Gå tilbake   SnartMamma - Møteplassen > Klubber > Foreldregrupper > Vi som har mistet
Svar
 
Diskusjonsverktøy Visningsmodus
Gammel 26-08-2006, 16:47   #41
sannesol
Medlem
 
Medlem siden: Mar 2005
Sted: Sunnmøre
Meldinger: 184
sannesol har en strålende fremtid.sannesol har en strålende fremtid.sannesol har en strålende fremtid.sannesol har en strålende fremtid.sannesol har en strålende fremtid.sannesol har en strålende fremtid.sannesol har en strålende fremtid.sannesol har en strålende fremtid.sannesol har en strålende fremtid.sannesol har en strålende fremtid.sannesol har en strålende fremtid.
Sv: Presentasjonsrunde

Hele historien vår ligger på www.lisjegolletjohanna.piczo.com
__________________




mamma til engle J.(f/d 05) og lisje I.J.(06)
sannesol er logget av   Svar med sitat
Gammel 29-11-2006, 20:27   #42
Eia78
Supermedlem
 
Eia78 sin avatar
 
Medlem siden: Mar 2006
Sted: Trøndelag
Meldinger: 781
Eia78 har et ubeskrivelig bra rykte.Eia78 har et ubeskrivelig bra rykte.Eia78 har et ubeskrivelig bra rykte.Eia78 har et ubeskrivelig bra rykte.Eia78 har et ubeskrivelig bra rykte.Eia78 har et ubeskrivelig bra rykte.Eia78 har et ubeskrivelig bra rykte.Eia78 har et ubeskrivelig bra rykte.Eia78 har et ubeskrivelig bra rykte.Eia78 har et ubeskrivelig bra rykte.Eia78 har et ubeskrivelig bra rykte.
Sv: Presentasjonsrunde

-----
__________________
Nydelige Storesøster f/d 2006 i sv.uke 42
Herlige Lillesøster f 2008
Fineste Lillebror kom til verden på termindato 18.08.10. 3850 g og 49 cm.
med Gullit, Carina82 og Fragaria.

Sist endret av Eia78; 13-03-2007 kl 16:57.
Eia78 er logget av   Svar med sitat
Gammel 23-02-2007, 00:06   #43
piami
Gjest
 
Meldinger: n/a
lei_seg Sv: Presentasjonsrunde

hei
jeg kaller meg altså piami og er snart 19 år, jeg bor i hammerfest hvor jeg også møtte kjæresten min..
min historie startet i april 2006, da jeg ble gravid for første gang med min daværende kjæreste, jeg var utroli redd for å fortelle han om at jeg var gravid, å egentlig så visste jeg det ikke helt selv heller.. jeg hadde det på følelsen, men tok en test og den var negativ... siden dette skjedde så tenkte jeg ikke mye mer på det, før jeg begynte å merke de kjente symptomene med ømme bryster osv...
jeg sa aldri noe til noen den gang siden jeg bare var 17 og ikke visste hva mine foreldre og andre ville tro.. jeg ble sittende aleine med min lille hemmelighet, men da det gikk galt ble det tungt, kom meg ikke ut av sengen på 14 dager og skolen gikk ikke så bra.. jeg snakket aldri til noen om det annet enn legen som fortalte meg at jeg mest sannsynlig hadde spontanabortert.. jeg var utrøstelig.. først i august/september var jeg istand til å fortelle noen om det.. hadde på den tiden og møtt min nåværende kjæreste.. på dagen 4 måneder etter at vi ble sammen kunne jeg fortelle han at jeg var gravid (igjen).. vi brukte mye tid sammen på å finne ut hva vi skulle gjøre, pga alderen vår og fordi det var veldig tidlig i forholdet.. etter mange lange samtaler ble vi tilslutt enige om å beholde barnet.. gleden var stor både for oss og familie. vi ble nødt til å fortelle om det pga jobben hans og med tanke på at han skulle reise til japan noen dager senere.. han reiste 6/2-07 og ni dager senere var det over!!
sitter nå hos hans familie og sørger over nok ett mistet barn, lille babyen vår ville ikke lengre.. må si det har vært verre nå enn sist, men takket være god støtte fra familie å venner så har det gått greit...
vi har nå blitt enige om å vente en stund før vi prøver igjen, noe som på en måte gjør ting ennå verre, men er en liten lettelse og, for er kjempe redd for å miste nok en gang

det var min historie, ble langt.. sorry for det

15/2-07 døde lille babyen vår
  Svar med sitat
Gammel 22-06-2007, 21:30   #44
Mammatil1-snart2
Gjest
 
