Gå tilbake   SnartMamma - Møteplassen > Diskusjoner > Svangerskap og fødsel > Keisersnitt
Stengt diskusjon
 
Diskusjonsverktøy Visningsmodus
Gammel 30-12-2006, 18:56   #11
Roxette
Supermedlem
 
Medlem siden: Jan 2005
Sted: Rogaland
Meldinger: 1,332
Roxette har et ubeskrivelig bra rykte.Roxette har et ubeskrivelig bra rykte.Roxette har et ubeskrivelig bra rykte.Roxette har et ubeskrivelig bra rykte.Roxette har et ubeskrivelig bra rykte.Roxette har et ubeskrivelig bra rykte.Roxette har et ubeskrivelig bra rykte.Roxette har et ubeskrivelig bra rykte.Roxette har et ubeskrivelig bra rykte.Roxette har et ubeskrivelig bra rykte.Roxette har et ubeskrivelig bra rykte.
Sv: Keisersnitt-fødselsrapporter

HER ER FØDSELSRAPPORTEN MIN

Hanna ble født 22.01.2006.

Lørdag 21 januar kl. 23 begynte jeg å kjenne menssmerter som ikke ville gå bort. De var der konstant men var veldig milde. Vi gikk å la oss nærmere klokken tolv. Jeg hadde fortsatt vondt, men siden jeg var vant til å ha mensmurringer nå og da, så tok jeg ikke dette så alvorlig. I ett tiden begynte mensmurringene å øke i styrke. Var veldig vondt faktisk, så jeg fikk ikke sove. Jeg sto opp et par ganger, og skrev jo da en melding på snart mamma om hvor vondt det gjorde. Jeg så at noen svarte at jeg burde ringe jordmor, og at det kanskje var rier...

Gikk å la meg, men smertene tiltok i styrke, og i tillegg fikk jeg noen skikkelige ligamentsmerter nede i magen, så jeg klarte ikke bevege meg på en stund.
Jeg bestemte meg for å ringe jordmor, så jeg kom meg opp til slutt å ringte henne ca. kl. 0430. Jordmor møtte oss 0520.
Jordmor registrerte litt dårlig/ ustabil hjertelyd fra ungen, var nede i 84. Så hun ville sende oss til sykehuset med en gang, og ikke vente. Så vi reiste med ferja litt før 6 og var på sykehuset 0630 ca. Der måtte jeg avlegge urinprøve, som viste begynnende svangerskapsforgiftning. Der røyk iallefall planen min om å føde på fødeloftet.

Jeg ble sjekket og hadde bare en og en halv cm åpning, men de forsto at det var fødselen som hadde begynt. Livmorhalsen var litt avkortet. Ble lagt til regisrering. Nå begynte riene å ta litt mer form. De var ikke konstante lenger, fikk litt pause mellom. Riene kom så ofte som mellom 2-5 minutters mellomrom. Utover dagen ble de kraftigere, men de hadde lite effekt. Hadde veldig vondt.
I tre tiden spurte jeg om epedural...Jeg klarte ikke mer smerte. De ringte legen som kunne sette dette. Det gikk en stund...ingen lege kom. De ringte igjen...Legen skulle gå for dagen, men skulle gi beskjed videre til han som skulle komme på skift.... Det gikk enda en stund... De ringte igjen. Han hadde glemt å gi beskjed. Det gikk to timer fra jeg spurte om epedural til den endelig kom. Men den hadde dårlig effekt på meg, enda de ga meg så mye de kunne. Gikk nok for lenge med så vonde rier, at den ikke ville virke, så jeg fikk lystgass i tillegg, bare for å prøve å glemme smertene litt. Hadde såååå vondt.

De tok vannet på meg i 1730 tiden for å få fortgang. Vannet var sterkt misfarget. Barnet hadde vært stresset. De sjekket åpning igjen ca 1830, og jeg hadde bare 2,5-3 cm. Og pga. Den ustabile hjertelyden, vannet og den dårlige fremgangen, så bestemte de seg for keisersnitt ca 19. Hadde mast om det en stund jeg da. Trodde jeg skulle dø...som jeg sa til dem (men det hadde nok hørt det før).

Så 20 timer etter at riene begynte, ble Hanna forløst, ved keisersnitt, 22. januar kl. 1922. Hun var 49 cm og veide 2680 gr. Det var forkalkninger og infarkter på morkaka, og en bit hadde løsnet. Derfor den lave kroppsvekten.

Fikk vite etterpå at Hanna hadde antakelig ikke klart den vanlige fødselen. Hun svelgte en den fostervann og måtte sjekkes for forgiftning. Men det gikk bra. Var bare kvalm noen dager. Fikk ikke hilst på henne skikkelig før dagen etter, kl. 13. Så måtte hun i lyskasse fordi hun fikk gulsott. Men hun trengte bare ett døgns lysbehandling, så var hun bra. Hun er den vakreste jentebabyen i verden. Kom hjem 6 dager etter keisersnittet, siden vi fikk til ammingen veldig bra..... Og nå er vi hjemme og koser oss, og alt går bra.
__________________
Har tre flotte barn
Roxette er logget av  
Gammel 16-03-2007, 12:32   #12
Carmenzita
Seniormedlem
 
Carmenzita sin avatar
 
Medlem siden: Aug 2006
Sted: Vestfold
Meldinger: 2,290
Blogginnlegg: 34
Carmenzita har et ubeskrivelig bra rykte.Carmenzita har et ubeskrivelig bra rykte.Carmenzita har et ubeskrivelig bra rykte.Carmenzita har et ubeskrivelig bra rykte.Carmenzita har et ubeskrivelig bra rykte.Carmenzita har et ubeskrivelig bra rykte.Carmenzita har et ubeskrivelig bra rykte.Carmenzita har et ubeskrivelig bra rykte.Carmenzita har et ubeskrivelig bra rykte.Carmenzita har et ubeskrivelig bra rykte.Carmenzita har et ubeskrivelig bra rykte.
Sv: Keisersnitt-fødselsrapporter

Da Jonas kom til verden.
Planlagt ks pga seteleie hvor mor hadde for smalt bekken til å føde.

4.2.07 kl 2000.
Det er ikke noe kult å sette sprøyte på seg selv.
Og klyx,enda verre,men jeg fikk det nå til...på ett vis.

Sov relativt godt denne natten,utrolig nok.....

