blogginnlegg: 5
valkyrien er et navn alle kjenner.valkyrien er et navn alle kjenner.valkyrien er et navn alle kjenner.valkyrien er et navn alle kjenner.valkyrien er et navn alle kjenner.valkyrien er et navn alle kjenner.
Sv: Barn som ikke hører og er likegyldige, -adhd??

Jeg var stemor for en gutt for noen år siden, og det du forteller kunne godt stemt på han. Han hadde både adhd og Tourettes, og kunne være virkelig vanskelig å ha med å gjøre...

Det eneste rådet jeg kan gi er å ta det opp med legen, og forhåpentlig få hjelp eller veiledning der.
__________________
kom 07.09.10 etter 4 år med prøving

med Nene og Katten82
valkyrien er logget av   Svar med sitat
Gammel 16-08-2010, 12:05   #8
Hovedinnlegger
Gjest
 
Meldinger: n/a
Sv: Barn som ikke hører og er likegyldige, -adhd??

Svar og innlegg #6 er skrevet av Hovedinnlegger...
  Svar med sitat
Gammel 16-08-2010, 12:05   #9
Camille
Veteranmedlem
 
Camille sin avatar
 
Medlem siden: Aug 2002
Meldinger: 2,864
Camille har et ubeskrivelig bra rykte.Camille har et ubeskrivelig bra rykte.Camille har et ubeskrivelig bra rykte.Camille har et ubeskrivelig bra rykte.Camille har et ubeskrivelig bra rykte.Camille har et ubeskrivelig bra rykte.Camille har et ubeskrivelig bra rykte.Camille har et ubeskrivelig bra rykte.Camille har et ubeskrivelig bra rykte.Camille har et ubeskrivelig bra rykte.Camille har et ubeskrivelig bra rykte.
Sv: Barn som ikke hører og er likegyldige, -adhd??

Dersom du vil finne ut om det kan være noe mer og du virkelig er bekymret for det, ta kontakt med lege/helsestasjon om hvordan du eventuelt kan få henne utredet videre, enten det er gjennom BUP eller PPT så kan de hjelpe deg med hvor du bør starte.

Vi har hatt liknende perioder der det ble mye trassing fra vår sønn og mye frustrasjon fra vår side.

Det hjalp veldig for oss alle med å gi klistremerker for ønsket atferd.
F:eks. Sitte fint ved bordet. Rydde lekene mine. Vaske fingree når jeg har vært på do... Vi valgte 6 eller 7 ulike små mål og gav klistremerke hver gang vi sa at han gjorde noen av de tingene. Etter et visst antall klistremerker fikk han en belønning. (FÅ klistremerker i begynnelsen og så flere og flere). Vi byttet ut noen av tingene når han klarte dem og satte nye mål også.
Dette er sikkert noe du har hørt om eller vært borti før, men det som vi merket ihvertfall var at han strakk seg etter å få klistremerker og gjenre ville gjøre det han skulle, og i tillegg ble vi tvunget til å se mer positivt på alt han gjorde for å se etter om han gjorde de fine tingene, noe som gjorde at hele vår innstilling til gutten endret seg og det ble mindre frustrasjon i hjemmet.

Bare et lite tips som kan hjelpe litt på vei.
__________________
Camille
Camille er logget av   Svar med sitat
Gammel 16-08-2010, 12:31   #10
Nr3
Supermedlem
 
Medlem siden: Jan 2008
Meldinger: 625
Nr3 har en strålende fremtid.Nr3 har en strålende fremtid.Nr3 har en strålende fremtid.Nr3 har en strålende fremtid.Nr3 har en strålende fremtid.Nr3 har en strålende fremtid.Nr3 har en strålende fremtid.Nr3 har en strålende fremtid.Nr3 har en strålende fremtid.Nr3 har en strålende fremtid.Nr3 har en strålende fremtid.
Sv: Barn som ikke hører og er likegyldige, -adhd??

Sitat:
Opprinnelig postet av Fransiscka Vis post
Hei.

Jeg tror ikke det er ad/hd, for ad/hd barn er sjelden rolige. Du sier hun kan se tv i timesvis...
Altså, mine 2 med ADHD kan fint sitte og se på tv i timesvis hvis de får lov. Samme med PC-spilling. Når de virkelig er intr i noe så er de nesten "borte" og det er vanskelig å få kontakt med dem og få de til å avslutte det de holder på med. Men rolig sitter de vel ikke... det er opp og ned i stolen/sofaen, beina opp, beina ned osv.
__________________
Signaturen er fjernet da den var
for stor i forhold til signaturreglene.
Nr3 er logget av   Svar med sitat
Svar


Aktive lesere akkurat nå: 1 (0 medlemmer og 1 gjester)
 
Diskusjonsverktøy
Visningsmodus

Regler for innlegg
Du kan starte nye diskusjoner
Du kan svare på meldinger/diskusjoner
Du kan ikke laste opp vedlegg
Du kan ikke redigere meldingene dine

BB-kode er
Smilier er
[IMG] kode er
HTML kode er Av
Forumnavigering


Alle tider vises som GMT +2. Klokka er nå 01:39.




Powered by vBulletin® Version 3.7.3
Copyright ©2000 - 2018, Jelsoft Enterprises Ltd.
Alt innhold ©2000-2013 SnartMamma.com