Meldinger: n/a
lei_seg Jeg mistet også min lille baby

Det var i 2000. Begynner å bli noen år siden.....
Var til ordinær ultralyd i uke 19 . Til da hadde alt virket ok og normalt, til og med kjent de første sparkene.
Men på ul fikk jeg den tunge beskjeden - guttebabyen kom aldri til å få leve. De hadde oppdaget en sjelden kromosomfeil. Ble tilbudt å få reise til utredning på St.Olavs i Trondheim på Nasjonalt senter for fostermedisin.

I Trondheim møtte jeg 2 leger og 1 jordmor som var med meg hele tiden. Undersøkelsene viste at SUS hadde rett. Diagnosen gutten min fikk var: alobar holoprosencephalon. Dette er vedlig sjeldent og derfor vet de svært lite om dette og hvorfor den inntreffer. Spesielt sjeldent var det i mitt tilfelle siden jeg var bare 23 år. Dette er en kromosomfeil som rammer hjernen spesielt, hvor hjerneinndelingen ikke finnes - slik at hjernen vokser sammen. I tillegg har de som regel en leppe- ganespalte.

De satte igang fødselen i Trondheim siden de skulle obdusere ham der (jeg godtok det slik at de en dag kan gi svar). Fødselen varte i 10 timer. Fikk det jeg ønsket av smertestillende. Kl 22 den 05 august 2000 ble gutten min, Thomas, født. Legene sa at siden han var så liten ville han ikke overleve selve fødselen. Jeg kjente på hjertet hans med en gang han ble født - det slo. Sjekket mange ganger - etter 10 min slo hjertet hans ikke mer. I de 10 minuttene hørte jeg lyder fra munnen hans, som om han prøvde å puste - og gjett om jeg gråt. Så fortvilende at ingen kunne hjelpe ham!

Vi begravde ham 1 uke senere og jeg besøker graven jevnlig. Hjelper i sorgprosessen.
- Mamma glemmer aldri lille skatt -
  Svar med sitat
Gammel 02-07-2007, 21:32   #45
englegutt
Gjest
 
Meldinger: n/a
Sv: Presentasjonsrunde

Hei....

Det hele begynte høsten 2003, vi hadde ikke vært sammen så fryktelig lenge, men følte vi ville prøve å få et barn. Og vi begge viste jo at det kunne ta litt tid. Jeg hadde vært uten p-piller i 14 dager så var jeg gravid, og det var en så utrolig stor glede. Tenkte faktisk aldri tanken på at jeg kunne miste eller noe.

Så kom vi til begynnelsen av juli, hvor jeg var på den siste ultralyden og fikk beskjed om at jeg hadde for lite fostervann så jeg kom til å bli lagt inn dagen etterpå. Så skulle gutten min gjennom en stresstest for å se om han taklet å gå gjennom en vanlig fødsel. Og ut i fra testen så skulle han klare det, så jeg fikk gelekur, med beskjed om at jeg måtte ikke regne med at det kom til å skje noe på noen dager enda. Men halv tolv om natta gikk vannet og de kom inn å lyttet på han og alt så greit ut, helt til jeg fikk min neste rie, da sank hjerteslagene hans drastisk. Og jeg spurte om jeg skulle kontakte samboeren min, så han var der i løpet av en halv time. Hjerteslagene sank bare mer og mer og til slutt fikk jeg beskjed om at det ble keisersnitt. Alt gikk greit der og vi kom hjem etter en uke.