5.2.07
Spenningen stiger i takt med klokken.
Ankommer SiV Tbg kl 0730, der er de knapt ferdig med rapporten,blir fulg bort til føden,og hilser på enhyggelig barnepleier og jordmor,får vite at jeg er satt opp til snitt kl 0800....slipper å tenke så mye da....

Fikk en seng,ble barbert litt nedentil og får satt inn kateter.

Ble trillet inn på prerommet.
Fredrik ble anvist til garderoben for skift til grønne klær,mens jeg hilste på ørten grønnkledde,og ble klargjort til operasjonen.
Det er skikkelig ekkelt å ha så lite kontroll,selv om man får vite hva og hvorfor hele tiden.
Kjente ikke Fredrik igjen da han kom inn,før han tok meg i hånden,mens anestesilegen satte spinalbedøvelsen.

En stund angret jeg på at jeg ikke hadde valgt narkose....følte det ble litt mye en stund...
Selv om man ikke kjenner smerten så kjenner man jo alt de gjør...spooky

0842 var keiseren vår ute,og han gav lyd fra seg med engang
De første herlige små gryntene som smelter en nybaktmammas hjerte
Verdens vakreste gutt var nå kommet til verden!!!
Jeg fikk hilse,susse og snuse på dette nye skaperverket vårt!!!
Før pappan og jordmor gikk avgårde med ham.

Nå kom den tøffe delen av operasjonen,syingen.
Selv om alt gikk bra hadde jeg to blodtrykksfall,og det var skikkelig ekkelt, å ligge der å føle kvalmen komme,uten mulighet til å vri noe annet enn hodet. Det summet i ørene,og jeg svimte nesten av. Helt utrolig hva en iskald klut kan kurere.
Mistet vel mellom 600-800ml blod,og med lav hb fra før så merktes det.

På oppvåkningen fikk jeg paracet + 10 ml morfin,fordelt over tiden jeg var der,ble egentlig bare susete og ør,og kjente fortatt smertene etterhvert som spinalen gikk ut.

Endelig kommer lilleprinsen og pappan på besøk til meg,for en overveldene følelse å få den lille i armene mine.

Han var 51cm lang,veide 4130gr og var 38 cm rundt hodet,en perfekt gutt med andre ord!!!
Og største babyen født i min familie.

Alt i alt,han er verdt hver minste lille smerte og bloddråpe den gutten her!!!
__________________
Turboprinsen 07 og Lilleprinsen 12

Carmenzita er logget av  
Gammel 17-07-2007, 18:46   #13
Kanina
Gjest
 
Meldinger: n/a
Sv: Keisersnitt-fødselsrapporter

Jeg vil gjerne fortelle om mitt KS for litt over 2 år siden, jeg.

Vannet gikk halv fire natt til 17. mai, og små rier begynte ca en time senere, på vei i taxi til Ullevål. Vi fikk komme til sjekk siden hodet ikke var konstatert festet ennå. Vel fremme trodde de ikke på at vannet hadde gått, og sa jeg kunne gå en tur. Da vi kom tilbake ombestemte de seg, etter at en erfaren jordmor hadde sniffet på bindet mitt Og dermed ble jeg beordret til sengeleie inntil hodet var festet.

Når så hodet var festet, kunne jeg gå oppe, og riene tok seg litt opp. De sa vi gjerne kunne dra til Frognerparken (!) og feire 17. mai, men i det vi gikk ut av sykehuset tok riene seg opp igjen. Vi var heldige som fikk okkupere et observasjonsrom så lenge. Jordmødrene var veldig opptatte, og vi kunne høre de andre fødslene gjennom ventilasjonsanlegget/gjennom veggen .

Latensfasen fram til 4 cm gikk ganske sakte, og var etterhvert ganske vond, men utpå kvelden 17. mai fikk vi fødestue og konstatert "aktiv fødsel". Nå skulle det ta ca 2 timer pr cm åpning, sa de. Yeah right. De neste 10 timene kom jeg ikke lenger enn til 4-5 cm. Riene var der nesten konstant, jeg hadde epidural, den tok toppene av riene, men det var fortsatt såpass ille at jeg på et punkt følte jeg måtte gi uttrykk for at jeg ikke orket mer (ikke at jeg mente noe mer med det enn at dette var fælt...). De prøvde alt, satte opp dryppet på maks, beordret meg i ulike tyngdekraft-vennlige posisjoner og bevegelser, men til ingen nytte.

Etter at fødselslegen og jordmora hadde konferert litt, ga de oss beskjed om at de ville gi meg KS, "hvis det var i orden" (mannen hadde lengtet etter at de skulle si dette i flere timer allerede).

Så da ble jeg trillet avgårde til selve fødselen:

Jeg fikk litt sparsommelig med info på vei opp, mannen fikk de grønne klærne. Vi hadde ikke hastverk, riene ble stanset og epiduralen skrudd opp.

Inne på operasjonssalen ga jeg beskjed om at jeg var litt redd for å bli operert uten nok bedøvelse, siden jeg var blitt sydd uten bedøvelse som barn. De sjekket grundig at jeg ikke kjente smerte, og satte i gang. Jeg kjente at de romsterte, det var en merkelig følelse. Så lå jeg der som "den frivillige" i en tryllekunst, bak et forheng. Og abra kadabra, hokus pokus, så hørte jeg babygråt fra den andre siden av forhenget! Hun gråt ikke mye, og hadde litt fostervann i lungene, men fikk 9 på apgar. De tok henne med seg ut med en gang, jeg fikk bare se henne raskt mens de bar henne forbi, og jeg husker jeg syntes hun var så vakker at det nesten måtte være noe galt med henne! Men alt var bare vel, og hun ble med pappaen sin til barsel.

Så lå jeg der alene, meget høy på søvnmangel, endorfiner, medikamenter og opphisselse både over smertene og lykken. Men så føltes plutselig alt galt, jeg fikk ikke puste! Jeg tenkte at nå hadde operasjonen gått galt, nå blør jeg ihjel eller noe i den duren... Men anestesilegen prøvde å roe meg ned, du får nok luft, det er fin O2-metning (måles i fingeren). Det som nok skjedde var at epiduralen bedøvet mellomgulvet mitt, så jeg ikke kjente at jeg pustet!! Til tross for iherdige forsøk på å berolige meg, hyperventilerte jeg og var i panikkangst (for første gang i mitt liv). De måtte til slutt sette en beroligende sprøyte, og da gikk det heldigvis bedre. Det hadde nok vært til hjelp om jeg ble informert om at dette kunne skje, før selve operasjonen, for da jeg først lå der og var i panikk tolket jeg alt i verste mening uansett...

