Mitt svar KAN erfaringsvis virke litt skremmende på noen, så ikke les om du er veldig følsom og redd for smerte...
Jeg har hatt to snitt, begge hastesnitt.
Et med spinalbedøvelse og et med epidural bare. Med spinal gikk selve operasjonen greit og jeg kjente de holdt på i magen, men det var smertefritt og faktisk ganske spennende
Det andre med epidural var ikke like ok. Jeg hadde kun epidural fordi jeg hadde forsøkt å få ut barnet i 21 timer, med epidural som smertelindring, men uten at hun kom ut. Jeg kunne da føle at de skar i meg, og det var ikke direkte uvondt, men ikke så skrekkelig som man kanskje vil tro. At de romsterte inni meg og flyttet til side muskler etc var absolutt ikke deilig og jeg jamret av smerte, uten at den var "traumatisk" sterk.. om du forstår.. *vanskelig å forklare smertenivå*
Det verste for min egen del, var etterpå. Da bedøvelse gikk ut. Da kom smertene for alvor og jeg var til slutt etter masse kvalme, bønn om hjelp og gråt, bare apatisk av smertene
Da til slutt sendte de bud etter en sykepleier fra smerteklinikken. Jeg kunne høre de prate: "Hun klarer ikke å prate, jeg vet ikke om hun hører meg, det virker som hun er blacket ut, vi får ingen kontakt med henne" Jeg trodde selv at jeg svarte dem og sa at neida, jeg er her, jeg bare hviler for det er så vondt, -men jeg hadde visst ikke sagt et pipp
Jeg hørte at de sa de ville sette en sprøyte, så jeg ventet på den. Da det hadde gått et par minutter og jeg fortsatt ventet, hørte jeg igjen at de snakket: " Nei, hun responderer ikke, hun har ikke blunket engang, så jeg setter en sprøyte til" Jeg hadde ikke kjent at jeg fikk noe sprøyte. DA var jeg hundre prosent sikker på at jeg hadde sagt at det ikke var nødvendig, for jeg ville ikke ha sprøyte
-Jeg føler meg mye bedre alt og jeg skal snart sette meg opp.. *Men alt dette foregikk bare inni hodet mitt*
Med ett våknet jeg liksom og jeg så opp på henne og husker jeg sa: Ååååhhhh!! Tuuusen takk
Du er en eeeengel
og hadde forlangt en klem av smerteklinikk-sykepleier
-Hun var heldigvis vant til slike reaksjoner
( Dette var første gangen da jeg fikk spinalbedøvelse)
Andre gangen var ikke ulik, men da medisinerte de meg før jeg ramlet helt ut av meg selv, så det gikk i grunnen bedre da. Dette var på et annet valgt sykehus.
Jeg brukte morfinpreparater i 8 dager etter den operasjonen og noen dager til på Paralgin forte, for å "trappe ned litt" og da det var gått to uker, var jeg relativt god igjen og kunne reise meg fra sengen selv, uten smertelindring. Da var jeg bare ganske øm og mør, men ingenting i nærheten av hva jeg opplevde den første tiden etter KS.
Nå er det langt i fra alle som opplever KS slik. Noen gjør det dog. Jeg skrev ikke dette svaret for å skremme deg, ikke for å gjøre deg betenkt engang. Jeg skriver dette svaret kun fordi det skjer noen, at det kan skje hvem som helst selv om det ikke skjer så mange, -og for å fortelle at nå venter jeg på KS nr. 3, Så jeg er nok ikke skremt vettløs heller
Smerten er en ærlig smerte, man vet grunnen, og man kan få hjelp og den vil gå over! Det rare med KS er vel som ved vanlig fødsel, vi glemmer det, siden det er verdt det
med Caaarina.
05
Er så spennende!!!!!
Lillebror - 12 
Linjærmodus