Så var vi på kontroll i begynnelsen av desember og han var så slapp, klarte ikke holde hodet eller noe. Heldigvis var det en turnuslege på jobb den dagen og hun turte ikke annet enn å henvise oss til sykehuset for nærmere sjekk. vi fikk innkallelse dit en uke etterpå og det ble tatt masse prøver, fikk så beskjed om at vi var heldige hvis han i det hele tatt kom til å overleve, en uke etter det fikk vi vite diagnosen, det var spinal muskelatrofi type 1, en veldig alvorlig og sjelden sykdom som det ikke er noe å gjøre med, og som han kunne levd med til han var to år, med en masse apparater som hjelp. Vi var frem og tilbake på både rikshospitalet og ullevål samtidig som vi hele tiden hadde åpen retur til skien.

Så kom påsken og alt så ut tilå gå greit og han var på tur først hos farfar og mimmi, så hos bestefar og så hos mormor og bestis, han kosa seg ordentlig. Mamma ringte meg 1. påskedag og sa han var så rar og lurte på om jeg ikke kunne komme og se på han, det var så vondt for han kjente meg ikke igjen i det hele tatt. Jeg ringte sykehuset og vi fik beskjed om å bare komme rett opp, han tok en masse prøver og de fant ut at han hadde fått lungebetennelse, noe som absolutt ikke var bra for han i det hele tatt, for den lille kroppen hans var ikke sterk nok til å takle det. Vi våket over han i to døgn føre han ikke orket mer, så 29 mars 2005 døde den lille solstrålen min, den dagen jeg ble 24 år. Klarer ikke beskrive de følelesene som gikk i meg da jeg holdt gutten min når han trakk pusten sin den siste gangen og aldri slapp den ut igjen........
  Svar med sitat
Gammel 03-08-2007, 21:59   #46
Puselus
Gjest
 
Meldinger: n/a
Sv: Presentasjonsrunde

Har klippet ut og limt litt her fra utdrag i min tidligere termin klubb februarklubben 2007.
2 januar 2007 skulle bli en glad og fantastisk dag, men ble istedet den tristeste og verste dagen i vårt liv. Jeg var da 34+1, og hadde ikke mer fostervann og det ble derfor Ks. Jeg hadde også blitt advart om at det kansje kunne være noen nyreproblemer fordi legene på SUS fortalte meg at de blodtrykksmedisinene jeg gikk på burde jeg ikke ha gått på i svangerskapet mitt.

Det startet bra, Ks gikk bra og Leonard gråt litt da han kom ut. Vi tok det og det at han tisset som et godt tegn.

Jeg ble flyttet ned på overvåkiningen og trodde igrunn at dette skulle gå bra.

Vi fikk etterhvert beskjed om at det ikke var så bra med ham som vi trodde. Lungene hans hadde kolapset og de måtte sette ham på respirator. Det viste seg også at nyrene var heller ikke slik de skulle. Og platene som danner hodeskallen viste seg også å være underutviklet. Dette var visst alle tegn på at jeg hadde brukt den medisinen jeg brukte.

Lille Leonard kjempet så godt han kunne, men han klarte ikke å ta opp den oksygenen han trengte, tilslutt sa barnelegen at det beste for ham var å få dø.
Da klokken var rett over 23.30 koblet de ham fra maskinene og jeg fikk holde ham i armene mine, hvor han døde stille og fredelig inn....
Det var utrolig trist og tragisk, men vi er begge utrolig glad for at han fikk dø sånn og ikke mens han var koblet opp mot maskinene. Vi velger å tro at han visste at han var sammen med mammaen og pappaen sin og at vi var/er veldig glad i ham....

Dette er utrolig tøft og vanskelig, siden legene og obduskjonen har bekreftet at dette er menneskelig svikt. Jeg skulle aldri gått på de medisinene mens jeg var gravid.
Jeg spurte legen min både før og etter at jeg ble gravid om jeg skulle gå på disse og hun mente at det skulle jeg.
Jeg er nå blitt fortalt at det står i felleskatalogen at gravide skal IKKE gå på disse.