Da de var ferdige med å sy, ble jeg trillet til oppvåkningen av en stakkars portør som måtte tåle mitt fårete smil og gledestårer. På oppvåkningen/overvåkningen var det ikke noe hyggelig. Jeg lå jo der mutters alene, var spendt på å få møte barnet, var overtrøtt, utmattet, oppspilt, kvalm og oppløst i tårer. Sykepleieren kom bare og hysjet på meg. Jeg visste jo ikke at lenger inne i rommet lå andre pasienter (også greit å informere om synes jeg). Dette var nok den verste delen av hele fødselsopplevelsen. Barnet kom en kort tur innom, og sykepleieren, som ikke hadde peiling på amming, stappet henne inn mot puppen, uten noen som helst effekt, og skrev i journalen etterpå at jeg hadde ammet (ja, ja..).

Endelig, etter et par-tre timer, ble jeg flyttet ned til barsel, hvor jeg straks ringte på pleierne og ba om å få barnet mitt!
 
Gammel 17-07-2007, 18:59   #14
Hope3
Gjest
 
Meldinger: n/a
Sv: Keisersnitt-fødselsrapporter

Og her en kopi av min rapport fra planlagt snitt 2004:

6.12 kl. 10.06 fikk vi en deilig sønn som heter Sander. Han veide 3900 gram og var 50 cm lang

Kvelden før KS ble vi lagt inn på sykehuset. Der tok de CTG og div. blodprøver før vi fikk en samtale med jordmor om hva som skulle skje dagen etter. Det var vanskelig å sove denne natten- både pga spenningen i kroppen og kombinasjonen bekkenløsning-hard madrass!
Dagen etter fikk jeg klyx og barbering nedentil før jeg gikk i dusjen. Etterpå slet de fælt med å sette inn veneflonen, men det gikk på 3.forsøk. Faktisk var dette det mest smertefulle den morgenen. Kateter var relativt greit å få inn- heldigvis.

Da de hadde plundra så fælt med veneflonen, hadde jeg ikke fått inn så mye saltvann som er påkrevd før operasjoner. Dermed ble jeg liggende på operasjonsbordet og vente en stund før de kunne starte. Mannen min var ikke til stede da siden de ikke hadde satt spinalbedøvelsen enda. Da kjente jeg at jeg ble litt skjelven av all spenningen i kroppen! Å sette selve spinalen kjente jeg nesten ikke i det hele tatt.

Det var deilig å se øynene til mannen min over munnbindet da han fikk komme inn. Da roet jeg meg betraktelig. Så låg jeg der da og ventet på at de skulle begynne. Til slutt måtte jeg jo spørre, men da kunne de smilende fortelle at de hadde jo allerede begynt. Det varte ikke mange minuttene før vi kunne høre verdens deiligste lyd- en skrikende unge!

De bar han rett ut på et siderom for suging, men det var jeg forberedt på. Mannen min fikk være med og klippe navlestreng og det hele. De kom raskt inn igjen og jeg fikk hilse på den deilige sønnen vår. Han var kullsvart i håret og bare helskjønn!

Etter noen minutters kos, gikk de til fødeavdelingen for stell, veiing og måling. Det er så kaldt på en operasjonsstue at nyfødte ikke kan være der så lenge.

Jeg ble raskt sydd og trillet til intensiven i påvente av at bedøvelsen skulle gå ut. Etter en time kom en barnepleier og fortalte at sønnen vår måtte ligge i kuvøse og få litt O2 da han tydelig trengte dette. Jeg ble naturlig nok veldig redd, men etter at mannen min kom ned til meg og trøstet ble det litt bedre.

Sander måtte overvåkes ekstra det neste døgnet, men de var veldig tydelige på at det ikke var noe farlig. Det var ikke uvanlig for KS- barn med slike startvansker.

Tiden på barsel har gått fint. Det tar noen dager for ammingen å falle på plass. Vi er vel ikke helt der enda, men han sover godt og mye og ser ut til å trives.

Formen min er god. Jeg kom raskt på beina og beveger meg greit rundt omkring. Klart man blir sliten, men det blir vel de med vaginale fødsler også vil jeg tro.

Alt i alt hadde vi en flott fødsel og det var noe HELT annet enn et dramatisk hasteKS med full narkose og en redd mann alene på gangen….

Sist endret av Hope3; 17-07-2007 kl 20:01.
 
Gammel 22-04-2008, 00:12   #15
Vimsen69
Supermedlem
 
Vimsen69 sin avatar
 
Medlem siden: Dec 2005
Sted: Oslo
Meldinger: 1,214
Vimsen69 har et ubeskrivelig bra rykte.Vimsen69 har et ubeskrivelig bra rykte.Vimsen69 har et ubeskrivelig bra rykte.Vimsen69 har et ubeskrivelig bra rykte.Vimsen69 har et ubeskrivelig bra rykte.Vimsen69 har et ubeskrivelig bra rykte.Vimsen69 har et ubeskrivelig bra rykte.Vimsen69 har et ubeskrivelig bra rykte.Vimsen69 har et ubeskrivelig bra rykte.Vimsen69 har et ubeskrivelig bra rykte.Vimsen69 har et ubeskrivelig bra rykte.
Sv: Keisersnitt-fødselsrapporter

Hei jenter!

9 april var altså dagen vår Ankom Ullevål klokken 7, men pga ett hastesnitt ble det litt venting. Dusjet og slappet av til de klokken 9 hentet oss for å klargjøre meg til operasjon. Ble kjørt opp på operasjonssalen å fikk hilse på alle som skulle delta i alt 8 stk. Alle var kjempe hyggelige og ikke minst profesjonelle til fingerspissene!Og spinalen merket jeg kun som ett lite "trykk" i ryggen som ikke var vondt overhodet!

Operasjonen startet klokken 10.10 og tonen på operasjonssalen var kjempe koselig. Klokken 10.20 hørte jeg ett vræl bak forhenget og legen kunne konstantere at en "hissigpropp" var kommet til verden. Pappa`en fikk stå å se på når hun ble løftet ut av magen, han var som paralysert og tårene trillet
De tørket av henne å la henne på brystet mitt mens de begynte å lappe meg sammen Etter ca 5 min tok de henne med for å veie og måle, men etter kort tid kom de tilbake å hun var hos meg nesten til de var ferdige å sy.Hun var 2900 gram og 47 cm. Jeg ble kjørt opp på OBS posten hvor jeg lå i en halvtime før pappa kom med lille

Etter ca 3 timer var jeg på bena og jeg ble kjørt ned på barsel. De neste timene er litt tåkelagt, jeg holdt henne i armene og bare luktet,tok og så på henne

Jeg var i kjempe form så på ettermiddagen fikk vi besøk av familie. Dag 2 var barnelegen å så på henne- hun fikk 10 - 10 -10 på APGAR score og legen kunne konstantere at hun var ett perfekt velskapt barn På ettermiddagen kom enda mer familie og venner med masse gaver.