Vi har bestemt oss for å gå til søksmål med dette. Ikke det at vi kan få vår kjære lille Leonard tilbake, men kansje vi kan hindre at andre opplever det samme. Og fordi vi syns det må bli konsekvenser for legen, for hvis du setter det på spissen har hun faktisk tatt livet av vår sønn.....
Obduksjonen viser at han ikke hadde noen som helst mulighet til å overleve.

Vi har fått medhold fra Statenshelsetilsyn og legen har fått en advarsel, noe vi syns er lite. Vi har også gått til søksmål mot min tidligere lege, vi går å venter på hennes respons. Om hun velger å betale eller om det blir rettsak.
Det var min historie...
  Svar med sitat
Gammel 06-09-2007, 13:02   #47
sKYTTEN 71
Medlem
 
Medlem siden: Jan 2006
Meldinger: 284
sKYTTEN 71 er som en lysfontene.sKYTTEN 71 er som en lysfontene.sKYTTEN 71 er som en lysfontene.sKYTTEN 71 er som en lysfontene.sKYTTEN 71 er som en lysfontene.
Sv: Presentasjonsrunde

OJ OJ,sitter her og leser alle innleggene deres og gråter over noen forferdelige skjebner,det er bare så ufattelig trist.
Selv har jeg aldri mistet,men vært innlagt lenge i begge svangerskap med en prematurfødsel og en fullgått,jeg har hatt en voldsom redsel for å oppleve nettopp det dere her inne har vært gjennom,å lese innleggene gir meg en voldsom takknemlighet for å ha fått to friske levende barn.

Ønsker dere alt det beste i livet og takk for at dere deler dette med oss her ute,det minner om at man ikke kan ta alt for gitt.
sKYTTEN 71 er logget av   Svar med sitat
Gammel 22-06-2008, 23:27   #48
Theresemor
Gjest
 
Meldinger: n/a
rørt Sv: Presentasjonsrunde

Jeg heter Therese og er 23 år. Har en fantastisk samboer som jeg har vært sammen med i 1,5 år. Vi prøvde i 7 mnd før jeg ble gravid. Lykkelige omstendigheter helt til en UL i uke 7 (hadde litt rosa på papiret) På Ul så hun ikke annet enn en "plommesekk" Men hun ville ikke gi meg noe bestemt beskjed så vi fant ut at jeg skulle ta en HCG prøve. Kunne jo være jeg var mye tidligere på vei. Hcg steg! Men ikke så mye det skulle. Var på enda en UL hvor de så foster anlegg, men ingen hjerteaksjon. Vi syns det hele så positivt ut da fosteret hadde vokst siden sist. og antok at jeg var mye tidligere på vei og bestemte ny UL dato om to uker. Dagen før UL fikk jeg voldsomme smerter. Som til slutt gikk over til blødninger.
5 min etter jeg kom opp på sykehuset var jeg grønn i ansiktet og hadde "press veer". Reiste meg for å gå på do. Husker ikke veien til toalettet, men husker noe som bare datt ut av meg. Da jeg kom på toalettet va buksen min, skoene mine sokkene mine og alt NEDSØLT av blod! Det rant og rant. Kjente at jeg kom til å besvime. og fikk dratt i nødsnor på doen. Kom to leger og bar meg rett opp til en utskrapning for å stanse blødningene. Mistet mye blod og var kjempe blodfattig. Men nå er kroppen min bedre. dette er 7 dager siden idag, og imorgen skal jeg tilbake i full jobb. Gruer meg!!
Skal vente til jeg får mensen igjen for så å prøve på nytt.

Har mistet 2 ganger før også, men da var omstendighetene så annerledes. Gikk på spiral den ene gangen og tok angrepille og p pille den andre gangen. Stresset masse og hadde en FORFERDELIG kjæreste!! Så jeg velger å tro at det hadde noe med saken å gjøre!