Dag 3 besluttet jeg i samråd med lege og jordmor å reise hjem. De var imponert over hvor bra form jeg var å kunne fortelle at det hørte til unntakene så de mente jeg trygt kunne dra hjem hvis jeg ønsket. Så vi dro hjem på fredag ettermiddag.

Vel hjemme så fungerer alt som det skal hun sover fra 00 til ca 06.30 og ammingen har fungert perfekt fra første sekund. Nå bruker jeg tiden på å venne meg til å være mamma, tar meg selv i bare å stirre på henne og vet ikke helt om det har gått opp for meg enda at hun faktisk er den samme som har vært i magen min i 38 uker Snittet gror som det skal å jeg har ikke hatt behov for smertestillende siden jeg dro fra sykehuset.Så nå skal jeg slappe av ett par uker før jeg er tilbake på treningen igjen

Dette var bare ett lite udrag fra min drømmefødsel og til dere som ikke har født enda...Alle mytene stemmer....Det er bare helt utrolig, og jeg er bare såååå glad!!!!

Her er hun 1 dag gammel.

__________________
Mage galleri UL galleri Silkepels og Olasmamma

VIMSEN på SG sin kom til verden ved KS på UUS 9 april 2008
Vimsen69 er logget av  
Gammel 06-05-2008, 08:29   #16
Miriel
Gjest
 
Meldinger: n/a
Sv: Keisersnitt-fødselsrapporter

Tenkte jeg kanskje skulle legg inn min fødselsrapport også.
Oliver ble født 14.09.06 - det var et planlagt snitt grunnet seteleie og feil i bekken hos meg , snittet skulle utføres 18.09 men ble gjort om til "halv hastesnit" 14.09 pga svangerskapsforgiftning hos meg.

Dette er bare en "kopi" av fødselsrapporten jeg skrev når vi kom hjem fra sykehuset , den kan derfor kanskje være litt rotete.

Oliver kom altså til verden 4 dager før planlagt.

Det startet med at jeg skulle på siste svangerskapskontroll Onsdag 13 September. Hadde skyhøyt blodtrykk 180/120 og jordmora geleidet meg strengt bort til fødeavdelingen og sørget for at jeg ble lagt inn der.

Jeg regnet med at jeg skulle få komme hjem igjen i løpet av kvelden, men det fikk jeg ikke... dagen etter ble det bestemt at Oliver skulle forløses med keisersnitt en gang mellom kl 16 og kl 21. Da var det bare å ringe pappaen og han kom farende fra jobb med en gang. Så satt vi der og var spente da...

Kl 15 fikk jeg veneflon og kateter. Og vi lå på rommet og så på TV og jeg slappet av og sov litt. Regnet vel egentlig ikke med at noe skulle skje før sent på kvelden jeg da...

Rundt kl 17 kom de og sa at "nå var det dags", da ble jeg trillet opp på operasjonsstua. Sambo fikk på seg sånn fin grønn drakt. Og jeg ble koblet til div maskiner og fikk spinalbedøvelse.
Helt sykt å ikke kjenne smerte fra brystet og ned.. kjente jo berøring, men ingenting mer.
Så ble det satt opp et forheng. Jeg lå og skalv som bare det. Både fordi jeg var livredd for selve operasjonen, for at oliver ikke skulle være frisk og pga adneralinet. Plutselig begynner alle å si "følg med på klokka" så vi så på klokka da. Også da den var 17.42 hørte vi "DER" og det kom et nydelig lite skrik. Jordmora viste meg lillegutt kjapt og sa at det var en gutt. Så tok hun med sambo til et stellebord rett bak i operasjonsalen. Jeg så dem når jeg vridde hodet. Og der gjorde de sitt. (er ikke helt sikker på hva.. men fikk litt varme i han osv osv). Han scoret 9.5 på apgar etter 1 minutt og etter 5 minutter 10.
Etter at han var blitt tullet inn i pledd osv fikk jeg han bort til meg littegranne så jeg kunne snuse og se på han. De satt vel hos meg i 5-10 minutter før sambo og jordmor gikk ned på føden for å ordne med papirer og gjøre seg ferdig med stellet.

Så sydde de meg ferdig. Tok max 10 min etter at de hadde gått. Når det var gjort ble jeg trillet inn på oppvåkningen og etter at jeg hadde fått litt morfin osv kom sambo, jordmor og oliver opp.
Sambo og Oliver satt hos meg hele tiden mens jeg lå på oppvåkningen.

Det ble litt dramatisk på oppvåkningen en liten periode. De drev å klemte mye på magen min fordi livmora var litt treg til å trekke seg sammen. En gang de klemte ble jeg super svimmel. Nevnte det for jordmor, de sjekket blodtrykket og det falt til 80/40, sengen ble tippet bakover, jeg fikk masse intravinøst og er ikke helt sikker på hva mer som skjedde. I følge sambo var jeg likbleik.
Vi fikk stabilisert dette etter noen minutter. Men det gjorde at jeg måtte ligge på oppvåkningen til kl 23,30. Og selvfølgelig akkurat i det vi skulle kjøres ned på Barsel gikk brannalarmen. Alle heiser stengt osv. Så vi måtte bli på oppvåkningen til langt på natt.

Dagene på barsel har vært litt så som så egentlig. Første dagen fikk jeg feil type smertestillende så jeg hadde konstante smerter.
Først på Lørdag var jeg i stand til å stå opp og dusje og gå en pitteliten tur ut i gangen. Har kommet meg sakte men sikkert. Men nå gjør det ikke vondt lenger iallefall !!

Jeg har også slitt veldig med ammingen. Har felt mange tårer over det ja. Skulle ønske jeg fikk det til 100%, sånn som det er nå suger han litt på meg, også må han få litt mme.

Oliver er heldigvis helt frisk. Men har gitt mamman sin en god del støkker. På den rutine legesjekken fant legen bilyd på hjertet hans. Dagen etter ble det sjekket igjen, da ingen bilyd. I dag før vi dro fikk jeg sjekket han enda en gang. Og da hørte de bilyd igjen. Til slutt kom overlegen på nyfødt intensiv avdelingen og lyttet på han leeenge og kunne heldigvis konstantere at han ikke har bilyd. Det de andre har hørt er mest sannsynlig pusten hans eller støy i tillegg. *pheeew*

Ellers har han hatt litt feber. Masse styr med blodprøver av han osv. til slutt fant vi ut at det var "tørstefeber" han hadde. Han fikk ikke nok næring av meg (noe jeg sa til jordmødrene leeenge) som førte til at han ble uttørket og fikk feber. Så etter litt tillegg ble han bra.
 
Gammel 15-05-2008, 23:48   #17
ibi
Veteranmedlem
 
ibi sin avatar
 
Medlem siden: Aug 2007
Sted: Telemark
Meldinger: 4,325
Blogginnlegg: 1
ibi har et ubeskrivelig bra rykte.ibi har et ubeskrivelig bra rykte.ibi har et ubeskrivelig bra rykte.ibi har et ubeskrivelig bra rykte.ibi har et ubeskrivelig bra rykte.ibi har et ubeskrivelig bra rykte.ibi har et ubeskrivelig bra rykte.ibi har et ubeskrivelig bra rykte.ibi har et ubeskrivelig bra rykte.ibi har et ubeskrivelig bra rykte.ibi har et ubeskrivelig bra rykte.
Sv: Keisersnitt-fødselsrapporter

Nå har jeg endelig fått litt tid til å sette meg ned å skrive, så her kommer min fødselsrapport. Bedre sent enn aldri, er det ikke det man sier?

Egentlig skulle Monica bli født 23. april. Men samme dag som vi skulle til forberedende samtale, fikk vi telefon om at KS var utsatt til 25. Etter mye om og men, fikk vi ordnet slik at KS bare ble utsatt en dag - til 24. april.

Møtte på sykehuset kl. 9, Torsdag 24. april og ble klargjort ganske raskt for KS, med barbering av magen og innsetting av kateter. Det var ganske fullt på føden den dagen, så det var bare så vidt de fikk klargjort meg, før jeg måtte ut av fødestua, for så å ligge på gangen å vente til det ble vår tur.

Ble trilla ut i en glasskoridor, rett ved inngangen til operasjon, med den beskjeden om at det bare var en foran meg, så var det vår tur. Og der ble vi liggende. Sola stekte og klokka tikket. Begynte å bli ganske overopphetet der jeg lå, for glassgangen ble rene drivhuset, og stakar sambo satt der på en pinnestol med grønn habitt på seg. Skjønte at det kom en del hastesnitt, fordi de trilla senger forbi oss i hui og hast flere ganger.

Etter noen timer i glasskorridoren, skjønte de endelig på føden, at der kunne jeg ikke ligge å svette lenger. Uttørka begynte jeg å bli også, så jeg fikk komme inn på et venterom og var så heldig å få EN (!) isbit å suge på. Svelge fikk jeg også gjøre (JUHU!). Har aldri vært så glad for å få veneflon før, for endelig fikk jeg litt væske i kroppen. En liter saltvann gikk inn i åra på godt under en time, og det gjorde susen. Hadde jo fasta siden midnatt og kun drukket et halvt glass vann før kl. 6 på morgenen for å ta medisinene mine.

Rundt 17-tiden, fikk vi beskjed om at NÅ var det endelig vår tur. Vi ble trilla bort til operasjon og fikk på oss luer og munnbind. Mens jeg snakket med anestesien rett før de skulle trille meg inn på operasjon, får de en telefon, og det tar ikke lange tiden før jeg forstår at det var ikke vår tur allikevel. Nok et hastesnitt, og vi ble trilla bort i gangen for å ikke være i veien når de kom i full fart. Så bar det nok en gang inn på rommet igjen, for å vente litt til. Fikk beskjed om at det tok i allefall en time til nå, før det var vår tur. Fikk litt mer væske i armen og ei jordmor satte ei akkupunkturnål i panna på meg og sambo, for å hjelpe oss å slappe av litt. Jeg lå der og håpet at fødselen skulle starte veldig spontant av seg selv der og da, og da snakker vi om at jeg håpet på skikkelig styrtfødsel, for nå begynte både jeg og sambo å bli rimelig lei av all ventingen... Og jeg begynte å bli rimelig gåen i kroppen av å ligge så lenge på en klam madrass - for med kateteret inne, og klargjort til operasjon, fikk jeg jo ikke forlate sengen heller.

Endelig - rundt 19-tiden - etter 10 timers venting på føden, fikk vi beskjed, om at NÅ skulle det være vår tur. Vi krysset alle sammen fingrene for at det ikke ville komme flere hastesnitt nå. Og endelig kom vi så langt at jeg ble kjørt helt inn på operasjons-salen. Spinalbedøvelsen ble satt, samt en ekstra veneflon. Det gikk helt greit med spinalbedøvelsen. Klart, litt vondt og ubehagelig var det når den ble satt, mest fordi jeg måtte krumme ryggen så fælt, og det er jo fryktelig "lett" med stor gravidmage. Jeg ble koblet til div. maskiner og sambo fikk komme inn. Nå var det ingen vei tilbake. Monica skulle bli født!

Legen begynte å klype meg på magen for å sjekke at jeg ikke kjente noe, og det gjorde jeg ikke. Helt til han begynte å skjære. På høyre side var jeg ikke godt nok bedøvet, slik at jeg kjente det stakk og svei veldig i magen når de begynte. Sambo fikk varslet fra, for han så at jeg virkelig kjente det gjorde vondt (legene trodde jeg bare syntes det var ekkelt først). De stoppet opp og fikk satt mer bedøvelse rett inn i magen på meg, og da var all smerten borte. Jeg fikk et "anfall" av kvalme og brekninger, men det ga seg ganske raskt. Det eneste jeg kjente nå, var trykk og press - noe ubehagelig, men ikke vondt. Helt til de skulle presse Monica ut. Jeg visste jo at de kom til å presse oppe ved ribbeina når hun skulle ut, men det ble sagt at de skulle være forsiktig, pga at jeg er beinskjør - og at de muligens kom til å bruke tang, for å skåne ribbeina mine. Noe de ikke akkurat var eller gjorde, for der og da var jeg sikker på at alle ribbeina mine kom til å knekke. I tillegg følte jeg at de klemte all lufta ut av meg, og det kjentes ut som en evighet - selv om det var ganske fort gjort.