Neste gang SKAL den sitte!!!
  Svar med sitat
Gammel 31-03-2012, 12:57   #49
VilBliMor
Juniormedlem
 
Medlem siden: Jan 2010
Sted: Akershus
Meldinger: 9
VilBliMor er en kommende stjerne på ryktebørsen.
Sv: Presentasjonsrunde

Hei.
Godt med et slikt forum. Her er jeg, 31 år og gravid for sjette gang etter fem MA/SA, fire av dem døde tidlig rundt uke 5-6 og en gang så vi hjerteslag, men fosteret døde rundt uke ni. Jeg og mannen min har prøvd i 3,5 år nå og den psykiske påkjenningen er enorm når man går gjennom så mange skuffelser uten resultat, føler at legene ikke tar oss på alvor osv. osv.
Endelig det siste halvåret har vi fått en lege på en privat klinikk som jeg føler har virkelig tatt tak i situasjonen vår og virkelig sett oss som mennesker. Frem til dette har vi virkelig sett og opplevd helsevesenet på sitt verste føler jeg - dessverre. Men nå har vi fått tett oppfølging, jeg har fått albyl-e og fragmin pga. leidenmutasjon, jeg har fått lavdose levaxin mot litt varierende stoffskifteverdier, jeg fikk den laveste dosen Gonal-f sprøyter frem mot eggløsningssprøyte og Ovitrelle rett i forkant av eggløsningen. Jeg går også på Cyclogest i stedet for Crinone (som jeg hatet å bruke!) og tar progesteron fra rett etter eggløsning i stedet for etter positiv graviditetstest.
Nå nærmer jeg meg slutten av uke 6, og vi så et bittelite hjerte slå for 3 dager siden. Nervene er i høyspenn, det er ikke en lett situasjon å være i selv når man får forholdsvis gode nyheter!
Krysser fingrene for både meg selv og alle andre i min situasjon
__________________
Har 5 MA bak meg, er nå gravid for sjette gang, er veldig spent men endelig ser alt ut til å gå bra!

MA i uke 7 (juli 2009), MA uke 5 (januar 2010), MA i uke 11 (august 2010), MA i uke 8 (januar 2011), MA i uke 6 (august 2011)


VilBliMor er logget av   Svar med sitat
Gammel 02-10-2012, 11:54   #50
Morild
Medlem
 
Morild sin avatar
 
Medlem siden: Jan 2012
Meldinger: 315
Morild har en strålende fremtid.Morild har en strålende fremtid.Morild har en strålende fremtid.Morild har en strålende fremtid.Morild har en strålende fremtid.Morild har en strålende fremtid.Morild har en strålende fremtid.Morild har en strålende fremtid.Morild har en strålende fremtid.Morild har en strålende fremtid.Morild har en strålende fremtid.
Sv: Presentasjonsrunde

Jeg er medlem av englesiden, men har behov for å skrive fra meg hvor det måtte være.

Blir 39 om halvannen måned, har ei jente på 7. Eiril skulle bli min samboers og mitt første barn og dato for planlagt KS var 21. september.

3. August i uke 32+1 døde hun i magen min, og jeg fødte henne 6. august. 2460 gram, 44 cm lang - helt perfekt.

Dødsårsaken er vene til navlesnoren som sprakk som følge av blodpropp i morkaka. Jeg har i etterkant fått påvist at jeg har lupus antikoagulant i blodet, noe som sannsynligvis er grunnen til blodproppen.

Vi sørger fælt om dagen samtidig som vi er prøvere. Har bare tida av veien.
Morild er logget av   Svar med sitat
Svar


Aktive lesere akkurat nå: 1 (0 medlemmer og 1 gjester)
 
Diskusjonsverktøy
Visningsmodus

Regler for innlegg
Du kan ikke starte nye diskusjoner
Du kan ikke svare på meldinger/diskusjoner
Du kan ikke laste opp vedlegg
Du kan ikke redigere meldingene dine

BB-kode er
Smilier er
[IMG] kode er
HTML kode er Av
Forumnavigering


Alle tider vises som GMT +2. Klokka er nå 23:30.




Powered by vBulletin® Version 3.7.3
Copyright ©2000 - 2018, Jelsoft Enterprises Ltd.
Alt innhold ©2000-2013 SnartMamma.com