Jeg fikk høre at hun var ute, og nok en gang kjentes det ut som en evighet å vente på å høre henne gråte. Og når jeg endelig hørte henne, var det noe av det vakreste jeg noen gang har hørt. Nå var det som nok en evighet før jeg skulle få se henne - og vi var så spente på om de to UL'ene hvor vi har fått vite at det var ei jente vi ventet, stemte. Sambo fikk ta første titten og sa til meg: "Det er ei Monica". Videre sa han til meg: "Godt jobba". Endelig ble hun løftet såpass høyt opp at jeg også fikk sett henne. Litt blå og ganske skrukkete, men allikevel så vakker! Og så lik pappa'n sin! Babyen min! Jeg fikk henne bort til meg litt, slik at jeg fikk snust litt på henne og gitt henne et kyss, før JM tok med Monica og sambo inn for å undersøke, veie, måle og stelle Monica. Sambo fikk instruksjoner om å ta bilder.

I mellomtiden, begynte "lappejobben" på meg. Morkaken løsnet fint, men hadde begynt å få en del forkalkninger, så det var på tide at babyen kom nå. Underveis i "lappingen", kom sambo og Monica tilbake - og det var så hærlig å se han med henne i armene sine. JM hadde med en lapp som sambo leste opp fra til meg, med målene hennes og klokkeslettet hun ble født: 3580g, 48cm, 37cm rundt hodet og født kl. 19.24. Og 9-10-10 på apgar. Monica er ei skikkelig solskinnsjente. Da hun ble født, stod kveldssolen og skinte rett inn på oss gjennom vinduet på operasjonsstua. Ei strålende sol fra blå himmel.

De lurte på om jeg ville ha henne opp på brystet, mens de ble ferdig med å sy meg sammen, men jeg fikk så voldsomme skjelvinger av bedøvelsen og inngrepet at jeg turte ikke holde henne mens jeg lå på det smale operasjonsbordet, i frykt for å miste henne, så sambo holdt henne, mens jeg fikk snust på henne, sett på henne og tatt på henne, frem til de var helt ferdige med meg og fikk flytta meg over i sengen. Da fikk jeg henne oppi til meg. Jeg hadde fortsatt voldsomme skjelvinger, men følte meg tryggere nå, oppstøttet av puter, dyne og sengehesten i sengen, mens vi trillet ned på overvåkingen. Der hadde vi en times tid sammen, før JM tok med seg sambo og Monica tilbake til føden og jeg ble stellet og medisinert med smertestillende, for nå begynte spinalbedøvelsen å slippe taket (au)...

Når jeg var klar til å forlate overvåkingen rundt 22-tiden på kvelden, fikk vi vite at det var helt fullt på barsel, så jeg måtte ligge første natten på føden. Ennå så sliten jeg var etter den lange dagen - og døsig pga sterke smertestillende, klarte jeg ikke å sove noe særlig, for der lå jeg bare å kikket på Monica. Jeg klarte ikke slippe blikket av henne. Det var som en rus, bare å se på henne, og det var helt uvirkelig at hun endelig var kommet og jeg skulle få lov å være mamma'n hennes... Der var hun endelig, den lille jenta som har sparket inni magen min. Endelig...

Dagen etter, ble jeg "dradd" opp av sengen. Jeg skulle i dusjen, og det er noe av det vondeste jeg har opplevd på lenge. Da begynte jeg å lure på hva i all verden jeg har gjort. Men jeg var jo klar over på forhånd at det kom til å være vondt i KS-såret i etterkant. Men det var godt når dusjen var unnagjort, for etter timer med varm og klam seng, var det godt å få seg en dusj. Etter det, drøyde det ikke lenge før barnelegen skulle se på Monica. Ettersom jeg var på føden og sengeliggende, fikk jeg ikke vært med, men alt gikk helt fint for det. Og legen kunne ikke finne noe galt. Ganske snart fikk jeg også vite at vi skulle få komme ned på barsel, for nå var det ledig plass der. Jeg håpet på å få enerom, noe jeg også fikk.

Samme dag, fikk vi besøk av pappa'n min, samt foreldrene til sambo og søsteren hans. Selv om jeg fortsatt var veldig sliten, var det veldig koselig. Og det var så koselig å se stolte besteforeldre! Moren til sambo hadde med seg masse nydelige strikkede plagg til Monica, så nå håper jeg bare på litt kjølige dager, slik at vi kan få prøvd de. På lørdagen kom foreldrene til sambo igjen en liten tur, og på søndag fikk vi besøk av min mor og samboeren hennes. Så det var besøk hos oss alle dagene vi var på sykehuset, bortsett fra hjemreisedagen. Men med en times besøkstid på RH, ble det ikke så slitsomt som jeg var redd for på forhånd.

Jeg fikk høyt blodtrykk etter fødselen, og de var litt bekymret for om jeg kunne fått svangerskapsforgiftning uten at de hadde oppdaget det. Men etter div. prøver som kom tilbake negative, og gyn som syntes at vi kunne se an om jeg skulle ha blodtrykksenkende (var helt i grenseland), forble det høye blodtrykket en gåte. Fikk bare beskjed om å følge opp hjemme.

Vi var på sykehuset i knappe 4 dager, før vi reiste hjem. JM forsikret seg om at jeg syntes det var ok og trygt å reise hjem, noe jeg absolutt syntes. KS-såret gjorde fortsatt vondt - men ble bedre og bedre for hver dag, men så lenge det ikke var noen komplikasjoner (bortsett fra høyt bt) og jeg var nogenlunde selvhjulpen, så jeg ingen vits i å være på sykehuset lenger. Det var bare godt å komme hjem til sitt eget og ha sambo i nærheten hele tiden.



Monica, bare et par timer gammel, mens hun og pappa'n venter på at jeg skal komme fra overvåkingen:


Monica, 3 dager gammel og blitt veldig glad i smokken sin:
__________________
Storesøster apr 08 - Lillesøster des 09!
Bitte-lillesøster des 11
aug94 Alltid i mitt hjerte
Lille overraskelse, termin 19.11.14

Sladrer med LykkeLi

Sist endret av ibi; 16-05-2008 kl 17:12. Begrunnelse: Tilføyning
ibi er logget av  
Gammel 27-06-2008, 13:01   #18
Vedvik86
Supermedlem
 
Vedvik86 sin avatar
 
Medlem siden: Aug 2006
Sted: Skien, Telemark
Meldinger: 1,496
Vedvik86 har et ubeskrivelig bra rykte.Vedvik86 har et ubeskrivelig bra rykte.Vedvik86 har et ubeskrivelig bra rykte.Vedvik86 har et ubeskrivelig bra rykte.Vedvik86 har et ubeskrivelig bra rykte.Vedvik86 har et ubeskrivelig bra rykte.Vedvik86 har et ubeskrivelig bra rykte.Vedvik86 har et ubeskrivelig bra rykte.Vedvik86 har et ubeskrivelig bra rykte.Vedvik86 har et ubeskrivelig bra rykte.Vedvik86 har et ubeskrivelig bra rykte.
Sv: Keisersnitt-fødselsrapporter

Her er en liten rotete rapport fra mitt hastesnitt som egentlig skulle være planlagt.. Ingen skulle fortelle min lillegutt når han skulle bli født nei

Det begynnte som dere kjenner kvelden 18.mai... Sambo var på jobb og jeg tuslet rundt som vanlig.. La meg klokka 21.00 tror jeg men kjennte fort at det ble lite søvn den natten... klokka 22.25 kom første taket og jeg tok tida med en gang... 5-10 min mellomrom men ikke særlig lange og ikke spesielt vonde... Men vonde skulle de bli og klokka 01.00 ringte jeg føden (etter mye mas fra sm-damene ja) Klokka 02.00 var vi på føden og jeg ble lagt til registrering som viste korte og sjedne rier, var nå 1 rie pr 10.min.. ble sjekket klokka 03.00 og det var da 3cm... ting bleorganisert for ks og klokka 03.30 var alt klart.. i mellomtiden hadde jeg hatt to rier og de ville sjekke meg på nytt.. unødvendig tenkte jeg, men på de to riene hadde jeg gått fra 3 til 7cm.. da ble det fortgang på sakene og de trykte på hasteknapp-nivå to... "nå er du mamma innen 8min sa de og trillet avgårde"

Nede på operasjon fikk jeg to venefloner og de begynnte å pøse på med væske for å unngå bt-fall pga spinalen... Spinalen ble satt og jeg kjente en varm prikking i beina Det var utrolig godt å få spinalen siden jeg hadde ganske intense rier nå.. Endelig fikk jeg slappet helt av og jeg måtte gråte et par gledestårer fordi smertene var borte... Jeg kunne fortsatt bevege beina da de begynnte og var ganske bekymra for at spinalen ike hadde begynnt å virke enda.. Men da jeg sa ifra fikk jeg beskjed om at snittet allerede var i gang.. Det var en merkelig følelse for jeg kjente jo masse (var ikke forberedt på å kjenne noe), uten at det gjorde vondt.. Hørte at de skjærte hull og fostervannet fosset..Fikk beskjed om at det kom til å presse opp mot brystet når babyen skulle ut og jammen med presset det (ikke vondt altså).. Noen sekunder etter presset kom et skikkelig babyskrik.. Det var så nydelig å hører babyen skrike (storebror skreik ikke og ble bært rett ut).. Det ble med engang mye snakk om hvor stor han var og jeg forberedte meg på synet av en diger baby.. Så kom -JM med en aldeles nydelig og bitteliten (i mine øyne) baby.. Så ble jeg kjempedårlig og fikk et vanvittig BT-fall.. Hadde liggi stabilt litt høyt på ca 150/90 men nå stupte det til 90/35.. Hadde mista en god del blod og fra nå husker jeg bare brøkdeler av hva som skjedde.. Ble sydd og lagt på intensiven.. Måtte ligge der i 7 timer før jeg fikk komme på barsel.. Lille hadde vært nedom, men jeg orket ikke ha han der så han og pappan koste seg på barsel...
Dagen 19/5 fikk jeg ikke lov til å stå opp pga lavt BT og det var kjipt!!! Hadde mye vondt, men ble så påvirket av morfinen jeg kuinne få så jeg takket nei...
Jeg brukte lang tid på å kome meg etter snittet.. Var vel gått 3 uker før jeg orket å komme meg opp og ut av huset.. Men jeg hadde jo mista masse blod og hadde hb på 7 etter snittet.. Fikk ikke blod da de mente at jeg var så ung at kroppen fint klarte det selv..


Nå er lille 6 uker og vi koser oss masse med spising og soving..Såret har grodd fint (selv om det sprakk opp litt )
Lillemann veide forresten 4130g og er 52cm lang (37+5)... Helt perfekt
__________________
April07
Mai08

Juni10



Sist endret av Vedvik86; 27-06-2008 kl 13:04.
Vedvik86 er logget av  
Gammel 06-03-2009, 17:58   #19
FMbaby
Supermedlem
 
FMbaby sin avatar
 
Medlem siden: Oct 2005
Sted: Østfold
Meldinger: 1,029
FMbaby har en strålende fremtid.FMbaby har en strålende fremtid.FMbaby har en strålende fremtid.FMbaby har en strålende fremtid.FMbaby har en strålende fremtid.FMbaby har en strålende fremtid.FMbaby har en strålende fremtid.FMbaby har en strålende fremtid.FMbaby har en strålende fremtid.FMbaby har en strålende fremtid.FMbaby har en strålende fremtid.
Sv: Keisersnitt-fødselsrapporter

Jeg endte med akuttkeisersnitt 17 dager over termin... Endte med at jeg mistet mye blod og ble liggenden lenge på opersjon før de var sikker på at blødningen var stoppet før de lappet meg sammen. Hadde også veldig lav blodprosent og den gikk nedover de neste dagene, men heldigvis slapp jeg overføring. Fikk dessuten infeksjon og ble kjempe dårlig dagen etter og ble liggende lengre før de slapp meg ut av sykehuset.
Frøkna var stor og flott jente (4722 og 55)... men jeg var så "borte" pga blodtapet at jeg enset ikke så mye av henne på operasjon. Men hun og pappan kom til meg noen timer senere og jeg var litt mer tilstede igjen.
Tilbragte hele julen på sykehuset, men valgte selv å reise hjem på nyttårsaften slik at vi kunne starte det nye året hjemme...
__________________
08 & 03
FMbaby er logget av  
Gammel 14-06-2009, 10:48   #20
amalie26
Supermedlem
 
amalie26 sin avatar
 
Medlem siden: Oct 2006
Meldinger: 980
amalie26 er som en lysfontene.amalie26 er som en lysfontene.amalie26 er som en lysfontene.amalie26 er som en lysfontene.amalie26 er som en lysfontene.amalie26 er som en lysfontene.
Sv: Keisersnitt-fødselsrapporter

Her er min raport for minstejenta

Da er jeg endelig kommet hjem igjen. Ble på sykehuset i en uke.
Men for å ta det fra begynnelsen.
Den 6. des var jeg lei, to dager på overtid og villig til og prøve alt.
Tok en stor posjon fødegrøt sent på kvelden og krysset fingrene for at det ville hjelpe.
Vi la oss sent den kvelden, kom vel ikke i seng før kl. 01.30 Kjente jeg var dålig og klarte ikke å sove, så jeg stod opp igjen kl 02 og satt på data'n en times tid før jeg la meg. Og fikk faktisk sove !!
Mannen skulle opp på arbeid kl 06, han ville ikke dra, men jeg sa at jeg endelig hadde fått kynnere og at det ikke var noe på gang. Litt betenksom drog han på arbeid, men jeg fikk beskjed om å ringe ved det minste tegn på forandring. Vekkte elste jent og sente henne på skolen, ikke den beste dagen for henne å vere trøtt og tverr. Jeg hadde ingen tålmodighet i det hele tatt.
Etter på fikk jeg lagt meg igjen og voknet i rundt 09.30. Tenkte jeg på artig skulle ta tiden mellom kynnerene, som ikke hadde forsvunnete. På det meste var det 4 min mellom, men riene var ikke så lange varte et halvt minnutt. Men ringte til slutt på mannen, som fikk det veldig travelt. Tror han var litt små irritert at jeg ikke hadde ringt tidligere. Ringte på føden og fikk beskjed om at jeg skulle ta meg en tur så de fikk se hvordan det stod til, Var litt redd for at det skulle være falsk alarm.
Imens hadde mannen ringt svigermor og fått henne til å gjøre seg klar til å dra å hjelpe meg med 2 åringen vår.

Kom oss til sykehuset litt før kl. 12 og fikk konstantert 4 cm åpning, jeg pustet lettet ut. Kom ikke til å bli sent hjem igjen
Syntes fødselen gikk kjempe fint, men etter erfarin sa jeg ifra at jeg skulle ha epidural og kl 14 ble den satt. Når kl. var 14.30 hadde jeg 8 cm og kun en liten kant som var igjen. Men jeg og jordmoren var enige om at fødselen sikkert var fredig før kl 16.30

Pga epiduralen ble riene svakere og mere ugjevne. Jordmoren bestemte seg da for å ta vannet for å se om det hadde noen efekt, noe det ikke hadde. Ble derfor satt på drypp, og riene tok seg da opp, men jeg hadde ingen efekt av de. Det var hele tidenen en liten cm som ikke ville flate seg ut. Etter masse om og men og mas fra mannen kom det to fødsels leger inn 19.30. Og vi prøvde mange forskjellige fødselsstillinger for å se om det ble en forandring. Men da var jeg alleredehelt utslitt og klarte ikke å presse noe stort mere. Da hadde jeg hatt pressetrang i snart 2 timer. Er i ettertid veldig irritert på jm, da hun ikke hadde lest papirene mine. Hadde hun gjort det så ville legene vært tilkalt mye tidligere. Fra 6 cm til jentene har vært ute er det max gått 2 timer hos meg. Denne gangen gikk tiden mye senere.
I allefall fant legene ut at jenta ikke kom ut uten hjelp. Derfor ble jeg klargjort for oprasjon og kjørt ned på oprasjonsstua. Det føltes som om vi mistet all kontroll. Og dette som hadde vært den beste fødselen jeg hadde hatt til nå, aldri før har jeg spilt musikk og danset inne på fødestuen før , men følte meg i utmerket form.
Fikk spinal bedøvelse, og det var deilig og endelig kunne slappe av i kroppen.
I etter tid fikk jeg vite at legene først la tang, men heller ikke da fikk de jenta ut, og det ble da foretatt KS (marerittet mitt)
Da de åpnet meg opp kom de opp i en vanskelig situasjon, for armen og skulderen var det som kom ut først og de måtte da putte det inn igjen, før legen måtte ta hånden inn og finne hodet og ta det ut. Er vist det som skal ut først, ikke skulder og arm i allefall.
Kl. 20.53 var jenta ute.
Hun stod med pannen opp på skrå og prøvde seg ut på den måten, derfor kom armen ut først og hun karte ikke å snu seg mere.

Det var komplikasjoner under KS'et da legen åtte inn med hånden for å finne hodet så revnet jeg i livmoren ned mot mormunnen. Både dypt og langt! Det var som et t-snitt, bare at det gikk nedover, og ikke planlagt, det var vist bare en cm igjen for at jeg ikke hadde revnet helt ut. Ble liggende 2 timer på operasjonsbordet pga det og at de trodde de hadde snittet opp urinblæren min. Det var den heldigvis ikke!

Fikk se jenta et lite øyeblikk før de tok henne opp på føden, og jeg ble liggende på overvåkningen i 5 timer før jeg fulgte etter.
Jenta var 4225 gram og var 52 cm lang.
Aldri følt meg så dålig som jeg var fredags morgenen.
Men ble bedre etter hvert, merket stor fremgang fra dag til dag.

Etter et par dager hadde vi fødsels- sammtale med legene og jordmoren. Fikk da beskjed om at jeg ikke får føde flere barn på "normal" måten, det er en ting jeg må bearbeide da jeg vil ha en skikkelig stor familie og at jeg har angst for KS.
Ble mye dette, men måtte bare få med meg alt


Må bare si at jeg ikke unner noen å få et haste KS, det ødela mye for meg de neste månedene.
__________________
amalie26 er logget av  
Stengt diskusjon


Aktive lesere akkurat nå: 1 (0 medlemmer og 1 gjester)
 
Diskusjonsverktøy
Visningsmodus

Regler for innlegg
Du kan ikke starte nye diskusjoner
Du kan ikke svare på meldinger/diskusjoner
Du kan ikke laste opp vedlegg
Du kan ikke redigere meldingene dine

BB-kode er
Smilier er
[IMG] kode er
HTML kode er Av
Forumnavigering


Alle tider vises som GMT +2. Klokka er nå 19:04.




Powered by vBulletin® Version 3.7.3
Copyright ©2000 - 2018, Jelsoft Enterprises Ltd.
Alt innhold ©2000-2013 SnartMamma.com